– Jeg snakker med kompiser i konsulentselskap, og de har så mye sosialt med jobben, med jevngamle kollegaer. Det virker kjempegøy.
Christian Volden (30) er kapellan i Nordberg menighet, og er yngst på jobben.
– Jeg føler meg som en veldig ung prest. Det fungerer fint kollegialt, men mange av dem kunne vært foreldrene mine og eldre enn det.
Han er glad for å kunne lene seg på prester med mer erfaring enn ham selv, men merker at kollegaene er i annen livssituasjon. Som eksempel trekker han fram at de har barn og barnebarn. Det har ikke han ennå.
Vårt Land har fått innsyn i Den norske kirkes statistikk over aldersfordelingen i presteskapet per 31. desember 2023. Det viser følgende:
- 60 prosent av prestene er over 50 år.
- 19 prosent av prestene er under 40 år.
- Alle bispedømmer i landet utenom Oslo har flere prester over 60 år enn under 40.
- Ikke et eneste bispedømme har flere prester under 40 enn over 50.
Dette står i kontrast til andre yrker med fem års utdanning eller mer. Det kommer fram av Statistisk Sentralbyrå sin statistikk over aldersfordeling hos allmennpraktiserende leger, legespesialister, jurister og advokater og psykologer.
Hos alle disse yrkene, med unntak av legespesialistene, er over halvparten av de ansatte under 40 år gamle. I DNK utgjør altså den samme gruppen kun 19 prosent.
«Oj, du var ung!»
Også Christine Josephine Slettbakken (29) er yngst på jobben. Hun savner også noen på sin egen alder og det sosiale miljøet som hører med.
– Det er ikke så mye sånn at vi kan møtes etter jobb og ta en pils for å debriefe en lang dag, for eksempel. Det savner jeg.
Men det er ikke mangelen på øl som gjør at Slettbakken føler seg yngst. Det gjør hun når hun skal holde begravelser og møter familien for første gang.
– Når jeg banker på døren og de åpner de opp så kan de si «Oi, du var ung!».
Hun understreker at hun har mye erfaring og vet hvordan man skal holde begravelse.
Bekymret for kirkens framtid
Det er ikke bare lunsjsamtaler og andre små problemer som preger hverdagen for de to ungene prestene Vårt Land har snakket med. De er begge bekymret for folkekirkens framtid.
– Jeg er bekymret. På et tidspunkt må Den norske kirke tenke annerledes, sier Volden.
Han er tydelig på at kirken er helt avhengig av flere unge, og flere som bruker løsningen Prest under utdanning. Ordningen legger til rette for at teologistudenter kan jobbe som prest mens de utdanner seg.
– Hos oss er det ikke et problem at folk er over 60. Tvert imot.
— Jan Rune Fagermoen, Kirkerådet
Volden trekker også fram at det er viktig med mangfold i staben man blir møtt av, når man går inn i en kirke. Volden ramser opp alder, kjønn og etnisitet som viktige faktorer å ta hensyn til. Han synes det er viktig at man møter noen som ligner seg selv.
– Vi er avhengige av unge prester, det merker jeg også i min menighet.
Han mener han kan ha en annen og tettere forståelse av konfirmantenes hverdag enn en prest i 50- eller 60-årene.
Han peker dessuten på rekrutteringskrisen i Den norske kirke (DNK).
– Det går ikke opp sånn det er nå, med mindre alle jobbe til de stuper. Men det er likevel å utsette et problem.
Han fortsetter:
– Vi må få inn nye prester eller omstrukturere.
Også Slettbakken beskriver en hverdag der det allerede er for mye å gjøre.
– Det er veldig mange arbeidsoppgaver man skal rekke i løpet av åtte timer, som som regel ofte blir ti, sier hun.
Tips og triks
Samtidig legger hverken Volden eller Slettbakken skjul på at eldre prester kommer med verdifull erfaring og rutine.
– De kommer med små tips her og der, og er stødige på hva som er lov og ikke, sier Volden.
Også Slettbakken synes eldre prester er positivt.
– Hvis jeg får en case med noe jeg er usikker på hvordan jeg skal håndtere, så har de som regel alltid vært borti noe lignende selv.
Samtidig er også hun opptatt av det at det ville vært fint med ansatte på egen alder.
– Jeg har jo ikke prestekollegaer på min alder, det har jeg aldri hatt.
Pensjonistene får hjulene til å gå rundt
– Hos oss er det ikke et problem at folk er over 60. Tvert imot.
Jan Rune Fagermoen er avdelingsdirektør ved avdeling for administrasjon i Kirkerådet, og tydelig på at de over 60 gjør en svært viktig jobb for Den norske kirke.
Ved inngangen til 2024 var det 40 pensjonister i deltidsstillinger i DNK, og Fagermoen er tydelig på at de er viktige for driften.
– Vi må ta godt vare på de eldre, også etter at de blir pensjonister. Det er de som får hjulene til å gå rundt, og som bidrar til å opprettholde folkekirken.
Fagermoen mener det ikke er alderen som er det største problemet for DNK.
– Det er et mye større problem at det ikke er nok folk, enn alderen.
Han trekker også fram at kirken har dårlig råd, blant annet på grunn av økte pensjonskostnader.
– Vi blir nødt til å spare penger. Og vi må se på det med større alvor enn tidligere.
Han spår at bunnen i rekrutteringskrisen enda ikke er nådd, men at likevel er ved en metningspunkt.
– Vi har nådd en slags smertegrense nasjonalt på hva man får til, uten å gjøre noe med systemet.
Flere prestestudenter enn før
Fagermoen sier Kirkerådet hele tiden jobber med hvordan de skal øke rekrutteringen.
– Hva gjøres for å få flere unge prester inn i kirken?
– Vi må gjøre mer av det vi allerede gjør. Siste tilskudd på stammen av tiltak er Prest under utdanning, og det har vært vellykket.
Fagermoen legger til at det samtidig må satses på unge.
– For å få varig resultatforbedring må vi ha fokus på de yngste. Det gjør vi blant annet ved at vi kjører et rekrutteringsprogram, som stimulerer til at folk tar kirkeutdanninger.
Og det har fungert. I april skrev Vårt Land om søkerboom til profesjonsstudier i teologi.
Rettelse: Vårt Land skrev først om aldersfordelingen i soknene i landet. Dette stemmer ikke, og det riktige er bispedømmer. Feilen er nå rettet.
