Tidlig neste morgen kom han til tempelet igjen. Hele folkemengden samlet seg om ham, og han satte seg og begynte å undervise dem. Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd. De førte henne fram og sa: «Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. I loven har Moses påbudt oss å steine slike kvinner. Men hva sier du?» Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne få noe å anklage ham for.
Jesus bøyde seg ned og skrev på jorden med fingeren. Men da de fortsatte å spørre, rettet han seg opp og sa: «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.» Så bøyde han seg ned igjen og skrev på jorden. Da de hørte dette, gikk de bort, én etter én, de eldste først. Til slutt var Jesus alene igjen, og kvinnen sto foran ham. Da rettet han seg opp og spurte: «Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg?» Hun svarte: «Nei, Herre, ingen.» Da sa Jesus: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!»
Johannes 8,2–11
Tekstblikk: Bytt plass!
Ole Jakob Filtvedt, professor i Det nye testamente ved MF vitenskapelig høyskole
I teatersport, hvor improvisasjon er nøkkelen, finnes det en øvelse som heter «bytt plass». To skuespillere befinner seg i en scene som plutselig fryses. Da får de beskjed om å bytte plass, og begge skuespillere plasserer seg i den andres posisjon. Når skuespillet gjenopptas, utspilles resten av scenen i omvendte roller. Da tar ting ofte en ny retning. Som skuespiller blir man tvunget til å tolke scenen fra motsatt synsvinkel.
I denne prekenteksten er det som om Jesus gjør noe lignende som regissør. De som står med steiner i hendene, klare til å straffe kvinnen, tvinges til å seg selv i en ny rolle: ikke lenger som anklager, men som anklaget. Nå skal de ikke lenger ta stilling til kvinnens syndighet, men sin egen synd. De skal ikke felle en dom over henne, men over seg selv. Og da ser ting straks annerledes ut. Ingen er villige til å kaste den første steinen, dermed blir ingen steiner kastet. Når kvinnen skjønner at hun ikke lenger er anklaget, er det hennes tur til å få en ny rolleinstruks: Gå bort og synd ikke mer fra nå av! Et ideal som kanskje ville vekket gjenkjennelse hos dem som nå hadde latt steinene ligge. Ting er snudd på hodet. Alt tok en ny retning.
Når diskusjoner låses i forutsigbare spor, når rollene som offer, skurk og helt blir for entydige, når empati og nysgjerrighet må vike for skråsikker retthavenhet, kunne vi alle trengt en regissør som kunne rope «bytt plass» og tvunget oss til å se oss selv og hverandre på nye måter.
Som kristne er det faktisk nettopp det vi har. Evangeliets grunnfortelling handler nettopp om et overraskende rollebytte der alle ting snus på hodet. Vi tvinges til å improvisere når vi gis en rolle vi aldri kunne sett for oss. Scenen skifter nemlig fundamentalt karakter idet regissøren selv tar på seg den doble rollen som Gud og menneske, en rolle ingen av de andre skuespillerne kunne spille ut.
Prekenblikk: Jeg er ikke egentlig sånn
Lena Caroline Stordalen, prest og sjelesørger, Frogner menighet i Oslo.
«Jeg er egentlig ikke sånn.» Mange av oss har brukt denne setningen i løpet av livet. Hvor sann er den? Kunne vi heller sagt «det jeg nå har gjort, er ikke i samsvar med mine verdier»?
I Marie Auberts roman med samme tittel, møter vi mennesker som tenker at de ikke er «sånn», blant annet en mann som er utro, en far og bestefar som ikke strekker til, og en tenåring som ikke vil framstå som upopulær og klengete.
Hva handler det om, behovet for å ytre at vi «egentlig» ikke er «sånn»? Skam?
Det er som om vi kan høre dem si «vi er ikke sånn», de som kommer til Jesus med en kvinne grepet i ekteskapsbrudd. Det går ikke som de hadde tenkt. De er visst kanskje litt «sånn», de også? Altså: mennesker med evne til å handle på måter som skader dem selv og andre, som går på tvers av egne verdier.
Jeg skulle ønske teksten endte annerledes, og at kvinnen ble tatt inn i fellesskapet.
Geir Jordet er professor på Norges idrettshøgskole. I sin nye bok, Pressure. Lessons from the Psychology of the Penalty Shootout, skriver han om hvordan det skaper trygghet i fotballaget når medspillere løper i møte den som har bommet på et straffespark, i stedet for å la henne/ham gå de 50 meterne tilbake til laget alene.
I et samfunn hvor frontene blir steilere, hvor vi ikke tåler særlig godt at noen har tråkket feil, eller har har andre meninger enn oss, så kunne vi kanskje øve mer på dette? Møte hverandre. Tåle at vi alle er litt «sånn».
Jeg er både synder og rettferdig. Gud kommer meg i møte.
[ Forrige ukes lillesøndag: Å ville sitte fremst ]
---
Bibelbetraktninger
- Hver onsdag får du bibelbetraktninger for helga. De er skrevet ut fra søndagens tekster, hentet fra tekstrekkene som blant annet Den norske kirke bruker. Iblant er den gammeltestamentlige teksten i fokus.
- Tekstblikket gir fagkunnskap om bibelteksten, og er skrevet av en bibelviter. Prekenblikket angir noen punkter til inspirasjon for forkynnelse over teksten.
- Våre skribenter er: Ellen Aasland Reinertsen, Hans Johan Sagrusten, Hilde Brekke Møller, Marianne Bjelland Kartzow, Håkon Sunde Pedersen, Ole Jakob Filtvedt, Karl Olav Sandnes, Ingunn Aadland, Ingrid Brækken Melve, Lena Stordalen og Åste Dokka.
---
