- Svekket tro på at livet har to utganger.
- Mer rom for tvil.
Dette er to trekk som religionsforsker Ida Marie Høeg trekker fram når vi snakker om hvordan eldres tro har endret seg.
– Vi har sett at den eldre generasjonen, de som er bekjennende kristne og er religiøst aktive, er mer liberale i sin holdning til himmel og helvete. Vi ser også at gruppen uttrykker større tvil enn tidligere, og dette er det rom for i de kristne fellesskapene. Det samme sosiale presset for å tro riktig er mindre. Noen vil da si at sekulariseringen også slår inn i denne gruppa, sier Ida Marie Høeg.
Stort sett blir man ikke mer religiøs med alderen. Det er en myte. Overbevisningen man fikk som ung holder de fleste fast på livet ut. Det betyr ikke at man ikke endrer seg, poengterer Høeg, men hovedtendensen er at man er stabil i sin tro eller sitt livssyn.
Det samme sosiale presset for å tro riktig er mindre
— Ida Marie Høeg, forsker
En faktor som likevel kan påvirke eldres tro er barna. Har barna en mer liberal trosholdning, påvirkes foreldrene til å bli mer liberale. Dette kan skje for voksne, men også for aldrende, peker Høeg på:
– Er barnas holdning konservativ, er det med på å fastholde foreldrenes religiøse posisjon.
Dette er egentlig ikke noe nytt, peker hun på, men når samfunnet går i en mer liberal verdiretning, skjer det også i det kristne livet.
Eldre mindre trofaste i menigheten
Hvordan eldre praktiserer sin tro har også endret seg, ifølge Ida Marie Høeg som er professor ved Universitetet i Agder (UiA). De eldre er her pensjonistene.
– Tidigere var eldre mer trofaste til det religiøse livet. Man hadde rutiner og gikk på møter og gudstjenester jevnt og trutt.
Nå er alderdommen annerledes: Eldre lever lengre og er friskere enn tidligere. Samtidig er også eldre preget av individualiseringen i samfunnet, forklarer Høeg:
– Mange pensjonister lever et aktivt liv. Det har ikke vært bare til det gode for organisert, kristent liv. Det konkurrerer med andre fritidstilbud, og pensjonistene er ikke like trofaste som frivillige, konstaterer Høeg.
Resultat: Menigheter får ikke fordeler av eldrebølgen.
Mindre sosialt press
Dette skyldes individualiseringen i samfunnet, forklarer Ida Marie Høeg. Det er ikke lengre et sosialt press fra de som har samme tro og overbevisning om å være like trofaste i menighetslivet. Eldre prioriterer det gode liv, og mange har økonomi til. Det innebærer blant annet tid på hytta, eller reiser i inn- og utland.
– Vi vet også at kvinner som kan se tilbake på et langt yrkesaktivt liv, bidrar til denne endringen. Mens deres hjemmeværende formødre var aktive i menighetspleien og søndagsskolen, er ikke moderne kvinner like aktive i menigheten gjennom livet. Derfor er de også mindre engasjert som pensjonister enn mor.
Opptatt av eksistensielle spørsmål
– Hvordan virker det inn på troen at man nærmer seg livets slutt?
– For dem som har en religiøs tro kan eksistensielle spørsmål bli viktigere, og de jobber mer med disse spørsmålene. Deres erfaringer gjennom livet gjør at religion på en eller annen måte gir mening i livet. Mange andre eldre uten erfaring med religion fra barne- og ungdomsårene søker også svar, men de blir som oftest ikke mer søkende eller religiøst interessert på sine eldre dager.
