Legenden sier at vikingkongen Olav Tryggvason kom over levningene etter Sankt Sunniva på øya Selja i Vestland, og reiste Sunnivakirken der. Dette skal ha vært i år 966.
Men rådende forskning har ment at kirkeruinen stammet fra 1068, en stund etter at Trygvason døde i omtrent år 999.
Ny forskning viser derimot at legenden likevel kan være sann, og at kirkeruinene faktisk kan være fra år 966.
Det var Fjordenes Tidende som omtalte saken først. Siden har også NRK skrevet om den nye forskningen.
– Det er som om ruinene har våknet og rister støvet av seg.
— Ragnhild Aadland Høen
Stor og økende interesse for Selja
Ragnhild Helena Aadland Høen er styreleder i foreningen Venner av Selja kloster. Hun beskriver en stor økning i interessen for å dra til Selja.
– De siste årene har det våknet skikkelig opp.
Hun beskriver det som en oppvåkning.
– Det er som om ruinene har våknet og rister støvet av seg.
Ifølge Høen har det skjedd mye i løpet av de siste ti årene. Nå er det flere katolikker som feirer seljumannamessa enn lutherske kristne.
Seljumannamessen er ifølge seljakloster.no en av de eldste kristne merkedagene, og markerer da Sankt Sunniva og hennes følgesvenner omkom på Selja. Seljumannamesse er blant merkedagene som er nevnt i kristenretten fra 1024, og det skal derfor feires 1000 års-jubileum for messen mellom 5. og 8. juli.
---
Øya Selja
- Øya Selja knyttes til kristningen av Norge og legenden om Sankta Sunniva og seljumennene, som skal ha blitt drept her på 900-tallet.
- Legenden forteller også at Sunniva ble funnet igjen like hel i en hule i øya av selveste Olav Tryggvason. Hun ble utropt til landets første helgen, og helt siden middelalderen har man feiret seljumannamessa til minne om Sunniva og seljumennene.
- Minnedagen blir markert både helgen i forveien og på selve dagen, i form av gudstjenester, konserter, omvisninger og foredrag.
---
Engelsk grunnmur
Arkeolog ved Norsk institutt for kulturminneforskning (Niku), Regin Meyer, har jobbet med å tidfeste når kirka ble bygget.
I en artikkel om arbeidet skriver han at «hovedkonklusjonen er at denne bygningsfasen må være eldre enn skipet og den samtidige Kristkirken på sletta.»
Det er blant annet fordi Meyer mener det er sannsynlig at «håndverksmessig kompetanse har blitt hentet av byggherren fra den andre siden av Nordsjøen».
Fortsatt usikker datering
Til NRK sier Visa Aleksis Ommonen, professor ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap i Bergen at dateringen fortsatt bærer preg av usikkerhet. Han er tydelig på at Selja er blant de viktigste stedene for norsk kristendom, og at forskningen har vært svært detaljert.
– Det viser sikkert at det har stått en tidligere kirke på stedet før bispesetet ble etablert på Selja.
Likevel er det vanskelig å datere nøyaktig når kirka ble bygget.
– Dateringen av denne bygningen er fremdeles preget av usikkerhet. Det viser også at det fremdeles er mye å forske på når det gjelder Selja.
