I takt med at Norge har blitt et flerreligiøst samfunn, har prester i Den norske kirke i økende grad blitt utfordret på hvilke religiøse uttrykk det kan åpnes for i kirkebygg og kirkelige seremonier.
– Jeg har hatt vigsler mellom en kristen og en muslim, hvor jeg har tillatt lesing fra Koranen. Jeg har også hatt begravelser med innslag av nyreligiøsitet, der noen har sittet i lotusstilling i midtgangen, og holdt krystaller i hendene. Jeg har forrettet dåpsgudstjenester ute i naturen der jeg har velsignet naturen og fjorden som dåpsvannet er hentet fra.
Det sier Silje Trym Mathiassen, som er prest i Den norske kike og for tiden tilknyttet Institutt for kultur- og språkvitenskap ved Universitetet i Stavanger.
– Jeg synes ikke det er problematisk. Men jeg vet at andre kan mene det.
Veileder fra biskopene
Mye er fortsatt uklart om hvordan det vil gå for seg når Märtha Louise får sin Durek Verrett i Geiranger 31. august i år.
Den norske kirke har tidligere nektet å opplyse Vårt Land om kirken i Geiranger er utleid denne dagen. Både Silje Trym Mathiassen og sokneprest i Geiranger Barbro Elin Thomassen har fortalt Vårt Land at de ikke skal forrette vigselen. Vårt Land har spurt Margit Lovise Holte, som er sokneprest i Ulsteinvik og en venninne av Märtha Louise, om det er hun som skal forrette vielsen. Hun har svart at hun ikke har noen kommentar til saken.
Det som er klart, er at det er to tydelig spirituelle mennesker fra ulike religiøse bakgrunner skal smis i hymens lenker. Og om det blir kirkelig vielse i Geiranger kirke, slik mye tyder på, så kan det bety at et veiledningsdokument fra 2016 blir mer aktuelt enn noen gang. Dokumentet Religionsmøtet ved kirkelige handlinger understreker at liturgiens faste ledd ikke kan endres på, noe som for eksempel betyr at bibeltekster ikke kan byttes ut med andre tekster. Men det er åpning for at andre elementer kan komme i tillegg, såfremt disse tilfredsstiller tre kriterier:
- De må passe inn i kirkerommets karakter av å være et hellig hus, vigslet til Guds ære
- Respektere handlingenes gudstjenestelige preg
- Unngå å komme i konflikt med kirkens tro og bekjennelse
Veilederen fra Bispemøtet sier også at musikk, tekst og dans fra andre tradisjoner godt kan inkluderes i en kirkelig handling, men peker samtidig på at det kan være utfordrende om disse er tilknyttet en annen religiøs tradisjon. Særlig utfordrende kan det være med lesing fra Koranen. I de tilfeller hvor dette er aktuelt, oppfordrer veilederen til at lesingen gjøres som en del av prekenen, og ikke som et selvstendig ledd som kan oppfattes som en selvstendig del av gudstjenesten.
Silje Trym Mathiassen forteller at hun har forholdt seg til biskopenes retningslinjer, når hun har åpnet for å trekke inn elementer fra andre religioner i kirken.
– Retningslinjene sier ingenting om hvordan folk skal sitte og hva de kan holde i hendene. Dette handler mye om å imøtekomme det den enkelte synes er viktig. Og jeg ser ikke noe i eksemplene mine som strider mot det kirken står for.
Retningslinjene sier ingenting om hvordan folk skal sitte og hva de kan holde i hendene
— Silje Trym Mathiassen, prest i Den norske kirke
– Størst reaksjoner fra de som ikke var der
Mathiassen fikk kritikk da hun inviterte sin venn Märtha Louise og Durek Verrett til en samtale i St. Petrikirken i Stavanger. Reaksjonene den gang førte til at biskop Anne Lise Ådnøy satte ned foten, og samtalen ble i stedet flyttet til et hotell.
Når det gjelder å åpne for innslag fra andre religioner i kirkelige vielser, mener Mathiassen at de sterkeste reaksjonene ofte kommer fra folk som ikke har vært til stede.
– Det kan være utenforstående som får høre at det skal skje eller har skjedd en vielse med elementer fra andre religioner. Kanskje etter at noe har blitt delt i sosiale medier.
Ingeborg Midttømme: – Vokste fram etter 22. juli
Det var ønsket om å kunne møte mangfoldet i befolkningen på en god måte etter terrorangrepet 22. juli, som var bakgrunnen for at Bispemøtet utarbeidet veiledningen for religionsmøter ved kirkelige handlinger. Det forteller Ingeborg Midttømme, som er biskop i Møre og som var med på å vedta dokumentet den gangen.
– Mange med ulik bakgrunn ble rammet. Det var viktig å kunne romme alle sin sorg, romme forskjellige tradisjoner og møte alle med respekt, på en måte som ivaretok alle sin integritet. Vi fikk større bevissthet om at noen har forskjellige religiøsiteter innad i familien, og vi ønsket å lage en veileder som kunne bidra til trygghet der ute hvor livene leves.
De utfordringene veilederen adresserer, er ikke like presserende på Møre som i bispedømmer med større religiøst og kulturelt mangfold, tror Midttømme.
– Har du i forbindelse med prinsessebryllupet blitt bedt om veiledning om hva det er rom for i en kirkelig vielse?
– Jeg er ikke involvert i bryllupet i Geiranger i det hele tatt. Og det er biskopen normalt heller ikke.
Ser muligheter i retningslinjene
Silje Trym Mathiassen har opplevd at valg hun har tatt som prest har ført til at hun blir beskyldt for å bedrive synkretisme, altså religionsblanding. For eksempel når hun har åpnet for flerreligiøs bønn i kirkerommet. Til dette svarer hun:
– Religion finnes ikke som en isolert størrelse, men er en del av vår levende samtid. Religion har alltid vært noe som er integrert i kulturen og tiden vi lever i fordi religion er menneskelig fellesskap. Hvis vi prester ikke tar hensyn til mennesker som legger fram sine ønsker for kirkelige handlinger, og fremmer ønsker om å ha med noe fra sin religion, så forstår vi ikke vår rolle som ritualforvaltere.
– Vet du om det planlegges å trekke inn elementer fra andre religiøse tradisjoner i vielsen til Marthä Louise og Durek Verrett?
– Jeg vet, men jeg vil ikke si noe om det.
– Planlegges det noe som du tror vil skape debatt?
– Nei, det burde ikke skape debatt, men nesten alt Märtha gjør, fører jo ofte til debatt uansett.