Hvis regjeringen får det som de vil, vil antall medlemmer trossamfunn må ha for å få statsstøtte heves fra dagens 50 til 100 medlemmer. Det vil påvirke Pinsebevegelsen i Norge, hvor seksti prosent av menighetene i dag har under 100 medlemmer. Det gjelder omtrent 100 menigheter, opplyser Øystein Gjerme, leder i Pinsebevegelsen i Norge.
En av disse menighetene er Øyer pinsemenighet Tabernaklet.
– Vi ligger akkurat sånn i grenseland. På boka har vi 102 medlemmer, men noen er dobbeltregistrert. For statens anliggende kommer vi derfor til å havne under den nye grensa per i dag, forklarer forstander Niklas Slettevoll (35), som også er regionleder for Pinsebevegelsen i Innlandet.
Slettevolls menighet kan bli en av mange pinsemenigheter som nå må ta stilling til om de skal organisere seg med andre pinsemenigheter i det nasjonale trossamfunnet Pinsebevegelsen i Norge for å få statsstøtte.
Men en avgjørelse om å melde seg inn i et nasjonalt trossamfunn tas ikke lett på for alle, da ideen om selvstendige og lokalstyrte menigheter historisk står sterkt i pinsebevegelsen.
En løsning
Da dagens medlemskrav på 50 medlemmer ble vedtatt i 2020 førte det til at 58 pinsemenigheter meldte seg inn i det nasjonale trossamfunnet Pinsebevegelsen i Norge, som nå har 1600 medlemmer. Da regjeringen la fram sitt nye krav på 100 tidligere denne uka, sa Øystein Gjerme at han tror de fleste menighetene som er i faresonen nå vil melde seg inn.
– Vi har sammen med Statsforvalteren i Oslo gått opp en løype som gjør at vi tror de fleste menighetene som har pluss minus 100 medlemmer vil benytte seg av muligheten til å melde seg inn i det nasjonale trossamfunnet, sa Gjerme.
Slettevoll omtaler grepet med å melde seg inn i det nasjonale trossamfunnet som en løsning.
– En løsning dere vil benytte dere av?
– Det må vi ta stilling til i lederskapet, svarer forstanderen.
– Ikke en skremmende idé
En annen pinsemenighet som lever i grenseland med tanke på det nye antallskravet, er Blomsterdalen Sion i Bergen.
– Vi er rundt 120 til 130 medlemmer så vi har tenkt at vi kommer til å kunne være i faresonen hvis antallskravet øker til 100. Men samtidig er vi såpass små at vi har tenkt at vi kanskje må finne en annen måte å organisere oss på for å få statsstøtte i framtiden, sier forstander André Birkeland.
– Har dere vurdert å melde dere inn i det nasjonale trossamfunnet?
– Vi har ikke vurdert det fordi vi har ikke trengt det. Men jeg selv har vurdert det fordi jeg opplever det som litt spennende å samorganisere. Det er ikke en skremmende idé i mitt hode. Men i pinsebevegelsen er det så klart andre som har mer følelser knyttet til en slik samordning.
Mener det er generasjonelle forskjeller
Birkeland hører mer skepsis om samorganisering blant eldre som har litt historie i pinsebevegelsen, og hvor identiteten til det å være selvstendig har vært veldig sterk.
– Det betyr ikke at noe er feil eller rett, men det er slik jeg opplever det. Mange i min generasjon er for at vi er selvstendige, men ikke uavhengige. Hvis man blir for mye for seg selv kan det føre til isolasjon og det er vi ikke for.
Slettevoll påpeker at man har en kultur for å samarbeide på tvers av menigheter i pinsebevegelsen.
– Tradisjonelt har pinsebevegelsen hatt en veldig sterk tro på enkeltmenighetenes selvstendighet. Samtidig har vi alltid hatt mye samarbeid på tvers av menighetene, med for eksempel forkynnere som har reist mellom ulike menigheter. Men inntrykket er at det er en utbredt holdning at den lokale menigheten skal ha innflytelse på det de driver med og hva de står for. Likevel deler jo menighetene det samme trosgrunnlaget, så vi har en felles bekjennelse for alle medlemsmenighetene.
Bekymret for mindre trossamfunn som står alene
Da trosminister Kjersti Toppe la fram regjeringens endringer i trossamfunnsloven, poengterte hun at det ikke er noe mål for regjeringen at det skal bli færre trossamfunn – og tanken bak er ikke en «spareplan».
– Men jeg forventer jo at mange trossamfunn, som har under 100 medlemmer i dag, begynner å se på hvordan de kan slå seg sammen med andre for ikke å miste statstilskuddet, sa Toppe.
Men hva med trossamfunnene som ikke kan eller vil slå seg sammen med andre?
– Når man uansett er såpass liten at man ikke oppfyller antallskravet, er det ikke de største summene man mister hvis statsstøtten frafaller. Jo flere medlemmer, jo høyere er den årlige støtten. Det blir nok ikke et spørsmål om frafallet slår så hardt inn at det vipper et budsjett for en menighet, men så tenker jeg at de uansett har like mye rett på støtten. Og det tenker jeg er urettferdig – at de mindre trossamfunnene som står alene ikke får den samme muligheten som andre, sier Birkeland.
– Dere vil brått klare å håndtere det nye antallskravet, Slettevoll. Hva tenker du om menighetene som ikke ville få til dette?
– De havner i en situasjon hvor de må greie seg selv, slik kristne har gjort i snart 2000 år i hele verden.
– Med andre ord: Det skal gå bra det òg?
– Det har jo en utfordring ved seg ved å få mindre støtte. I pinsebevegelsen har vi hvert fall et alternativ, men for trossamfunn som ikke kan ordne seg slik som oss, la oss si et som ikke er medlem av en større organisasjon, eller andre små religiøse trossamfunn som tilhører andre retninger enn kristendommen, så er det en mye større prinsipiell utfordring.
