– Dette virker veldig godt gjennomarbeidet og viser at regjeringen har tatt signalene fra de ulike trossamfunnene som har gitt respons, sier Øystein Gjerme, leder i Pinsebevegelsen i Norge.
Han sikter til regjeringens endringer i trossamfunnsloven, som ble presentert av tros- og livssynsminister Kjersti Toppe (Sp) tidligere i dag.
De sentrale delene av lovendringene er:
- Medlemskrav: Antall medlemmer trossamfunn må ha for å få statsstøtte heves til 100 medlemmer – opp fra dagens 50.
- Kjønnskrav: Men kirker og trossamfunn må nå bekrefte at de jobber for likestilling i styrene sine – de slipper et absolutt kvoteringskrav.
- Demokratikrav: Noe omstridt havner overraskende i søppelkassen: regjeringens forslag om støttekutt til trossamfunn som «motarbeider den demokratiske styreformen».
Vil få konsekvenser for flere pinsemenigheter
Da dagens medlemskrav på 50 medlemmer ble vedtatt i 2020 førte det til at 58 pinsemenigheter meldte seg inn i det nasjonale trossamfunnet Pinsebevegelsen i Norge, som nå har 1600 medlemmer.
Gjerme forklarte den gang at ved å øke kravet for antall medlemmer, vil Pinsebevegelsens organisering endres totalt og i gå imot deres historiske modell, som er basert på at selvstendige og lokalstyrte menigheter er en hjørnestein i trossamfunnet.
Nå som regjeringen øker grensen til 100 medlemmer, sier Gjerme at ytterligere menigheter vil melde seg inn det nasjonale trossamfunnet:
– Vi har sammen med Statsforvalteren i Oslo gått opp en løype som gjør at vi tror de fleste menighetene som har pluss minus 100 medlemmer vil benytte seg av muligheten til å melde seg inn i det nasjonale trossamfunnet.
Han sier de har opplevd lite protester på det å melde seg inn i det nasjonale trossamfunnet.
– Det har egentlig blitt ryddigere for de ulike menighetene. Pinsebevegelsen består av et pragmatisk folk. Når de forstår at dette ikke handler om overstyring men myndighetskontakt og registrering, tror jeg dette vil komme på plass, forklarer Gjerme.
---
Snur i fersk lov
- Solberg-regjeringens trossamfunnslov ble vedtatt i april 2020 og trådte i kraft fra 1. januar 2021.
- Alt før den ble vedtatt, varslet Ap og Sp endringer på enkeltpunkter.
- Kjersti Toppe har statsrådsansvar for livssynsfeltet. I fjor sommer kom høringsutkastet. I dag den ferdige loven, som Stortinget skal behandle.
---
Norges Kristne Råd: Føler oss hørt ...
I høringen som har vært ba flere tunge instanser om at dagens grense – 50 – burde beholdes.
– Vi har hele tiden understreket at vi ønsker at kravet settes så lavt som mulig sett i lys av likebehandlingsprinsippet i Grunnloven, og er glade for at det ikke settes høyere enn 100, sier Erhard Hermansen, generalsekretær i Norges kristne råd (NKR).
NKR er en økumenisk organisasjon som består av 24 medlemskirker fra ulike retninger og konfesjoner.
Hermansen sier ellers følgende om endringene i sin helhet:
– Vi har vært veldig spente og har fått noen signaler om at vi kanskje ikke har så mye å frykte. Og det vi opplever ut ifra det vi har fått presentert i dag, er at regjeringen har lyttet til høringsinnspillene våre, og tatt høyde for merknadene som vi hadde. Det er vi glade for.
... men forventer utfordringer
Toppe sier at selv om grensen nå er ved 100, innfører regjeringen et unntak til dette for å verne om minoritetssamfunn. «Oppskriften» er denne: Har trossamfunnet 100 medlemmer på det tidspunktet loven trer i kraft 1. januar 2026, vil det ha rett på tilskudd også om medlemstallet blir lavere. Så lenge det har minst 75 medlemmer.
– Antallskravet vil muligens få konsekvenser for enkelte av våre medlemskirker, men med en virkedato fra første januar 2026 håper vi at de vil få tid til å innrette seg etter det nye kravet, sier Hermansen.
Han påpeker at Pinsebevegelsen har klart å finne løsninger for Toppes uttalte ønske om at flere menigheter slår seg sammen, men at han ser for seg at andre trossamfunn vil kunne møtte på problemer når det kommer til dette:
– Det er en del migrantmenigheter som er små, som ikke har noen naturlig overbygning. Og de er veldig spent på hva slags løsning som eventuelt vil komme om det finnes noen innretning som ivaretar de.
Han peker på en av medlemskirkene, Den nordisk-katolske kirke, som har rett under 100 medlemmer.
– Det er jo mulig at de innen første januar i 2026, når dette skal trå i kraft, vil kunne klare å komme over 100. Men hvis ikke; hva da med et allerede registrert trossamfunn, som ikke har en naturlig annen overbygging å slutte seg til?
– Positivt med regler som motiverer i stedet for begrenser
I Hurdalsplattformen ble det varslet krav til trossamfunnene om «minst 40 prosent representasjon av hvert kjønn» i styrende organer for å få statsstøtte. Men i det nye lovforslaget ønsker regjeringen heller den mildere varianten Toppe selv sendte på høring: et «aktivitetskrav».
Landets trossamfunn må over tid kunne dokumentere aktivitet – at de arbeider for minst 40 prosent av hvert kjønn.
Gjerme påpeker at man i Pinsebevegelsen allerede har en høy andel av kvinner som deltar i styrer og råd. Han er likevel fornøyd med at regjeringen har droppet et absolutt kjønnskrav.
– Det har vært uproblematisk å tenke at vi skal ha en økt representasjon av kvinner i råd. Men vi har følt at dette har handlet litt om innblanding i trosamfunns indre anliggende. Nå som kravet faller vekk, oppleves det som at vi kan styre med dette selv.
Hermansen påpeker at kravet om 40 prosent representasjon i styrende organer er oppfylt i mange av NKRs medlemskirker allerede.
– Det er viktig og positivt med regler som motiverer i stedet for begrenser. Sånn jeg opplever denne regelen nå, så er den knyttet til et aktivitetskrav, ikke et absolutt krav. Alle våre medlemmer jobber jo for dette selv om det kan variere fra år til år hvorvidt de klarer å ha en representasjon som tilsvarer 40 prosent.
Opplevde forslag som mistro til trossamfunn
I Toppes høringsforslag fra i fjor sommer ville regjeringen lovfeste støttenekt hvis trossamfunn, eller profiler derfra, «motarbeidet demokratiet». Nå er hele kravet borte.
– Det vi kanskje var mest spent på, det var demokratikravet, som mange av våre medlemmer opplevde som en mistro til tros- og livssynssamfunnene. Der er vi veldig tilfreds med at departementet har lagt forslaget til side. Det som regjeringen foreslår i stedet for demokratikravet er en rekke dialog og samarbeidsfremmende tiltak som vi tror vil være svært positivt, sier Hermansen.
Toppe har sagt følgende om hvorfor kravet er borte:
– Jeg tok til meg at det var en ganske unison tilbakemelding om at trossamfunnene oppfattet dette som en mistillit. Det var absolutt ikke intensjonen, men det ble oppfattet sånn. Og det lytter vi til.
