En høstdag i 2018 gikk moren til andreklassingen «Isak» for å hente ham på den kristne skolen Oasen skole Birkelid i Kristiansand kommune. Men da hun kom grupperommet hvor Isak var sammen med en ansatt, oppdaget hun at døren var låst.
Likevel kunne hun høre at sønnen hennes var på innsiden. Det gikk nesten ett minutt før den ansatte låste opp døren for henne. Da viste det seg at den ansatte har vært alene sammen med Isak på det låste rommet.
– Man blir jo litt paff, sier hun om hendelsen.
I etterkant av den første hendelsen varslet moren rektor, som lovet å undersøke saken. Rektor trodde kanskje døren var låst på grunn av elever som banket på døren for å tulle, men slo fast at de måtte ta en runde med de ansatte om låste dører.
«Kan skjønne at det virker rart for foreldre, selv om det nok helt sikkert er gode intensjoner bak», skrev rektor i en intern e-post som Vårt Land har sett.
Vårt Land har anonymisert den ansatte, eleven og hans familie. Isak er derfor ikke elevens ekte navn.
Fikk kritikk fra Udir
I fjor opprettet Utdanningsdirektoratet (Udir) tilsyn mot den samme skolen, der skolen fikk kritikk for mangler i varslingsrutiner og internkontroll. Isaks historie er én av hendelsene som ble meldt inn til Udir i forkant av tilsynet.
I tilsynsrapporten, som ble kjent i mars i år, kommer det frem at Udir mener de ansatte ved Oasen skole Birkelid mangler en felles forståelse av varslingsbegrepet, og at terskelen for å varsle er for høy. De mener det medfører risiko for at mistanke som angår elevenes trivsel ikke blir varslet om. De mener også at styret ikke har kontrollert varslingsrutinene godt nok.
«Noen (ansatte, red.anm.) sier at de ikke har en kultur for å angi hverandre på skolen, og at de heller snakker med den det gjelder», er noe av det som kommer frem i rapporten.
Låst inne på biblioteket
Etter at Isaks mor fant ham innelåst på et rom, bekreftet en av lærerne til rektor at hun kjente til at døren også tidligere hadde blitt låst for å unngå at Isak skulle stikke av. Hun kjente også til at en annen elev skal ha blitt låst inne, ifølge e-posten.
Rektor ga tydelig beskjed til den ansatte: «En voksen og en elev kan ikke være innelåst på et rom sammen, til tross for at intensjonen er god».
Skolen lovet bedring og intern gjennomgang. Men syv måneder senere, i april 2019, skjedde det samme en gang til. Isaks mor møtte nok en gang en låst dør da hun skulle hente sønnen på skolen. Denne gangen var han på inne på skolens bibliotek, med den samme ansatte.
Inne i biblioteket var de fleste gardinene trukket for, slik at det ikke var mulig å se inn i rommet fra utsiden, beskriver moren. Det var først mer enn fem minutter senere, etter at skoleklokken hadde ringt ut for dagen, at døren ble låst opp, forklarer hun.
Opplevde det som ubehagelig
Isak går i dag på en annen skole, og har i etterkant sammen med foreldrene bearbeidet opplevelsene av å bli låst inne på Birkelid.
Den ansatte jobber fortsatt ved skolen.
Når Vårt Land møter Isak, forklarer han at han opplevde det som ubehagelig å bli låst inne. Selv om det nå har gått fem år siden han forlot skolen, kan han fortsatt beskrive situasjonen i detalj.
Fikk kritikk for varslingsrutiner
Vårt Land har spurt skolen om hvilke vurderinger de har gjort etter at Isak ble låst inne.
– Dessverre kan vi ikke omtale enkeltsaker. Men vi kan svare helt generelt på hva vår praksis skal være: Et rom hvor en ansatt er alene med elev skal aldri låses, uansett om intensjonen i utgangspunktet er god, for eksempel å holde unna forstyrrende elever. Brudd på dette følges opp i henhold til skolens arbeidsreglement, sier tidligere rektor Mari Kolltveit.
Hun forteller også at skolen har gjort flere grep etter at tilsynsrapporten kom tidligere i år.
– Jeg opplever at tilsynet var en hjelp for å skjerpe varslingsrutinene våre, sier Kolltveit.
Se resten av skolens svar lenger nede i saken.
---
Tilsyn med private skoler
- Utdanningsdirektoratet (Udir), statsforvalterne og kommunene er ansvarlig for å kontrollere at barnehager og skoler følger regelverket, og for å hjelp dem å oppfylle kravene i lovverket
- Udir er ansvarlig for å føre tilsyn med private skoler, mens statsforvalterne fører tilsyn med offentlige skoler
- Tilsyn føres etter en risikovurdering. Før oppstart av et tilsyn er det fastsatt hva som skal være tema for tilsynet.
- I 2022 startet en ny periode med felles nasjonalt tilsyn ved både offentlige og private skoler, hvor temaet er skolemiljø og internkontroll
- I fjor ble det gjennomført 77 tilsyn ved private skoler
Kilde: Udir.no
---
Fikk advarsel
I en intern e-post som Vårt Land har sett, bekreftet Isaks kontaktlærer at hun og moren fant ham innelåst på et rom med den ansatte. Daværende rektor Mari Kolltveit opplevde det som skjerpende at det ble varslet om noe som skolen hadde tatt opp med den ansatte tidligere.
Vårt Land har sett dokumentasjon der den ansatte bekrefter at døren ble låst, og beklager at det skjedde. Samtidig har den ansatte begrunnet låsingen med at andre elever ikke skulle komme inn og forstyrre.
Senere har den ansatte forklart at Isak ble låst inne «i ren pedagogisk iver».
«Denne avgjørelsen var en feil – og samtidig en pedagogisk suksess», skrev den ansatte i en redegjørelse om saken.
Der forklares det i detalj hvordan Isak lager en tegnebok basert på en av bøkene som brukes i undervisningen.
«Aldri har jeg opplevd Isak så intenst knyttet til en akademisk oppgave», beskriver den ansatte.
Vårt Land har vært i kontakt med den ansatte, som ikke ønsker å kommentere saken.
Etter den andre episoden fikk den ansatte en formell advarsel knyttet til episoden med låst dør, og det ble gjort tydelig fra skolens side at det kunne få konsekvenser for ansettelsesforholdet dersom det skjedde igjen.
I etterkant av episoden holdt Isaks foreldre ham hjemme fra skolen, og gjorde det klart at han ikke ville komme tilbake så lenge den ansatte fortsatt var der.
Fant dører i gamle tegninger
Det skulle vise seg at dette ble en av de siste skoledagene for Isak på Oasen skole Birkelid. Ifølge foreldrene begynte 7-åringen etter hvert å snakke om det som han opplevde som vanskelig.
Foreldrene hentet også frem tegninger som Isak hadde tegnet i 1. klasse. I de gamle tegningene har Isak tegnet det som fremstår som en skremt gutt ved en lukket dør. Gutten har også tegnet inn en nøkkel.
Foreldrene tror sønnen deres har brukt tegningene til å bearbeide de vanskelige følelsene etter at han ble låst inne.
Sendte bekymringsmelding
I etterkant har Isaks foreldre sendt en bekymringsmelding til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, som igjen har bedt Udir vurdere saken. Familien har også vært i direkte kontakt med Udir.
Udir vil ikke opplyse overfor Vårt Land hvorvidt Isaks historie lå til grunn for at det ble opprettet tilsyn ett år etter den første henvendelsen fra foreldrene, men forklarer at de baserer alle sine tilsyn på risikovurderinger.
– Når vi planlegger tilsyn skal vi i størst mulig grad basere risikovurderingene våre på eksisterende informasjon når vi velger tema og kommune. Det betyr at vi tar utgangspunkt i informasjon vi har tilgjengelig. Vi bruker også informasjon som vi mottar fra privatpersoner og andre offentlige etater, sier avdelingsdirektør Marianne Granlund i en e-post til Vårt Land.
Isaks foreldre kjenner seg igjen i Udirs funn om manglende dokumentasjon av avvik.
Ifølge foreldrene har det vært flere situasjoner som ikke har vært godt nok dokumentert fra skolens side. Det har gjort dem usikre rundt hva som faktisk har skjedd.
De mener også at skolen har et usunt fokus på tilgivelse. De viser til en av skolens avviksmeldinger, hvor det kommer frem at en ansatt ber en annen elev om tilgivelse, og blir tilgitt av eleven.
– Vi mener tilgivelse er en god ting, men det blir et veldig fokus på det. Som at tilgivelse skal løse situasjonen, og så er man ferdig.
Opplevde seg strengere behandlet enn andre elever
I arbeidet med tilsynsrapporten har Udir fått tre henvendelser fra privatpersoner i saken, viser Udirs saksdokumenter. Én av dem som også har vært i kontakt med Udir i forkant av tilsynet, er moren til «Thomas», som gikk på skolen samtidig som Isak.
Thomas er ikke hans ekte navn.
Fra Thomas gikk i fjerde klasse, opplevde han det foreldrene beskriver som flere krenkelser fra ansatte ved Oasen skole Birkelid. At han opplevde seg utrygg på de voksne gjorde at han flere ganger ikke ønsket å dra på skolen, forteller de.
Ved ett tilfelle ble Thomas tatt i armen av en ansatt ved skolen så hardt at han fikk blåmerke. Ved et annet tilfelle fikk han skarp tilsnakk for noe som senere viste seg å være en misforståelse. Vårt Land har fått innsyn i skolens dokumentasjon på hendelsene.
I dokumentasjonen kommer det frem at den ansatte ba Thomas om unnskyldning, mens det i skolens aktivitetsplan er loggført at Thomas ikke ønsket å tilgi læreren sin etter det som skjedde.
I etterkant av hendelsene klaget foreldrene skolen inn til Statsforvalteren i Agder. I klagen kommer det frem at Thomas opplevde seg strengere behandlet enn andre elever. I klagen tok foreldrene også opp at de reagerte på «en del låste dører ved skolen».
Thomas’ foreldre forteller til Vårt Land at de også har observert at Isak har blitt låst inne på Birkelid.
Statsforvalteren undersøkte klagen, og konkluderte i oktober 2019 med at skolen har satt inn tiltak raskt, slik loven krever, og at skolen ønsket å beklage situasjonen som hadde oppstått. Samtidig mener Statsforvalteren at skolen ikke satte inn nok tiltak, og påla skolen å utarbeide en forsterket plan for samarbeid mellom skolen og Thomas’ foreldre.
Vårt Land har bedt skolen kommentere kritikken fra Statsforvalteren. Skolen svarer at de ikke kommenterer enkeltsaker, men svarer på generelt grunnlag:
– Vi tar alle slike tilbakemeldinger alvorlig og retter oss etter Statsforvalterens anvisning. Ofte handler dette om at de ønsker mer dokumentasjon. Så vil vi tilføye at vi i alvorlige saker trenger et større lag rundt barnet. Vi er ikke ufeilbarlige, og vi søker alltid å involvere relevante eksterne instanser som oppvekstombud, avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP), barnevern, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), politi og andre, sier tidligere rektor Kolltveit.
Mener skolen har gode varslingsrutiner
Vårt Land har møtt tidligere rektor Mari Kolltveit sammen med avdelingsleder Ann-Helene Knutsen og styremedlem i Oasen-skolene Jan Inge Jenssen i Kristiansand.
– Vår erfaring er at ansatte har lav terskel for å melde fra, men jeg vet samtidig at vi alltid har noe å lære, sier Kolltveit, som nå jobber som pedagogisk utvikler i Oasen-skolene.
Oasen skoler har syv skoler, hvor de fleste ligger på Sørlandet. Skolene eies av Oasenkirka, Filadelfia Kristiansand og Hånes Frikirke.
Vårt Land har bedt skoleledelsen kommentere Udirs påstand om at «noen ansatte sier at de ikke har en kultur for å angi hverandre på skolen».
– Jeg oppfatter det som et uttrykk for at vi har en kultur for å snakke med hverandre, ikke som at de mener at vi ikke kan melde fra. Vi har løftet tydelig fram viktigheten av å varsle ved mistanke, sier Kolltveit.
– Vi har alltid hatt gode varslingsrutiner, og ville selvsagt aldri hatt en skole uten gode rutiner for varsling, legger Jan Inge Jenssen til.
Han viser til at Udir gjennomførte 37 felles nasjonale tilsyn i 2022, og at det ble funnet brudd på regelverket i 62 prosent av kontrollspørsmålene som ble undersøkt.
Vi har alltid hatt gode varslingsrutiner, og ville selvsagt aldri hatt en skole uten gode rutiner for varsling.
— Jan Inge Jenssen, styremedlem i Oasen skoler
Mener skolen er åpen og transparent
Skolens ledelse vil ikke kommentere enkeltsaker av hensyn til både elever og ansattes personvern. De vil derfor ikke besvare Vårt Lands spørsmål om historiene til Isak og Thomas.
Kolltveit påpeker at skolen får mange gode tilbakemeldinger fra fornøyde foreldre.
– De fleste foreldre er fornøyd med skolen, og vi får relativt lite kritikk. Men når vi eventuelt får kritikk, ønsker vi å forholde oss til dette på en ryddig og god måte. Ingen er glad for negative tilbakemeldinger, men det er alltid noe å lære. Handler det om elever som ikke har et trygt og godt skolemiljø, er vår viktigste oppgave å følge det opp på en god måte, sier hun.
– Vi ønsker å være åpne og transparente, og jeg opplever at vi har en positiv kultur, sier Ann-Helen Knutsen.
De kjenner seg heller ikke igjen i påstandene om at skolen skal ha et usunt fokus på tilgivelse.
– Vi er for tilgivelse, men kan aldri kreve tilgivelse. I møte med våre elever jobber vi heller for at den voksne skal legge til rette for gjenopprettelse. Så ønsker vi selvsagt at våre elever også skal lære at det er fint å rydde opp etter seg når man har gjort noe dumt, men det vil være både utenkelig og uklokt å kreve tilgivelse fra en elev, sier Kolltveit.
Trygg på at dører ikke lenger låses
– Hvor alvorlig ser dere på det å låse en elev inne?
– Så alvorlig at det aldri skal skje. Dette kommer tydelig fram i skolens styringsdokument, og det handler i praksis om å ivareta både elev og voksne, svarer Kolltveit.
– Har det vært andre tilfeller der elever har blitt låst inne?
– Jeg ønsker ikke å kommentere på en måte som knytter dette til en enkelt sak, men i min tid i skoleledelsen vet jeg om svært få tilfeller, og de ligger flere år tilbake i tid. Disse få tilfellene har vi brukt til å øke bevisstheten i hele personalet.
– Er skolen trygg på at elever ikke lenger vil oppleve å bli låst inne på skolen?
– Ja. Dette er så høyt oppe i ansattes bevissthet gjennom skolens styringsdokument og felles samtaler, at det er vi trygge på.
Kamp mot skolen
Isaks foreldre beskriver årene i etterkant av hendelsene på skolen som en kamp for å bli hørt, og har ikke lenger tillit til skolens håndtering av uønskede hendelser. De opplever også at det har vært vanskelig å få skolen i dialog.
– Vi har ønsket å ordne opp i det vi kan sammen med skolen, men vi når ikke frem, sier Isaks mor.
– Skolen sier de nå føler seg trygg på at ingen lenger vil oppleve å bli låst inne. Blir dere betrygget av det?
– Jeg tror de har blitt mer bevisste på det. Men jeg har dessverre ikke tillit til hvordan de møter disse sakene, og til at de følger godt nok med på hva som skjer på skolen.
Dette svarer skolen
Vårt Land har forelagt påstanden om at det har vært vanskelig å få skolen i dialog for skolens ledelse. De svarer på generelt grunnlag.
– Når elever går på vår skole, er det viktig for oss å ha en god dialog med både elev og foresatte gjennom møter og samarbeid om best mulige planer og tiltak, sier Mari Kolltveit.
– Vi har også ofte hatt dialog med familier etter at barna har sluttet. I noen få tilfeller kan det være at selv om partene har de beste intensjoner, må vi enes om å være uenige, sier Jan Inge Jenssen.