– Det er nok mange år siden folk kom til gudstjeneste i hest og kjerre, sier Gro Røssland.
Da Hedenstad kirke i Kongsberg på søndag inviterte til utegudstjeneste for kjæledyr, bestemte Røssland og dattera Frida seg for å ta med ikke bare hunden, men også hesten.
Den finske lapphunden Luna ble med de to opp i vogna, mens den norske tungdøllen Ristvedt Maja dro familien i en time til de ankom til Hedenstad kirke.
Der ble de møtt av en slags Noas Ark fra det 20. århundret, ledet av Hedenstads sokneprest, Just Salvesen. Han forteller om hvem og hva som tok turen til arrangementet som var litt utenom det vanlige:
– Det møtte opp flere hunder, en traktor, en firehjuling, en hest, og fire-fem fra Hells Angels… unnskyld... Holy Riders!, sier soknepresten.
– Det gikk strålende
I løpet av gudstjenesten skulle fire la seg døpe.
– Opplegget var jo bare for å lage litt show, men alle dåpsfamiliene var utprega kjæledyrsfamilier. Den ene familien har femten hunder. Så det var mange dyrefolk som møtte opp. Det gikk strålende, sier presten Salvesen.
Dåpshandlingene ble utført i kirkebygget.
– Da ble kanskje ikke hesten med?
– Nei, verken hesten, bikkjene eller Holy riders ble med da.
– Jeg fikk tårer i øya
– Dette er kanskje det morsomte jeg har gjort på lenge!, utroper Cecilie Koppangen, som er med i Hedenstad menighetsråd.
Ideen med å ha utegudstjenester fikk Koppangen under koronapandemien.
– Da endte vi opp med å holde en drive-in-gudstjeneste hvor man kunne komme og sitte i bilen. Det var en fantastisk opplevelse.
Nå på søndag ville Koppangen gjenta drive-in-konseptet, men også å invitere inn kjæledyr. Det ble en suksess, ifølge Koppangen.
– Dette var jo noe som virkelig trakk barnefamilier. Og en del ungdommer, så det var veldig moro.
Hun snakker om synet som møtte de frammøtte da hesten Ristvedt Maja ankom med familien Røssland på slep.
– At det kom barnefamilier gående med barnevogner og som fikk se den hesten på vei til kirka med vogn med to personer oppi... jeg fikk tårer i øya. Det kunne ikke gått bedre. Jeg telte 40 til 50 i dåpsfølgene. Men det var 137 folk som kom til sammen. Det er ikke vanlig i vår kirke, forklarer Koppangen.
Veteran på veteran
Mens familien Røssland ankom med hest og kjerre, valgte Dag Fossen og barnebarnet Peder å ta traktoren fatt. En Massey Ferguson fra 1963. Turen på en drøy kilometer var det Peder som kjørte.
– Det var vel noen som glante antagelig, sier Fossen.
– Åssen synes du gudstjenesten var?
– Nei, det er klart at vi går jo og ønsker oss regn for det er så tørt, men det var jo veldig fint der borte. Og det var mye folk. Dem hadde noe sånt for to år siden, og da var Peder og jeg borte med samme traktor. Jeg hadde trodd det skulle vært noen flere da. Det var jo bare oss med traktoren. Men var jo en hest og noen bikkjer.
– Hadde dere kommet hvis ikke det var for den spesielle invitasjonen?
– Nei, vi hadde nok ikke gjort dette hvis det ikke var for anledningen. Jeg vet jo at han presten mener jeg vel kunne gått noe oftere, sier Fossen og humrer.
Også motorsyklister fra den kristne motorsykkelklubben Holy Riders dukket opp i Hedenstad. De kom fra klubbens avdeling i Vestfold.
– Jeg har jo Hedenstad kirke som nærmeste kirke, påpeker motorsyklist og Holy Riders-medlem Olav Aanstad.
– Vi kom jo på grunn av anledningen som var et utegudstjeneste. Men de fleste av oss hadde nok gått til gudstjeneste uansett, der vi er fra.
Holy Riders, som ikke må forveksles, slik som presten gjorde, med Hells Angels, har som mål å spre evangeliet om Jesus til mennesker i MC-miljøet. Klubben har cirka 400 medlemmer, og er blant Norges største MC-klubber.
– Selv om vi er en kristen motorsykkelklubb, så har vi en del humor og latter knytta til ulike motorsykkelmerker, sier Aanstad.
– Er det fortsatt sånn at japanske modeller er teite og amerikanske er kule?
– Det er faktisk bare to av oss som har en veldig forkjærlighet for amerikanske typer. De fleste kjører italiensk eller japansk. Jeg har en Harley Davidson og to Indian. Men jeg har også en japansk Honda som motvekt.
– Det er mye trøst i et dyr
Kollekten i gudstjenesten gikk til Dyrebeskyttelsen, som var til stede på arrangementet og informerte om sitt arbeid.
– Det er sikkert mange som synes det er rart å ha kollekt til dyrebeskyttelsen. Men da jeg blei spurt om det i menighetsrådet, svarte jeg at det står jo i Bibelen at vi er satt til å passe på dyra. Da tenker jeg at en av tingene vi må prøve å gjøre da er å hjelpe Dyrebeskyttelsen, forklarer Koppangen.
– Opplegget høres sikkert ganske amerikansk ut og jeg vet at mange vil synes det bare er noe tull. Men det er faktisk noe med å sette fokus på dyra, sier Salvesen.
Soknepresten viser til at det er over 500.000 hunder og 700.000 katter i Norge.
– Det er mange som opplever at disse dyrene beriker livene deres. Folk med høyt blodtrykk, kan få lavere blodtrykk når de sitter med dyr. Når de med demens får et dyr å forholde seg til, skaper det glede.
I prekenen viste han til skapelsesfortellingen i Første mosebok. Her står det at mennesket ga navn til alle dyrene, men «til seg selv fant mennesket ingen hjelper av samme slag».
– Med all respekt, ingen dyr kan måle seg med et annet menneske, men det betyr ikke at de ikke kan bety noe spesielt for de som er alene. Det er mye trøst i et dyr.
