Den økonomiske situasjonen i Den norske kirke har blitt mye mer krevende i 2024 enn tidligere antatt.
Nå har Kirkerådet vedtatt at fire stillinger i Kirkerådets sekretariat skal kuttes innen utgangen av 2024, og ytterligere fire innen 2025. I dag består sekretariatet av drøyt hundre ansatte.
Elleve årsverk skal også vekk fra bispedømmerådenes administrasjon i løpet av 2025.
Det ble vedtatt da Kirkerådet var samlet forrige uke.
Dermed har de vedtatt å kutte 19 administrative stillinger. Og det stopper ikke der.
---
Dette har Kirkerådet vedtatt at skal kuttes:
- Fire stillinger i Kirkerådets sekretariat skal kuttes innen utgangen av 2024.
- Ytterligere fire stillinger skal kuttes fra Kirkerådets sekretariat innen utgangen av 2025.
- Elleve årsverk skal vekk fra bispedømmerådenes administrasjon innen utgangen av 2025.
---
Budsjetterte med underskudd
I februar skrev Vårt Land at Den norske har vedtatt et budsjett for 2024, der de sikter mot et underskudd på 42,8 millioner.
Budsjettunderskuddet skyldtes i stor grad en uventet økning i pensjonsutgifter fra Statens pensjonskasse (SPK). Pensjonskostnadene hadde økt med hele 99 millioner kroner sammenlignet med året før, skrev Vårt Land den gang.
Nå har situasjonen forverret seg ytterligere. Vårt Land får opplyst fra Kirkerådets sekretariat at de har fått en ny prognose for pensjonskostnader fra SPK. Den viser at pensjonskostnadene for 2024 vil ligge på 41 millioner kroner høyere enn tidligere prognoser.
Dermed ville folkekirken styrt mot et underskudd på nesten det dobbelte av det som ble budsjettert, om de ikke tok grep.
Kirkerådsdirektør Ingrid Vad Nilsen sier at de med de nye sparetiltakene fremdeles håper å holde seg innenfor det opprinnelige budsjettet, som tilsier 40 millioner underskudd.
Hun tror kirken greie å kutte de nødvendige stillingene ved hjelp av personer som sier opp, eller som går av med pensjon.
– Det er ikke satt i verk noe som tyder på at folk skal sies opp.

Prestestillinger også i fare
Kuttene i administrative stillinger kommer på toppen av en allerede spent økonomisk situasjon for de elleve bispedømmene, som etter et godt lønnsoppgjør i fjor og en ny økonomisk avtale for prester som går med dødsbud, har mindre penger å rutte med.
– Disse ekstrakostnadene ble ikke kompensert over statsbudsjettet, sier kirkerådsdirektøren.
Dette får konsekvenser også på lokalplan.
– I en god del bispedømmer foregår det nå en gjennomgang for å se hvor de kan kutte prestestillinger, sier Vad Nilsen.
I vedtaket fra Kirkerådet uttrykker de misnøye over at prognosen for bispedømmerådene viser et merforbruk på 4,1 millioner.
De ber administrasjonen sammen med bispedømmerådene arbeide for at alle enhetene minst går i balanse i henhold til vedtatt budsjett.
Jeg tror vi må ned flere stillinger neste år
— Ingrid Vad Nilsen, direktør for Kirkerådet
Kirkerådsdirektøren: – Tror vi må ned flere stillinger neste år
Ifølge kirkerådsdirektøren blir ikke situasjonen nødvendigvis lysere neste år. For mens negative resultater både i år og i fjor har tært på egenkapitalen til kirken, vil de folkevalgte unngå det til neste år.
Tidligere i år ba nemlig Kirkemøtet om at budsjettet for 2025 minimum skulle legges i balanse. Altså at man ikke skal budsjettere med underskudd.
– Jeg tror vi må ned flere stillinger neste år, sier Vad Nilsen, som varsler flere runder med kutt.
Hun understreker likevel at det er vanskelig å forutse den økonomiske situasjonen.
– Mye er helt utenfor vår kontroll. Pensjonsutgiftene er blant annet knyttet opp mot svingninger på børsen. Også handler det også om hva vi får over statsbudsjettet.
Kirkerådsdirektøren sier pensjonsutgiftene har ligget på hundre millioner mer enn gjennomsnittet de siste to årene.
– Verden ville vært merkelig hvis det skjer et tredje år på rad, men vi vet ikke.
Hun er tydelig på at kirken nå må ta grep.
– Vi kan ikke bare sitte å vente på at de skal gå ned igjen.
Håper å slippe oppsigelser
– I retrospekt, er det noe dere kunne gjort annerledes for å forhindre at dere er i denne situasjonen?
– Ja. Vi kunne spart opp mer egenkapital, men tilskuddet fra staten skal gå til drift, ikke til egenkapital. Vi skal være en landsdekkende kirke. Det er det vi får penger til.
Og dette mener hun ville stått i fare, om man skulle lagt av hundre millioner kroner til egenkapital hvert år. Dessuten er Vad Nilsen redd for at dette kunne signalisert til staten at de får for mye penger.
I 2017, da Den norske kirke og stat skilte lag, meldte kirken at de var urolige for at de fikk med seg det de mente var en for lav egenkapital, på hundre millioner kroner. Dette kalte de den gang en økonomisk risiko.