– Vi vil ikke at denne delen av vårt folk skal forsvinne fra Gaza, sier Ramzi Khouri til Vårt Land.
«Vårt folk» er de kristne. At de mindre enn tusen kristne på Gaza-stripen skal emigrere til andre land etter krigen oppleves som en reell trussel både for palestinske kirkeledere og palestinske embetsmenn som Khouri.
Kristne har i likhet med alle andre på Gaza blitt rammet hardt av Israels krigføring. Flere som har søkt tilflukt i Gazas kirker har blitt drept. En av de mest synlige hendelsene var de israelske rakettene som traff St. Porfyrios-kirken 19. oktober. 18 mennesker ble drept og kirkens bygninger fikk store skader.
Rundt 3 prosent av Gazas kristne er drept etter at krigen startet 7. oktober i fjor, hevder Mitri Raheb, en luthersk prest som biskop Kari Veiteberg møtte i februar, ifølge nettavisen New Arab.
Gjenoppbygge kirker
– Hva kan gjøres for at kristne ikke forlater Gaza?
– Nå søker vi støtte og oppmerksomhet fra de kristne verdenskirkene og regjeringer for å bevare den kristne gruppen. Så må det som er ødelagt gjenoppbygges. Men å beskytte menneskene og stoppe blodsutgytelsen og folkemordkrigen i Gaza er det viktigste nå, sier ambassadør Amira Hanania.
Så må det som er ødelagt gjenoppbygges
— Amira Hanania, palestinsk ambassadør
Sammen med Khouri var hun med i en delegasjon som i møte med Utenriksdepartementet (UD) torsdag la fram bekymringen for palestinske kristne. Møtet skjedde dagen etter at Norge anerkjente Palestina som stat, og palestinerne takker for Norges avgjørelse.
---
Palestinske kristne
- I 2022 var tallet på kristne i Gaza litt over tusen. Nå er det mindre enn tusen.
- I 2022 var tallet på kristne på Vestbredden og Øst-Jerusalem mer enn 73.000. Nå er det rundt 51.000.
- De fleste kristne palestinere er med i ortodokse kirker under den gresk-ortodokse patriarken i Jerusalem. Andre hører ortodokse menigheter er syriske, koptiske, etiopiske og armenske.
- Det finnes også katolske kirker, og flere protestantiske menigheter har vokst fram i regionen.
---
Hindret i å feire påske i kirken
Også kristne på Vestbredden og Øst-Jerusalem har fått erfare krigen, peker de på. I Øst-Jerusalem ligger det mange kjente, historiske kirker, blant annet Fødselskirken. I påsken nektet israelske myndigheter kristne i å feire høytiden i kirkene.
Kristne i Øst-Jerusalem har blitt trakassert og spyttet på av ortodokse jøder. På Vestbredden rammer israelske bosetteres angrep og det som Ramzi Khouri kaller «den israelske hærens invasjon» de kristne og begrenser deres utøvelse av troen.
Ble rørt av fortellinger
– Det er synd hvis kirkene i Øst-Jerusalem blir museer, sier Øystein Lyngroth i UD.
Han er spesialrepresentant for tros- og livssynsfrihet i UD og var den som tok imot palestinernes delegasjon.
Det er synd hvis kirkene i Øst-Jerusalem blir museer
— Øystein Lyngroth, spesialrepresentant UD
– Jeg blir rørt av den måten de beskriver restriksjonene og hvordan det hindrer dem å leve ut sin tro, sier han.
Han peker på at Palestina tømmes for kristne: Blant palestinere i utlandet utgjør de kristne 20 prosent, mens blant palestinere i Gaza og de palestinske selvstyreområdene utgjør de bare 1 prosent.
Etterlyste tiltak
Den palestinske delegasjonen etterlyste tiltak for at kristne palestinere skal kunne forbli i det hellige landet hvor noen av de eldste kristne kirkene finnes.
St. Porfyrios-kirken som ble hardt rammet i et angrep regnes som den tredje eldste kirken i verden og er til minne om biskop Porfyrios. Tidlig på 400-tallet gjorde han mye for å utbre troen i Gaza by. Arbeidet hans var en fortsettelse av at den kristne troen på 300-tallet spredte seg fra havnebyen Maiuma til Gaza by, skriver den amerikanske professoren Christine Shepardson på nettstedet theconversation.com.
Kristne og muslimer har altså levd sammen i mer enn 1300 år, slår professoren fast.
Veiteberg: – Har sviktet
Etter at Oslo-biskop Kari Veiteberg besøkte palestinske områder i februar sa hun til Vårt Land at kirker og vestlige myndigheter har sviktet i å protestere mot krigen. Biskopen sa at man ikke skal kimse av hva kirken og menneske av god vilje kan gjøre i form av å be, gi penger og snakke høyt.
