MOSTER: Utenfor middelalderkirken stiller tre personer seg opp foran bronserelieffene av mennene som har vært sentrale i kristningen av Norge. Jan Hanvold, mediemisjonær i TV Visjon Norge, står foran Olav Tryggvason. Finn Jarle Sæle, sjefredaktør i ukeavisen Norge IDAG, står foran biskop Grimkjell. Anita Apeltun Sæle, politisk redaktør i Norge IDAG, står foran Olav Haraldsson.
De er her for å love at landet skal gjenkristnes, erklærer Sæle.
– Vi ber om vekkelse, fulle kirker, velsignede bedehus. Takk for dine menn på disse minnestøttene, ber Finn Jarle Sæle.
Tett vestlandsregn høljer ned. En kvinne løfter en paraply over Jan Hanvold, der han står utsatt for vær og vind. Men det er for seint, han er gjennomvåt.
Det er Kristi himmelfartsdag. Et 30-talls mennesker står med flagg for å delta på Visjon Norge og Norge IDAGs markering av at det har gått tusen år siden Olav Haraldsson – senere «den hellige» – innførte kristenretten i 1024.
Den lille flokk i regnet har tyvstartet feiringen av jubileet. Moster sør på Bømlo er rigget for jubileumsfeiringen fra pinsehelgen til 2. juni. Nasjonalt skal det være et rettsjubileum. Ikke alle på Bømlo har vært fornøyd med det.
Kristenretten påvirket og omformet det norske samfunnet. Noen er opptatt av at jubileet skal markere Olavs radikale lover. Andre håper markeringen kan føre til kristent samfunnsengasjement og ny vekkelse.
Starten på en revolusjon
Utenfor Moster amfi, der mange av jubileumsarrangementene skal foregå, stikker en stor stein opp av asfalten – Tingsteinen. Den er lett å overse og fungerer nærmest som en liten rundkjøring. Man forestiller seg at dette var talerstolen til Olav Haraldsson da han samlet frie bønder til drøftelser på Mostratinget i 1024. Her har Olav Tryggvason bygget en kirke 29 år tidligere.
Sammen med biskop Grimkjell innfører Olav lover og regler bygget på kristen tro og etikk: Kristenretten. Det er ennå seks år til slaget på Stiklestad der Olav dør.
Olav forstår neppe rekkevidden av det han gjør: Han innleder en revolusjon. En ny tenkemåte. Et nytt menneskesyn. En ny sosial orden. Et nytt verdisett som preger Norge ennå i dag.
Hva som konkret ble bestemt på Mostratinget den gang er det dårlig med kilder på, men det finnes spor i Gulatingsloven og Magnus Lagabøtes landslov i 1274, som vi i år feirer 750-årsjubileum for.
Bak kristenretten ligger tanken om at alle er skapt av Gud og har verdi som individer. Alle skal derfor behandles likt. De svakeste og mest sårbare i samfunnet skal tas hensyn til.
---
Kristenretten
- Dette er noen trekk fra kristenretten som ble innført i Norge fra 1024 til 1274:
- Uønskede barn skal ikke settes ut i skogen.
- I hver region skal en trell settes fri hver sommer.
- Kvinner skal samtykke til ekteskap – gjelder i første rekke fattige kvinner.
- Kirken får en maktposisjon. Prester og biskoper får rolle i å forvalte lovene.
- Det skal betales tiende. Tre fjerdeler skal gå til biskopen, kirken og presten. Én fjerdedel går til fattigfolk.
- Søndag er helligdag.
- Alle døde skal begraves på kirkegård.
- Det er ikke lov å blote.
- Det lov å bare ha én kone.
- Ingen må ha seksuell omgang med husdyr.
- Alle skal døpes
- Blodhevn blir forbudt.
---
Det første i vår lov er at vi skal bøye oss mot aust og be til Kvite Krist om godt år og fred, at vi må halde landet vårt bygd og drotten vår ved helse. Han være vår ven og vi hans vener og Gud være ven åt oss alle.
— Starten på Gulatingsloven
– Et smart startpunkt
Elsa Aanensen går opp på Tingsteinen og speider mot sør. Som nyutdannet skuespiller spilte hun en av hovedrollene i Mostraspelet – kristkongane på Moster, teaterstykket som skildrer brytningstiden mellom norrøn tro og kristendom. I fire og et halvt år har hun arbeidet som daglig leder for jubileet som nå går av stabelen.
– Hva forestiller du deg at Olav Haraldsson tenkte da han sto her?
– Han tenkte vel at det er et smart startpunkt for en omfattende prosess. Moster ligger sentralt langs Nordvegen. Det var antakelig et maktgrep, og det var et inngrep i folks liv. Derfor møtte han nok stor motstand.
Hun mener det er viktig å diskutere kristendommen som en sentral del av vår kulturhistorie, på tross av at noen har berøringsangst.
– Nå lever vi i et samfunn som ikke har statsreligion lenger, og det er viktig. Likevel må vi kunne løfte fram historien som ligger til grunn for vårt samfunn. Vi prøver derfor å synliggjøre historien, uten å ekskludere, og samtidig legge opp til en stor bredde av verdisamtaler om samtiden.
– Hvor stor plass har trosdimensjonen i den feiringen som du står ansvarlig for?
– Det har en plass, blant annet med økumenisk festgudstjeneste, katolsk gudstjeneste og samtaler om kirkens rolle. Folk fra flere religioner skal blant annet diskutere Grunnlovens paragraf to som sier at verdigrunnlaget for vår stat skal være den kristne og humanistiske arven.
– Er Moster et velsignet sted?
– Det vil jeg si. Det er jo så vakkert her, med kirken som et smykke, sier Elsa Aanensen og fanger inn Moster gamle kirke i blikket når hun ser rundt på bygda.
---
Jubileet
- 29. mai–2. juni 2024. Dette er den store uken for for å feire tusen år sidenn kristenretten kom til landet.
- Allerede helgen før, i pinsen, har Felleskristen komité en rekke arrangement på Moster.
- Lørdag 1. juni åpner kronprinsparet parkanlegget på Vetahaugen.
- Søndag 2. juni er det økumenisk festgudstjeneste i Moster Amfi.
- Samme dag framføres Mostraspelet – «I slik ei natt» av Svein Tindberg og Kjetil Bjerkestrand.
- Deltakerne kan reise med seilskipet Christian Radich til jubileet og tilbake etterpå.
---
Tre menn
Tre menn går opp på Vetahaugen ovenfor Moster Amfi og gamlekirken. Det er ikke kristkongene, men tre fra Felleskristen komité, som er ansvarlige for den mer kirkelig pregede jubileumsfeiringen. De går den brede vei. Den er ny, den gamle, kronglete stien er stengt.
På utsiktspunktet med det store steinkorset er det bygget en plattform av stein og betong. Korset som ble halt opp til 900-årsjubileet i 1924 skal lyssettes. Moster blir en attraksjon, enda mer enn før.
Vi ser utover bygda som sitter med tusen års troshistorie i fanget. På 50-tallet var det rundt 30 bedehus på Bømlo, har en lokal kilde fortalt til Haakon Georg Moe, leder for den tverrkirkelige prosjektgruppen og aktiv i Kristent Fellesskap på øya.
– Et Moster et velsignet sted?
– Jeg som kom hit for åtte år siden opplever det, ja, sier han.
Savnet troens rolle
Å organisere en egen feiring har vært en hobby, men også et kall for bergenseren og høyskolemannen. Timene fra fem til sju om morgenen er brukt til jubileumsforberedelser.
Da Moe for to år siden leste at kristenretten skulle feires som et rettsjubileum savnet han bakgrunnen for jubileet: Olav Haraldssons omvendelse og kristenretten som et naturlig avtrykk av hans kristne tro. Dermed mobiliserte han kristenledere på Bømlo: De ville at feiringen også skulle markere hva Gud gjør gjennom historien.
To arrangement: En nasjonal rettsfeiring og en kristen-feiring. Øyner vi en konflikt her? Elsa Aanensen i Moster2024 opplever ikke de kristnes arrangement som kritikk av den nasjonale jubileumsfeiringen.
– Det kan godt være at det iblant er noen som er kritiske til vårt rigg og vårt innhold, men det er i orden. At andre lager eget opplegg er akkurat det vi ønsker, sier Elsa Aanensen, leder for den nasjonale feiringen.
Haakon Georg Moe roser på sin side Aanensen for å ha gitt deres arrangement plass i det offisielle programmet. Geirr Standal vil være ærlig:
– Hadde ikke myndighetene sagt vi skal feire et rettsjubileum, hadde det kanskje gått oss hus forbi.
– Kristenretten angripes
Fra Vetahaugen ser vi danskebåten fra Bergen til Hirtshals på vei ut Bømlafjorden mot Hirtshals. En fraktebåt med last kommer nordover, samme retning som kristkongene kom i sin tid. Det er lett å tro tidligere marineoffiser Moe på at Moster var et naturlig landingssted for Olav Haraldsson: En lun havn og god overvåkning av hovedfartsåren langs kysten.
På vikingenes tid holdt man fra Vetahaugen utkikk og tente veten, det store vedbålet, for å varsle videre om fiendens angrep.
Vi er i en brytningstid nå hvor vi ser at ting ikke går helt kanskje den veien som Olav ville likt
— Haakon Georg Moe, leder Felleskristen komité
Nå angripes kristen etikk med opphav i kristenretten, mener Haakon Georg Moe. Han peker på menneskeverdet som noe av det tydeligste avtrykket etter kristenretten i dag.
– Vi er i en brytningstid hvor vi ser at ting ikke går helt den veien som Olav ville likt. Det ble slutt på å sette barn ut i skogen. Noen kristne mener at abort er vår måte å sette ut barn i skogen. For meg som privatperson er det problematisk at vi nå flytter abortgrensen fra 12 til 18 uker.
---
KRISTNINGEN
- Man regner tre konger som sentrale i kristningen av Norge. De ville bruke kristendommen til å legitimere kongemakten:x
- Håkon Adalsteinsfostre – også kalt Håkon den gode (ca. 935 – 960). Født av mor fra Moster.
- Olav Tryggvason (rundt 995–1000) bygger kirke på Moster i 995.
- Olav Haraldsson (1015–1028) innfører kristenretten med Mostratinget i 1024.
---
– Blir det ikke litt snevert å vurdere om hvorvidt kristenretten lever i samfunnet vårt i dag ved å peke på klassiske symbolsaker som abort?
– Her er det nyanser, påpeker Aksel Lygre, prest på Moster.
– Kristendommen som verdisett og tankegang sitter utrolig dypt i den norske folkesjela. Men som folk har vi en tid vært på vei bort fra kristendommen i kultur og mentalitet. Synet på abort er en indikator på det. Den norske kirke er det livssynssamfunnet som har flest ateister i Norge. Det sier noe.
– Kjøttvekta teller
– Er vi avhengige av at en faktisk tror på Gud for at den kristne tanken skal prege samfunnet?
– I lengden så tror jeg det er slik, sier pastor Geirr Standal, pastor i Den frie evangeliske forsamling og styreleder for prosjektgruppa.
– Det er litt kjøttvekt, understreker Lygre:
– Når mange nok i samfunnet slutter å tro på Gud, så vil det prege mentaliteten om hva som er rett og galt. All etisk tankegang blir preget av grunnlaget.
Den felleskristne feiringen har som sitt hårete mål å påvirke det offentlige ordskiftet. De oppdaget at mange av de kristne lederne i Norge ikke kjente til kristenretten. Derfor har de primært jobbet med å øke kunnskapsnivået i denne gruppen.
– I tiårene fremover skal vi forme Norge når oljealderen tar slutt. Da kommer vi til å gå på klingen på hverandre, og da tror jeg at det ligger en skatt i den historisk kristne arven, et godt fundament for å få et positivt ordskifte, sier Moe.
Når mange nok i samfunnet slutter å tro på Gud, så vil det prege mentaliteten om hva som er rett og galt
— Aksel Lygre, prest
Kaffebønneprat
Når jubileumsarrangementet pågår, sitter vaktlag på Bømlo og ber. Sigrun Alvsvåg er en av tre-fire forbedere som er med på hver bønnevakt. Kan bønn forme et lokalsamfunn som Bømlo, slik kristenretten har formet Norge?
– Jeg tror virkelig det kan det. I samfunn der mange ber, så tror jeg det er gjør en forskjell, sier Alvsvåg.
Hun har vært aktiv i Kristelig Folkeparti og var i ett års tid varaordfører i Bømlo kommune. Nå er hun ute av politikken. Samfunnspåvirkningen skjer med helt andre midler.
Som selvstendig næringsdrivende er yrket hennes er å være spesialsykepleier og samtaleterapeut. Men hver mandag i to timer har hun en helt annen jobb: Hun ber. Fordi hun synes det er viktig.
I oktober tok hun initiativ til at folk ber sammen på bedehuset der hun går. Mellom seks og 16 andre mennesker bruker mandag formiddag til å be for øya, innbyggerne, landet – og tusenårsjubileet. De kaller det kaffebønneprat.
– Det har blitt bedt i mange hjem
Sigrun Alvsvåg liker ikke en samfunnsutvikling der kristen innflytelse på samfunnet har blitt mindre.
– Du mener at samfunnet er bedre med litt mer «kristenrett»?
– Ja, jeg tror at Guds lover og rammer er bra for oss. Virkelig.
Derfor ber hun stadig bønnen fra Vår far: «La din vilje skje, og la ditt rike komme».
Partiet som startet på Moster
Fra huset sitt har Heidi Nimoson god utsikt. Hun står i en sterk tradisjon med kristne fra kystkommunen som har engasjert seg i politikken.
Bømlo har fostret to som har ledet hvert sitt parti med kristelig formålsparagraf. Knut Arild Hareide har ledet Kristelig Folkeparti. Terje Simonsen startet og ledet Partiet De kristne (PDK), som nå heter Konservativt. Partiet henviser til blant annet kristenretten når de på sine nettsider forteller hva de vil.
Heidi Nimoson har vært med nesten fra partiet startet og leder nå lokallaget. Første gang PDK stilte til valg i 2011 fikk partiet inn to representanter i Bømlo kommunestyre.
– Hva betyr det noe for ditt politiske engasjement at Konservativt ble stiftet her på Bømlo?
– Det er politikken som er avgjørende. Men det er en god historie, og Terje Simonsen gjorde en kjempejobb.
– Hvorfor valgte du Konservativt?
– Det er det eneste partiet som bygger på de kristne verdiene.
PDK ble stiftet fordi de mente at KrF hadde sviktet de kristne kjerneverdiene.
En fortsettelse av kristenretten
Hvilke spor av kristenrett er det av Konservativts arbeid i lokalpolitikken? Nimoson trekker fram at lokalpartiet i fjorårets valgkamp ville ha Rosa kompetanse ut av skolen og ikke ville at barn skulle bli utsatt for det hun kaller «seksualpåvirkning». Hun sto alene i kommunestyret og tapte saken.
Rododendron i hagen hennes har slått ut i full blomst.
– Er Moster et velsignet sted?
– Ja, det tror jeg, for det følger av valgene som blir gjort. Her har man introdusert de gode lovene og stått opp for det som er rett, sier Nimoson, som har vokst opp på stedet og nå er pensjonist her.
Fire vers fedrelandssalme
I regnet utenfor Moster gamle kirke leser Finn Jarle Sæle en nylaget deklarasjon, en erklæring som skal signeres og leveres til stortingspresidenten. Her erklæres det at «de hedenske samfunnsnormene ikke skal komme tilbake i nye, raffinerte former».
– Hvor er Jo Hedberg, spør Sæle.
Bønnelistas leder trer fram. Han kan nemlig «Vår far» i moderne språkdrakt og leder flokken i bønn.
– Klarer vi ett vers av fedrelandssalmen, spør Norge i dag-redaktøren.
Jan Hanvold klarer fire. Han har teksten foran seg. Programmet fortsetter i pinsekirken Betania. Der er det rigget for direktesending på TV Visjon Norge i tre timer.
Det er tross alt tusen år til neste Moster-feiring.