Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud. Og jeg vil be min Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere for alltid: sannhetens Ånd, som verden ikke kan ta imot. For verden ser ham ikke og kjenner ham ikke. Men dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere. Jeg lar dere ikke bli igjen som foreldreløse barn. Jeg kommer til dere. Snart ser ikke verden meg lenger. Men dere skal se meg, for jeg lever, og dere skal også leve. Den dagen skal dere skjønne at jeg er i min Far, og at dere er i meg og jeg i dere.
Den som kjenner mine bud og holder dem, han er det som elsker meg. Og den som elsker meg, skal min Far elske. Ja, også jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham.
Johannes 14,15–21
Tekstblikk: Ukjent og usett
Ole Jakob Filtvedt, professor i Det nye testamente ved MF Vitenskapelig Høyskole
Gud har ingen sett, derfor må Jesus åpenbare ham for oss (Joh 1,18). Gud er den ukjente og usette. Jesus skal gjøre ham sett og kjent.
Men så enkelt er det ikke.
For selv om Jesus gjør tegn i folkets påsyn ser de ikke herligheten fordi de er forblindet (12,37–40). Og selv om Jesus avslører hvem han er og sier dette så tydelig som tenkes kan, blir han både misforstått og mistrodd. Verden kjente ham ikke (1,10). I Jesus, han som skulle åpenbare den ukjente og usette Gud, møter menneskene på samme barriere – for også Jesus åpenbarer seg som den usette og ukjente.
Men alle ting blir vel klart og synlig når Sannhetens Ånd veileder til den hele og fulle sannhet (16,12–15)? Nok en gang støter vi på samme barriere. For, sier Jesus i dagens prekentekst, verden kan ikke ta imot sannhetens Ånd. For verden verken ser eller kjenner ham. Også Ånden fremtrer for verden som ukjent og usett. Den er bare tilgjengelig for dem som allerede kjenner Jesus. Og Jesus kjenner kun den som gjenkjenner ham som sendt fra Gud. Og Gud selv har jo ingen sett.
Så kanskje poenget er å holde alle fast i en ydmyk agnostisisme: Ingen skal tro at de vet noe om Gud!
Men i Johannes er jo poenget det motsatte. «Dere kjenner ham», sier Jesus om disiplenes forhold til Ånden. Og «dere ser meg», når verden ikke lenger kan gjøre det, sier Jesus om disiplenes forhold til ham selv. Evig liv er å kjenne Gud (17,3).
Jeg har lett lenge uten å finne noe fullgodt svar på hvordan Johannes ser for seg at mennesker av «denne verden» skal lære å kjenne den ukjente og usette Gud som kommer oss i møte i Jesus, han som er ovenfra og over alle (3,31). Jeg begynner å lure på om ikke dette ikke-svaret kanskje er en del av poenget: Vi kan ikke se Gud, ta imot Jesus, eller kjenne Ånden.
Når mennesker kommer til tro så er dette et lite mirakel som avslører Guds kjærlighet til den verden som hadde blitt fremmed for sin skaper. Det er et tegn på Guds gavmildhet og kreativitet i møte med de menneskene som var blitt så vant til mørket at de flyktet da lyset begynte å stråle ubehagelig klart i deres retning (3,19–21).
Prekenblikk: Å bli Guds voksne
Ingrid Brækken Melve, teolog, salmedikter og forfatter
Jesus har ledet disiplene, gitt dem store, vakre opplevelser, og hele tiden har troen blitt matet med under. Stemmen, føttene, øynene har vært blant dem hele tiden. Snart skal de miste nærheten og tryggheten. Hvis det ikke var slik at de iblant kom til å kjenne seg som foreldreløse barn, hadde kanskje Jesus ikke sagt det. Himmelen skal være stor og åpen over dem, de må selv finne veiene og stiene de skal gå på.
Å servere den kaka som bestemor alltid laget, eller å fortsette å vanne en elsket venn sine roser, slik gjør mange etter en livsfortelling har fått sitt punktum. Men det vi gjør for å minnes, kan ikke gjøre om på tapet, vi er hjelpeløse overfor døden.
Men Jesus står jo opp igjen. Og Den hellige ånd som gis dem, er mer enn minnets ånd, det er Guds levende ånd, som visker ut punktumet og gjør det til et komma i stedet. Ånden går ikke med dem på to føtter. Og disiplene kan ikke lenger bare være som barn, som hele tiden blir gitt det de trenger. Kanskje gjør Ånden oss i stand til å bli bli Guds voksne, som selv går ut i verden med både tro og tvil, sorg og glede samtidig.
Og bare slik kan fortellingen om Jesus Kristus fra Nasaret fortsette, helt til verdens ende.
---
Bibelbetraktninger
- Hver onsdag får du bibelbetraktninger for helga. De er skrevet ut fra søndagens tekster, hentet fra tekstrekkene som blant annet Den norske kirke bruker. Iblant er den gammeltestamentlige teksten i fokus.
- Tekstblikket gir fagkunnskap om bibelteksten, og er skrevet av en bibelviter. Prekenblikket angir noen punkter til inspirasjon for forkynnelse over teksten.
- Våre skribenter er: Ellen Aasland Reinertsen, Hans Johan Sagrusten, Hilde Brekke Møller, Marianne Bjelland Kartzow, Håkon Sunde Pedersen, Ole Jakob Filtvedt, Karl Olav Sandnes, Ingunn Aadland, Ingrid Brækken Melve, Lena Stordalen og Åste Dokka.
---
