– Det har blitt fortalt ting om meg som jeg ikke har noe kontroll over, og det er en prosess som jeg ikke har rett til å si nei til. Det er overgripende.
Slik beskriver Anita Bødtger opplevelsen med å få sitt tidligere ekteskap gransket av Tribunalet, Den katolske kirkes egen «domstol» (se faktaboks).
Nå har Bødtger klaget Tribunalet inn til Datatilsynet. Hun mistenker at de har brutt personvernloven ved å innhente personlige opplysninger om henne.
– Hva håper du å oppnå med å klage dem inn til Datatilsynet?
– Jeg vil ha en slutt på det greiene her. Jeg synes det er noen forhistoriske, idiotiske greier, sier østfoldingen.
---
Ekteskap i Den katolske kirke
- Katolikker anser ekteskapet som et sakrament, og livsvarighet er et absolutt krav. Et fullbyrdet sakramentalt ekteskap kan bare oppløses av døden, det vil si med den følge at Kirken kan anerkjenne et nytt ekteskap som «gyldig».
- Den eneste muligheten for å gifte seg på nytt i kirken, er at det første ekteskapet blir annullert av kirkens egen «domstol», Tribunalet. Det fremgår av kapittelet Ekteskapsprosesser som er Bok VII, Del III i Den katolske kirkes kanoniske rett. Grunnene for annullering står i den kanoniske rett 1095 – 1107.
- Tribunalet er en kirkelig domstol i ethvert katolsk bispedømme, som under biskopen har juridisk myndighet innenfor bispedømmets grenser. Tribunalet forholder seg til kirkens egen lov – den kanoniske rett.
- Uten annullering blir skilte, gjengifte katolikker ansett som ekteskapsbrytere og utestengt fra å motta sakramenter, slik som nattverdsmåltidet.
Kilde: Katolsk.no
---
Dette er saken
I forrige måned intervjuet Vårt Land flere skilte norske kvinner som har opplevd å få sine tidligere ekteskap gransket av Tribunalet. Årsaken til at kirken utfører en slik gransking, er at skilsmisse og gjengifte er umulig i kirken. Dersom noen ønsker å gifte seg på nytt, må man få sitt tidligere ekteskap annullert av Tribunalet. Da må det først en gransking til.
Granskingen er omfattende og involverer at Tribunalet innhenter personlige opplysninger om de to partene. Det kan for eksempel være såkalte sensitive opplysninger som psykisk sykdomshistorie, religiøst ståsted og seksualliv.
Personvernforordningen stiller flere krav til den som skal behandle personopplysninger. Blant annet må man ha et rettslig grunnlag, det vil si en hjemmel i loven for å behandle de aktuelle personopplysningene. Har man ikke det, vil behandlingen være ulovlig.
Personvern-ekspert og advokat Vebjørn Søndersrød har tidligere uttalt til Vårt Land at han mener Tribunalet bryter personvernloven og at han er interessert i å høre hva Datatilsynet mener om granskingspraksisen. Det var denne uttalelsen som fikk Anita Bødtger til å klage Tribunalet inn.
Ble ikke varslet
Da Bødtger først ble informert av granskingen av Tribunalet hadde de samlet inn følgende informasjon om henne: Hennes for- og etternavn, adresse, telefonnummer, fødselsdato, fødested, yrke, trossamfunn ved inngåelse av ekteskap, at hun var døpt, trossamfunn ved dåpen, dåpskirke, vielsesdato, vielsesested.
På dette tidspunktet hadde ikke Bødtger blitt informert om informasjonsinnhentingen. Nå sier Bødtger at hun har informert Tribunalet om prosessen hun har satt i gang.
– Jeg skrev en liten e-post til Tribunalet om at jeg nå har klaget dem inn. Datatilsynet forlanger at man sier ifra til parten man klager inn. Det synes jeg i og for seg er rimelig.
Kan ta over et år
Datatilsynet bekrefter overfor Vårt Land at de har mottatt en klage på Tribunalet. Det har ikke kommet flere klager og det er den første klagen på Den katolske kirke siden 2018.
Gjennomsnittlig behandlingstid av en klagesak er på rundt et år, «og selv det betyr ikke nødvendigvis at det vil bli gjort noe i saken», opplyser kommunikasjonsrådgiver, Datatilsynet Guro Skåltveit.
– Må en klagesak være ferdig behandlet før Datatilsynet eventuelt foretar seg noe?
– Nei, ikke nødvendigvis. Hvis det kommer inn flere klagesaker og tips på samme område eller virksomhet, vil det for eksempel kunne tas med som et element når vi planlegger hvor vi drar på tilsyn, sier Skåltveit.
---
Klage til Datatilsynet
- Alle privatpersoner som har opplevd noe de mener er et brudd på personvernregelverket, kan klage til Datatilsynet.
- Du kan klage dersom du selv har opplevd noe du tror er brudd på personvernregelverket, slik som manglende innsyn, retting eller sletting, utlevering eller publisering av personopplysninger, overvåking eller annet.
- Du kan også klage på vegne av andre som har opplevd det de mener er et brudd på regelverket, men du må da ha fått en fullmakt fra dem som du legger ved klagen.
- Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden ligger akkurat nå på rundt ett år (mai 2024).
- Kilde: www.datatilsynet.no
---
Tribunalet tar grep
Tribunalets leder Sindre-Jacob Bostad har tidligere sagt at de tar kritikken mot deres praksis og bekymringen om lovligheten av granskingene «på største alvor», men at de tror de har loven på sin side.
– Hva gjelder GDPR, personvernforordningen, er vår oppfatning vi at vi holder oss innenfor denne. Virksomheten vår er i våre øyne en helt legitim aktivitet til et trossamfunn etter GDPR artikkel 9, sa Bostad.
Tribunalet har også tidligere varslet at de har søkt juridiske råd hos ekstern GDPR-ekspertise «for å være på den sikre siden».
