– Mer nødvendig enn noen gang at vi kommer sammen og deler påskebudskapet

Påsken er feiret av mange kristne den siste uken – også i Jerusalem, byen hvor det hele startet for omtrent to tusen år siden.

Årets påskefeiring er utfordrende, synes den lutherske presten Sally Azar. Hun jobber i The Redeemer Church i Jerusalem.

– Det er ganske stressende. Det er påske, og vi har gudstjenester og prosesjoner. Men det føles samtidig rart når vi vet at menneskene i Gaza fremdeles står midt i en krig.

Får ikke komme til Jerusalem

Det er likevel ikke et alternativ å la påskefeiringen være.

– Jeg føler at det er mer nødvendig enn noen gang at vi kommer sammen, ber sammen og deler påskebudskapet. Det er ikke en munter påske, men vi husker med glede Jesu død og oppstandelse. Samtidig får vi ikke feiret slik vi ønsker.

I fjor ble Sally Azar den første palestinske, lutherske, kvinnelige presten i Israel og Palestina. Hun ble ordinert i januar, i Den evangelisk-lutherske kirke i Jordan og Det hellige land.

Den lutherske kirka har menigheter både i Jerusalem, Ramallah, Betlehem og på Vestbredden. De samles hvert år til en stor påskefeiring i Den hellige by.

Det skjedde ikke i år. Myndighetene ga ikke noen av medlemmene innreisetillatelse til Jerusalem, ifølge Azar.

– De har ikke noe valg, de må bare bli der de er. Det er vondt å tenke på at ikke kommer seg ut selv om de vil.

Leser påskehistorien annerledes i år

Selv om alle kirkas medlemmer ikke fikk vært sammen, markerte Jerusalem-menigheten påskens dager i byen.

Langfredag gikk de Via Dolorosa, lidelsens vei, som regnes for å være den veien Jesus bar korset før han ble korsfestet.

– Dette passer med følelsene våre nå, vi går gjennom sorg og lidelse, slik som Jesus. Vi sørger på så mange måter, og vi leser påskehistorien på en annen måte i år.

Påskedag samlet menigheten seg på Oljeberget til gudstjeneste da sola sto opp.

Azar forteller at selv om folk er slitne, forsøker de å skape en god påske for de mange barna som er en del av menigheten.

– Vi prøver å leve livene våre. Vi kan ikke bare tenke på det som skjer i Gaza. Den første tida etter at krigen startet, var det ingen av oss som fungerte godt. Det er fremdeles mange som ikke gjør det. Mange har mistet jobbene sine, og mange kommer seg ikke til eller fra Vestbredden på vei til jobb.

– Jeg bedøver alt jeg føler

Speiderne, som vanligvis bidrar med musikk på palmesøndag, deltok i år på gudstjenesten med en stille marsj.

– Det ble holdt opp skilt i gudstjenesten med utsagn til støtte for menneskene på Gaza, for vi ville minne dem på at de ikke er alene. Disse bildene kommer til kirkene i Gaza, de kommer til å se dem, sier Azar.

Hun forteller at det er vanskelig å finne ord for hva hun føler omkring den pågående krigen og situasjonen.

– Det kjennes som jeg bedøver alt jeg føler, sånn at jeg kan fungere i livet og hverdagen, sier presten.

Kristne forlater Det hellige land

For mange er det for vanskelig å bli boende i Israel og Palestina, ifølge Azar.

– Mange medlemmer i kirkene våre flytter fra området. Flere familier har dratt i løpet av de siste månedene. Vi er ikke et stort fellesskap, så det er bekymringsfullt for oss som kirke.

Hun påpeker at selv om flyttingen bidrar til at det lutherske kristne fellesskapet minker i størrelse, så kan kirka ikke be noen om å bli værende.

– Vi vet jo ikke en gang hva morgendagen bringer. Vi kan ikke love noen at situasjonen blir bedre, for vi vet ikke.

Håper og ber

På spørsmål om det er noe hun ønsker at mennesker andre steder i verden skal vite om situasjonen i landet, sier hun:

– Jeg vil be folk om å ikke glemme oss, å fortsette å jobbe for en fredelig løsning på konflikten.

Azar håper på en snarlig og permanent våpenhvile, forteller hun.

– Hva annet kan vi gjøre enn å be? Det er det vi gjør. Vi håper og ber.

Ikke-voldelig protest

Da Vårt Land snakket med Sally Azar i oktober, etter Hamas sitt angrep på Israel, ba hun det internasjonale samfunnet om ikke å velge side i konflikten mellom israelere og palestinere.

Den evangelisk-lutherske kirke i Jordan og Det hellige land kom med en uttalelse i etterkant av Hamas sitt angrep 7. oktober i fjor, hvor de blant annet skrev at de er imot voldsbruk.

– Sivile lider på begge sider. Jeg støtter ikke Hamas, og det finnes ingen unnskyldning for å drepe uskyldige. Samtidig så har palestinere levd med undertrykkelse i så mange år. Ingen kan forstå hvordan det er å gå i andres sko, ingen kan forstå hvordan det er å leve i Gaza, sa Azar til Vårt Land i oktober.