– Uten gudserfaringer kan teologien bli irrelevant

– Jeg tror Bibelen er teologiens viktigste kilde, men det er ikke bare bibelsyn som avgjør hva man kommer fram til, sier John Daniel Andersen.

Nylig disputerte han på MF Vitenskapelig Høyskole med sin doktorgrad i pentekostal, eller pinsekarismatisk, teologi. Han er førsteamanuensis ved Høyskolen for ledelse og teologi, som eies av pinsevenner og baptister.

I doktorgraden undersøker han hvordan gudserfaringer skal forstås som kilde til systematisk teologi, altså til den grenen av teologi som forsøker å si noe sammenhengende om kristen tro og lære.

For mens pinsevenner har lagt stor vekt på at kristne kan erfare Gud, har personlige erfaringer til tider fått lite rom i akademisk arbeid med systematisk teologi.

Men uten å regne med gudserfaringer, blir teologien i verste fall irrelevant, mener Andersen.

Hva er en gudserfaring?

«Gudserfaringer» definerer Andersen i sin doktorgrad som «åpenbaringshendelser» hvor Den hellige ånd gjør Gud kjent for mennesker. Han påpeker at det må være den samme Gud som har åpenbart seg gjennom Jesus Kristus og i de bibelske skriftene.

– Mange erfaringer kan falle innenfor «gudserfaringer», sier Andersen.

Hos pinsevenner er likevel noen erfaringer mer sentrale, påpeker han. Her nevner han erfaringen av å bli «født på ny» og «åndsdøpt», altså å bli fylt av Den hellige ånd på en merkbar måte. Han peker også på erfaringer av helbredelse og helliggjørelse, som handler om prosessen der et menneske blir formet av Gud over tid.

Andersen er opptatt av at erfaringene bidrar med kunnskap om Gud.

– Det er små fargerike puslespillbrikker i det teologiske puslespillet. Det gir ikke ubegrenset kunnskap om Gud, men likevel viktig informasjon.

Han påpeker at det er kunnskap som er personlig og relasjonell, og ikke så lett å sette ord på.

– Gjennom erfaringen får man se noe av hvem Gud er, for eksempel at Gud er god, kjærlig eller sterk. Og så kan erfaringene handle om hva Gud har gjort for meg.

– Jeg tror Bibelen er teologiens viktigste kilde, men det er ikke bare bibelsyn som avgjør hva man kommer fram til

—  John Daniel Andersen

En del av menneskets rasjonalitet

Andersen påpeker at følelser og fornuft i akademisk sammenheng ikke lenger anses som motsetninger, og at begge forstås som en del av menneskets rasjonalitet.

– Hva slags teologi får man, tenker du, hvis man ikke regner med gudserfaringer?

– I verste fall en litt irrelevant teologi. Noen ganger er det slik at teologer lager en sammenhengende lære om for eksempel Den hellige ånd, men når det kommer til spørsmålet om hvordan det ser ut i praksis, så drar de i nødbremsen. Det klarer man ikke å svare på.

Noen ganger er det slik at teologer lager en sammenhengende lære om for eksempel Den hellige ånd, men når det kommer til spørsmålet om hvordan det ser ut i praksis, så drar de i nødbremsen

—  John Daniel Andersen

Endring i syn på erfaring

– Andersens tilnærming ligner noe på Ole Hallesbys tankegang. For ham var gudserfaringen dominerende, særlig erfaringen av å være gjenfødt. Han mente det kristne livet var kvalitativt annerledes.

Det sier Harald Hegstad, professor i systematisk teologi ved MF vitenskapelig høyskole (MF). Han forteller at vektleggingen av erfaringer i teologien har endret seg i nyere tid.

Indremisjonshøvdingen Ole Hallesby ble professor ved MF for litt over 100 år siden. MF ble etter hvert den største utdanningsinstitusjonen for lutherske teologer og prester som ville arbeide i Den norske kirke.

– Så kom en periode hvor mange ble veldig kritiske til å snakke om erfaringer. Flere var påvirket av Karl Barth, og ble veldig erfaringskritiske. Man skulle legge vekt på det objektive.

Nå er det igjen en større åpning for erfaringer, forteller Hegstad. Han påpeker at mange fremtredende teologer i nyere tid har et mye åpnere erfaringsbegrep enn hos både Hallesby og Andersen.

– Faren er at menneskelig erfaring settes til side

Selv om Andersen i doktorgraden går langt i å si at erfaring har en betydning for systematisk teologi, mener Hegstad det er noe uklart hva dette betyr i praksis.

Andersen er særlig opptatt av de spesifikke kristne erfaringene, mens Hegstad har mer fokus på skapelsesteologi, og at ethvert menneske er skapt av Gud. Dermed kan en større bredde av menneskers erfaringer regnes som viktige for teologien.

Om Andersens forståelse sier Hegstad:

– Faren er etter min mening at menneskelig erfaring settes til side hver gang denne ikke er i samsvar med en tradisjonell fortolkning av Bibelen, sier Hegstad.

Også i luthersk sammenheng har det vært diskutert hvor mye vekt man skal tillegge gudserfaringer og følelser i systematisk teologi, i forhold til de bibelske skriftene. Fremdeles er det ulike meninger om dette.

Hegstad påpeker at Bibelen spiller en viktig rolle i alle de lutherske tradisjonene.

Faren er etter min mening at menneskelig erfaring settes til side hver gang denne ikke er i samsvar med en tradisjonell fortolkning av Bibelen

—  Harald Hegstad, professor i systematisk teologi

Erfaringer hos andre troende

– Hva vil du, som pinsevenn og teolog, si om at troende som ikke er kristne har opplevelser de betegner som gudserfaringer, Andersen?

– Jeg tror at mennesker som ikke er kristne også kan erfare Gud. Men det kan jo være at de ikke vil ha en helt fullgod forståelse for det. Hvis jeg anerkjenner hele tolkningen i andre religiøse menneskers erfaringer, så mener jeg at jeg spenner ben under mitt eget livssyn, så jeg kan ikke akseptere det fullt ut. Men jeg kan kanskje akseptere noen av erfaringene.

Han kommer med et eksempel. Wolfhart Pannenberg var en tysk, luthersk filosof og teolog, og er en av dem Andersen også referer til i sin doktorgrad.

– Han hadde en spesiell erfaring før han ble kristen, som gjorde et stort inntrykk på ham. Det var noe han bar med seg, og som ga mer mening for ham senere, i lys av den kristne tradisjonen.