Biskop om «Slik lyder Herrens ord»: – Er nok mer et dramaturgisk grep

– Formuleringen er en innramming av noe særlig innholdsfylt i gudstjenesten, og innleder eller avslutter lesningen, sier Herborg Finnset, biskop i Nidaros bispedømme i Den norske kirke.

Denne uken omtalte Vårt Land et forslag fra Harald Peter Stette. Den pensjonerte menighetspresten i DNK ønsker å fjerne «Slik lyder Herrens ord» fra kirkens liturgi. Formuleringen brukes som avslutning på tekstopplesninger fra Bibelen under gudstjenester.

Ordlyden er «et sterkt maktspråk» og gir et misvisende bilde av hvordan Bibelen skal forstås, synes Stette.

– Med formuleringen sier vi implisitt at alt i Bibelen er Guds ord, men det synes jeg er uheldig. Da gir man Bibelen en enorm autoritet, og gir inntrykk av at man har Gud på sin side når man for eksempel leser at kvinner skal underordne seg sin mann, uttalte Stette.

Slik han ser det er ikke Bibelen Guds ord i egentlig forstand. I stedet må den sees på som en hellig skrift med tekster som er retningsgivende for kristen tro og lære, utvalgt av kirken gjennom mange år.

Bibelen rommer de store sannheter om Gud og mennesket – men ikke alt som står i Bibelen er sant

—  Herborg Finnset, biskop i Nidaros bispedømme i Den norske kirke

Dramaturgisk grep

Nidaros-biskop Herborg Finnset har på sin side en åpnere tolkning av «Slik lyder Herrens ord».

– Når «Herrens ord» brukes, er ikke intensjonen at vi trenger å høre dem slik vi setter to streker under et ferdig svar i regnestykket, sier hun.

Hun mener dette nok mer er et dramaturgisk grep.

– Det sies også etter de mange bibelske fortellinger som handler om svik og synd eller som kan ha et utdatert verdensbilde i seg. Disse vanskelige tekstene er også en del av Bibelen vår, og får stå i denne historien. Bibelen rommer de store sannheter om Gud og mennesket – men ikke alt som står i Bibelen er sant.

Hun viser til at presten ofte adresserer slike problemstillinger i prekenen den aktuelle søndagen.

– Vi trenger å bli vist ulike bilder av Gud, som vi kan søke gjenkjennelse i. Slik sett kunne vi trenge flere uttrykk å veksle mellom i liturgien, og knytte lesingen av Guds ord til flere bilder og uttrykk enn «Herre». Her kunne vi også sagt «slik lyder Guds ord», for eksempel.

Ønsker ikke endringer nå

Dramaturgisk mener hun setningen «Slik lyder Herrens ord» fungerer som en oppfordring til skjerpet lytting, og viser til at man i forbindelse med de to lesningene i gudstjenesten starter med «La oss høre Herrens ord».

– En lignende oppfordring er «La oss be..». Evangelieteksten, som det som hovedregel prekes over, annonseres også, men med «Dette hellige evangelium står skrevet hos..». Og etterpå sies det: «Slik lyder det hellige evangeliet».

– Stette foreslår at man i dag avslutter tekstlesningen med: «Slik lyder denne lesningen». Ser du grunn til å gjøre endringer i liturgien?

– Jeg syns ikke vi trenger å gjøre slike endringer nå. Å endre liturgien i hovedgudstjenesten er et stort og omfattende prosjekt, forankret i Kirkemøtets avgjørelse. Når den prosessen en gang skal begynne, er nok innrammingen av lesetekstene også noe det blir sett på, sier Finnset.

Preses i Den norske kirke, Olav Fykse Tveit, ønsker ikke å kommentere Stettes utspill.

– Kirkens liturgi er stadig oppe til diskusjon og debatt, og hva en skal si rundt tekstlesningene er noe av det som blir diskutert fra tid til annen. Biskopene har ikke diskutert dette nå, og jeg har derfor ikke noen kommentar til denne diskusjonen, sier han.

Jeg foreslår at man i dag avslutter med: «Slik lyder denne lesningen».

—  Harald Peter Stette, pensjonert menighetsprest i Den norske kirke