Jødiske kvinner ble fortalt at de var velkomne i 8. mars-tog – så ble de hindret i å gå

– 8. mars skal være en plattform som markerer likestilling og mangfold. Men det er tydeligvis ikke plass for meninger som ikke passer 100 prosent inn i en svart-hvitt-tankegang.

Det sier Zhira Beck. Hun er nestleder i Det Mosaiske Trossamfund og var 8. mars på Youngstorget for å markere kvinnedagen. En gruppe jødiske demonstranter hadde møtt opp for å markere sin støtte for ofre for seksuell vold i den pågående konflikten, men sier at arrangementets egne vakter gav tydelig beskjed om at de ikke var ønsket der.

– Ytringsfrihet handler ikke om at alle skal være enige, og vårt parole om at det ikke er greit å voldta kvinner i en krig er svært relevant på kvinnedagen. Den var mer relevant enn de fleste andre som sto der, sier Beck.

Presseansvarlig i 8. mars-komiteen Ayat Majbel Saeid sier at det ikke er sant at arrangementets egne vakter ga demonstrantene beskjed om at de var uønsket.

– Det er ikke sant. De fikk beskjed om at de ikke fikk ha de parolene som de hadde, fordi de var i strid mot hovedparolene. Demonstrantene opplevdes også som aggressive av flere.

Konfrontasjon med vakter

Det var da toget skulle gå fra Youngstorget at situasjonen gikk fra å være spent til å bli en direkte konfrontasjon mellom demonstrantene og arrangementets egne vakter, forteller Zhira Beck.

– Noen dytta meg, og da jeg snudde meg så jeg at det var vakter i rosa vester. Så sier de til meg at vi ikke skal gå der, fordi «dere er sionister og støtter okkupasjonen og folkemordet». Vi svarte at vi var der for gislene og at det hadde blitt klarert, men svaret var fortsatt at vi ikke skulle få gå.

Zhira Beck forteller at vaktene forsøkte å splitte dem, og dannet en lenke som forhindret dem fra å slutte seg til det store toget. Ifølge Beck hadde to av vaktene dekket ansiktet sitt. Hun forteller at andre demonstranter kom til, og hevder at det ble ropt til dem at de var mordere, horer og rasister.

Vårt Land har vært i kontakt med én av vaktene som var involvert i situasjonen. Vedkommende ønsker ikke å kommentere saken, og henviser til 8. mars-komiteen. Komiteens pressekontakt svarer nederst i saken.

– Var avklart på forhånd

For Beck og de andre i gruppa er det et sentralt poeng at de på forhånd hadde avklart med 8. mars-komiteen at de kunne delta under parolen «Støtt kvinners fredsarbeid – bekjemp voldtekt som våpen».

Vårt Land har sett en e-postkorrespondanse hvor en representant for de jødiske demonstrantene spør 8. mars-komiteen om de er velkomne til å delta under denne parolen med bilder knyttet til 7. oktober. De spør også om de ville være trygge om de kom med jødiske eller israelske symboler.

Svaret fra arrangementskomiteen er at de jødiske kvinnene vil være trygge, «men det er uansett vakter samt synlig og sivilt politi til stede som erfaringsmessig ordner opp i situasjoner ganske raskt».

Beck og flere demonstranter som Vårt Land har snakket med, opplever derimot at arrangementets egne vakter forhindret dem fra å delta – selv om de hadde avklart det med 8. mars-komiteen i forkant.

Skryter av politiet

De jødiske demonstrantene er derimot godt fornøyd med politiets opptreden.

– Politiet sa hele tiden at vi fikk gjøre som vi ville, at de ikke ville stoppe oss fra å gå i toget og at de var der for å passe på at vi ikke ble utsatt for noe. Det syntes jeg var veldig flott av dem, sier Beck.

Men politiet sa også at når toget kom tilbake til Youngstorget, så kunne det «bli litt kvalm», forteller Beck. Da bestemte de seg for å forlate stedet.

– Hele seansen varte i nesten to timer, og hovedproblemet var at norske voksne vakter for arrangementskomiteen hindret oss fra å gå med i toget fysisk med knubbing og skuffing.

– I en Facebook-diskusjon beskylder en vakt dere for å ha oppført dere truende. Hvordan kommenterer du det?

– Det er helt feil. De fleste av oss var voksne kvinner. Og de eneste gangene vi muligens kan ha sagt noe til dem, var når de skubbet oss, og vi insisterte på at vi hadde rett til å være med.

Lise Huseby var også i gruppen av jødiske demonstranter som opplevde å bli forhindret fra å slutte seg til 8. mars-toget.

– Jeg opplevde det som dehumaniserende, skremmende, klaustrofobisk, trist og skuffende. Vi hadde fått lov å delta, men vaktene fortalte oss at vi ikke hadde noe der å gjøre. De lenket seg sammen og forhindret oss fra å bevege oss, og var sinte og ampre.

Huseby understreker at gruppen ikke hadde symboler som markerte en støtte til staten Israel, men bilder av kvinner som har blitt voldtatt og en fane med Davidstjernen med en blodig truse foran en hvit og lyseblå bakgrunn.

– Fargene hvitt og blått har en betydning for jødedommen, som strekker seg lenger tilbake enn flagget, sier Huseby.

Politiet: – Trist

Etter sammenstøtene 8. mars sa politiets innsatsleder Tore Barstad til NRK at gruppen som markerte støtte til israelske og jødiske kvinner «ble fysisk hindret av andre deltagere i toget, og de fikk etter hvert beskjed av arrangementskomiteen om at de ikke fikk delta i toget med de parolene som de hadde».

– Det er trist for politiet å se at kvinners rettigheter ikke blir vektlagt, uansett hvem man tilhører, sa Barstad til NRK.

8. mars-komiteen: Ikke sant

– På hvilken måte var parolene til disse kvinnene i strid med hovedparolen, Ayat Majbel Saeid?

– Vi har fått bekreftet at bildene var av gisler med soldatbakgrunn. Vi hadde kanskje ikke hengt oss opp i det dersom de ikke var så aggressive mot vaktene og arrangørene. De fikk beskjed om at de skulle få gå hvis de la fra seg paroler med bilder av israelske soldater og en parole som insinuerte at 8. mars-komiteen er antisemittisk.

Vårt Land har ikke fått kontrollert 8. mars-komiteens påstand om at kvinnene på bildene hadde soldatbakgrunn.

– Hvilken parole insinuerte at 8. mars-komiteen er antisemittisk?

– «Me too unless you’re a jew». Det reagerte mange på.

– Det handler vel mest om at rapporter om seksuell vold i denne konflikten ikke har blitt tillagt nok vekt?

– Det er sikkert noen som vil tolke det slik. Men flertallet hos oss tolket det på en helt annen måte. Så man oppfattet at det var i strid med parolegrunnlaget.

Saeid benekter også at demonstrantene fikk tilrop som kalte dem for horer, mordere og kakerlakker.

– Men det stemmer at noen ropte «ingen sionister i våre gater».