– Jeg er litt skuffet over de som støtter dagens lovgivning, sier Christian Lomsdalen, leder i Human-Etisk Forbund til Vårt Land.
Et nokså ukjent forbud ble i helgen omtalt av Aftenposten: Det er ikke lov å vise kino i kirketiden, altså før klokken 13 på søndager.
Nå foreslår Venstre, Høyre og Frp foreslår å tillate det, og får støtte fra MDG. Stortingsflertallet sier imidlertid nei.
Trosminister Kjersti Toppe (Sp) er blant dem som mener dagens forbud bør opprettholdes.
«Reglene er med på å gjøre disse dagene annerledes enn resten av uka. Jeg ser ingen grunn til å liberalisere kino-regelverket», skriver Toppe i en e-post til Aftenposten.
Kan gå på museum, men ikke på kino
I lov om helligdager og helligdagsfred heter det:
«På helligdag mellom kl. 06 og kl. 13 er det ikke tillatt å arrangere eller holde offentlige tilstelninger eller forestillinger, sportskonkurranser og sportsstevner.»
Forbudet har røtter i den såkalte sabbatsforordningen fra 1735, som blant annet innebar at man ikke skulle ha konkurrerende aktiviteter i kirketiden.
I dag vises likevel filmer på kino i dette tidsrommet. De lokale politimestrene kan nemlig gi unntak fra forbudet. Aftenposten har forsøkt å kartlegge praksisen til landets ti politidistrikt. Av de fem som har svart, er det ingen som oppgir at de noen gang har stanset en kinovisning.
Stortingsrepresentant Turid Kristensen (H) fremmet forslaget om å oppheve dagens forbud på vegne av de tre opposisjonspartiene. Også hun synes det er skuffende at flertallet på Stortinget vil beholde det hun mener er et utdatert forbud.
– Det er jo meningsløst og helt bak mål at jeg på søndager har kunnet ta med barna på museum og hockeyturneringer, men ikke på kino, sier Kristensen til NTB.
[ Tone var imot «boller, brus og biljard» – Jesus skulle være i sentrum ]
Forbudet fremstår litt vilkårlig når man kan gå på kino senere på dagen
— Christian Lomsdalen, leder i Human-Etisk Forbund
– Ikke kirkelig motivert
Christian Lomsdalen sier til Vårt Land at han har stor respekt for behovet for å anerkjenne søndagen som en annerledesdag.
– Det kan jeg verdsette både privat og som livssynsmenneske. Men forbudet fremstår litt vilkårlig når man kan gå på kino senere på dagen. I tillegg ser vi at politikamrene tillater kinovisninger før klokken 13. Da tenker jeg at dette er en etterlevning fra en tid hvor man prøvde å styre folk til å benytte seg av kirken som søndagsaktivitet, sier han.
Mímir Kristjánsson (Rødt) står bak lovforslaget om å holde søndagen som en annerledesdag, ifølge Aftenposten.
– Vår logikk er ikke så veldig kirkelig motivert. Vi er generelt skeptisk til at folk skal jobbe på søndager, sier han til avisen.
Men også denne begrunnelsen synes Lomsdalen er tynn.
– Det er ikke sånn at om man fjerner dette, så kommer man til å sette opp kinoforestillinger klokken syv om morgenen. Det er antakelig ingen som er interessert i kinovisninger før frokost på en søndag.
Øverland-foredrag i kirketiden
Loven om helligdagsfred har som formål å «verne om det gudstjenestelige liv og den alminnelige fred på helligdager.» Det er et formål som passer bedre i en historisk kontekst enn i dagens samfunn, synes Lomsdalen.
– Jeg forstår at man trenger en begrunnelse for å ha søndag som en annerledesdag, men det tenker jeg man kunne gjort på andre måter. Det tror jeg ikke skulle vært et problem.
Human-Etisk Forbund har for øvrig selv hatt arrangementer i kirketiden, senest en søndag i januar. Fra klokken 11 til 14 arrangerte de det såkalte Øverland-foredraget, opplyser Lomsdalen. Det er en foredragsserie for å hedre arven etter Arnulf Øverland, som ble særlig kjent for sitt foredrag «Kristendommen, den tiende landeplage».
Men dette hadde livssynsorganisasjonen lov til. I helligdagsfredloven finnes det nemlig unntak fra forbudet, og arrangementer i regi av tros- og livssynssamfunn er et av dem.
[ Kvinner ble filmet i dusjen av munk: – Ble utstøtt da vi varslet ]
