Religion

Om Navalnyjs kristne tro: En tradisjon blant russiske dissidenter

RUSSLAND: Aleksej Navalnyj var langt fra den første politiske dissidenten i Russland med en kristen tro. Men situasjonen i dag har vi ikke opplevd før, ifølge professor i russisk, Pål Kolstø.

Da den nå avdøde russiske opposisjonsfiguren Aleksej Navalnyj holdt sitt sluttinnlegg i rettsforhandlingene i etterkant av arrestasjonen i 2021, kom han med en innrømmelse: Han var kristen.

Navalnyj siterte blant annet fra Saligprisningene som åpner Bergprekenen (Matt 5,6): «Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes. Jeg har alltid sett på akkurat dette budet som mer eller mindre en ordre om å foreta seg noe», sa Navalnyj.

Sluttinnlegget vakte oppsikt. Ikke fordi Navalnyj var den første russiske politiske dissidenten til å lefle med tro. Tvert imot. Hans uttalte omvendelse er en del av en lengre russisk politisk tradisjon.

«Gjennom å sitere Bibelen i sin forsvarstale, slutter Navalnyj seg til den russiske intelligentsiaens tradisjon med å bruke evangeliet som en måte å trosse eneveldet på, i fotsporene til forfulgte sovjetiske forfattere som Aleksandr Solzjenitsyn og Joseph Brodskyj», skrev den politiske eksperten Alexander Baunov i den russiske tankesmia Carnegie Moscow Center.

Baunov tegner et korrekt bilde, ifølge professor i Russland-studier ved Universitetet i Oslo (UiO), Pål Kolstø. Kolstø var imidlertid ikke klar over Navalnyjs kristne tro før Vårt Land informerte ham om det.

– Det var et skille før og etter den russiske revolusjonen i 1917. I tsarriket var den ortodokse kirken statsreligion og de opposisjonelle var jo da veldig fort ikke bare ikke-kristne, men til dels anti-kristne. Men så kom det en revolusjon og da får man en statlig ateisme, og det snudde om på rollene, forklarer Kolstø.

Navalnyj

Fra militant ateist til kristen

Navalnyj var en sentral figur i de store demonstrasjonene mot Vladimir Putin som varte fra 2011 til 2013. Der stod Navalnyj i front for Antikorrupsjonsfondet, en ideell organisasjon som han selv etablerte i 2011 og som hadde som formål å avdekke korrupsjon blant russiske myndigheter. Noe de klarte å gjøre.

– Antikorrupsjonfondet var ekstremt vellykket. De bestod primært av nettopp vest-orienterte liberalere. Både i Sovjettiden og i tsartiden var denne tradisjonen anti-klerikal og gjerne også ateistisk, forklarer Kolstø, som legger til:

– Da jeg studerte bevegelsen, var det ikke mye fokus på at de var opptatt av religion.

I sitt sluttinnlegg i 2021, erkjente Navalnyj at hans overgang til en kristen tro hadde stilt ham lagelig til hugg blant sine egne:

«Sannheten er at jeg er en kristen, noe som vanligvis gjør meg gjenstand for konstant latterliggjøring i Antikorrupsjonfondet ettersom de fleste av våre folk er ateister og jeg var en gang en nokså militant ateist selv», sa Navalnyj.

Det kan jo tenkes at han, slik som mange andre, har tenkt på at dette med å bli troende er en del av det å bli russer.

—  Professor Pål Kolstø
Navalnyj

---

Aleksej Navalnyj

  • Russisk opposisjonspolitiker med millioner av følgere i sosiale medier.
  • Født i 1976, gift og har to barn. Ifølge russiske myndigheter døde Navalnyj 16. februar.
  • Startet i 2007 en stor antikorrupsjonskampanje, men har vært en kontroversiell skikkelse i den russiske opposisjonen på grunn av sin nasjonalisme.
  • Ble sommeren 2020 forgiftet med nervegiften novitsjok og tilbrakte nær et halvt år på sykehus i Berlin.
  • Ble pågrepet umiddelbart ved sin hjemkomst til Russland i januar 2021, noe som utløste enorme demonstrasjoner.
  • Sittet i straffekoloni siden 2021, dømt for en rekke lovbrudd som han og hans støttespillere mener er politisk motivert.
  • Blant disse lovbruddene er hvitvasking, finansiering av ekstremisme, ulovlig organisasjonsbygging, rehabilitering av nazisme og brudd på meldeplikten. Sistnevnte brudd skjedde mens han lå på sykehus i Tyskland og ble behandlet for forgiftning.
  • Navalnyjs tilhengere og enken Julia Navalnaja har hevdet at regimekritikeren ble drept med nervegiften novitsjok på ordre fra president Vladimir Putin.

---

– Kom på kant med regimet fordi de var troende

Den politiske eksperten Alexander Baunov skriver at Navalnyjs sitering av Bibelen er en tradisjon som «stammer fra det kommunistiske regimets forfølgelse av religiøse: I motsetning fra i Vesten, assosieres religion [i Russland] alltid med frihet».

Pål Kolstå

Kolstø reagerer på bruken av ordet ‘alltid’, men sier Baunov har et poeng.

– Det var påfallende mange av de vi kalte for dissidenter i Sovjettiden som var troende. De var ikke bare ortodokse, men de kunne også være baptister og katolikker. De kom på kant med regimet fordi de var troende og ble forfulgt hvis regimet mente at du ikke holdt deg innenfor de ekstremt snevre rammene du hadde som kristen, forklarer professoren.

Den kommunistiske revolusjonen ville utrydde troen. I 1932 framsatte Stalin sin femårsplan om kirkeutryddelse, og brutale forfølgelser vokste gjennom 1930-tallet. Et anslag sier at 80.000 prester, munker og nonner døde i fangeleirene. Av tsar-Russlands 50.000 kirker var det i 1939 kun 200–300 fungerende kirker tilbake. Klostre og presteseminarer var stengt, og kun fire biskoper var ennå i virksomhet.

I Sovjetunionen ble kirken forsøkt utryddet og troende ble utsatt for brutale forfølgelser og den ateistiske propagandaen ble banket inn.

– I dag snakkes det om tette bånd mellom den russisk-ortodokse kirke og det russiske regimet...

– Ja, nå har vi en veldig interessant ny situasjon. Nå har man dissidenter akkurat slik som i sovjettiden. Og de som er dissidenter i dag utsetter seg like mye for forfølgelse som dissidentene i sovjettiden gjorde. Men så er statens ideologi i dag lik det den var før revolusjonen. I dag har vi fått en kombinasjon av undertrykkelsen som likner det den var i sovjettiden og en holdning til religion som likner det den var på tsartiden.

Russland

Nasjonalisme og tro

Når Vårt Land ringer Kolstø, har han tilfeldigvis en bok foran seg med tittelen The faces of Contempoarary Russian Nationalism. Kolstø leser: «De fleste talspersoner for nasjonalisme i samtiden mener at for å være russisk, må man være ortodoks».

– Særlig russiske dissidenter som også var russiske nasjonalister, ble ofte ortodokse fordi de så den ortodokse troen som en del av en russisk identitet. Men du hadde også en vesten-orientert dissidentbevegelse med blant annet Andrej Sakharov, som ikke var erklært troende. Så du hadde en tvedeling i den russiske dissident-bevegelsen.

Navalnyj har en fortid som nasjonalist, noe som har blitt brukt mot ham og som har gjort ham til en kontroversiell skikkelse i den russiske opposisjonen.

– Det kan jo tenkes at han, slik som mange andre, har tenkt på at dette med å bli troende er en del av det å bli russer, sier Kolstø.

Kolstø sier at også det å være fengslet skaper gode forutsetninger for å få en tro, og at dette også kan være tilfellet for Navalnyj.

– Hvis du sitter i fengsel, så tenker du på de store evige spørsmål. Så blir han kanskje troende av den grunn.

Les mer om mer disse temaene:

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert er journalist i religionsavdelingen til Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion