– Vi vil forsvare landet vårt så lenge vi lever. Om de vil ta Ukraina, da må de også ta livene våre.
Det sier Sasha Volyanyk, leder for misjonsorganisasjonen Ungdom i Oppdrag (UIO) i Ukraina.
Ekteparet Volyanyk har siden krigens utbrudd jobbet intenst for å gi mat, husrom og nødhjelp til krigens ofre.
– Men selvsagt er vi slitne, vedgår han.
– Alle er slitne. Både mentalt, emosjonelt og åndelig, sier kona Luda.
Ekteparet er for tiden i Norge for å si takk til norske støttespillere, og for å be om fortsatt hjelp og støtte til hjelpearbeidet.
Vårt Land møter ekteparet på Ungdom i Oppdrags hovedkontor på Grimerud gård i Innlandet.
En maraton
Denne uken er det to år siden Russland sjokkerte en hel verden med en fullskala invasjon av Ukraina.
For Sasha Volyanyk var det utenkelig at krigen skulle bli så langvarig, da den brøt ut 24. februar 2022.
– Vi trodde dette ville vare i ti dager. Vi jobbet døgnet rundt, og i tre uker sov vi to til tre timer hver natt på grunn av de overveldende behovene, erindrer Sasha.

Fra UIO-basen i Ternopil, ikke langt unna storbyen Lviv vest i landet, fylte de varebiler til randen med mat og annen nødhjelp og kjørte til fronten øst i landet.
Allerede dagen etter invasjonen var Ungdom i Oppdrag i Norge i gang med å samle inn penger til hjelpearbeidet. Ved utgangen av 2023 var tallene på det UIO Norge hadde samlet inn, rundt 9 millioner kroner.
Etter hvert ble det klart for de ukrainske misjonærene at de måtte forberede seg på å drive hjelpearbeid over lang tid.
– Vi skjønte at dette ville bli en maraton. Kanskje til og med en ultramaraton.
Mat, hus og soveposer
Siden krigens utbrudd har Ungdom i Oppdrag blant annet sørget for å evakuere sivile fra frontlinjene med hele 18 biler som har blitt donert til dem.
I landsbyen Moschun, som ble liggende i ruiner etter at russiske styrker gikk inn i byen tidlig i krigen, har UIO-misjonærene bygget 160 midlertidige hus til dem som har mistet hjemmet sitt.

I Ternopil, hvor UIO-basen ligger, har de omgjort en nedlagt skole til et flyktningmottak, og i de krigsherjede byene Kharkiv og Kherson har de distribuert 4.000 soveposer for å gi et vern mot den bitende vinterkulden.
Hjelpearbeidet har blant annet blitt gjort mulig ved hjelp av midler samlet inn av Ungdom i Oppdrag i Norge.
Kirker opplever massiv tilstrømning
– Dere er begge misjonærer. Hvordan er det å forkynne under slike omstendigheter?
– Vi har fått dele Jesu kjærlighet på helt spesielle måter, og ofte uten ord, sier Sasha.
En viktig del av arbeidet er å gi støtte til pastorer ved frontlinjen, forklarer han.
I en slik situasjon er det naturlig at mennesker begynner å søke Gud.
— Sasha Volyanyk, leder for Ungdom i Oppdrag i Ukraina
I Kherson, få kilometer fra krigens frontlinje, forteller Volyanyk om en baptistmenighet der bare noen få personer var igjen etter invasjonen.
Nå fylles det lille kirkelokalet til randen hver søndag.
Volyanyk viser frem en video fra en gudstjeneste som viser et sprengfullt lite kirkebygg. Tilhørere sitter utenfor inngangsdøren, kikker inn gjennom vinduene eller står helt ute på gaten i et forsøk på å få med seg prekenen. Han anslår at rundt 600 mennesker har møtt opp.
Av sikkerhetshensyn kan ikke Vårt Land vise bilder fra gudstjenesten.
Ber om seier
Kirken i Kherson er bare én av flere menigheter som Volyanyk har kontakt med som opplever massiv tilstrømning.
– I en slik situasjon er det naturlig at mennesker begynner å søke Gud. Folk finner håp i evangeliet. Vi ser en overveldende strøm av mennesker i mange menigheter.
I helgen var de til stede under Nasjonal bønnekonferanse på Grimerud. Der ba Sasha tilhørerne om å bli med dem å be om seier mot Russland.
– Først trodde vi at artillerier og missiler ville bli svaret. Så presset hæren vår de russiske styrkene tilbake, og vi begynte å tro at hæren vår er svaret. Men nå forstår vi at bare Jesus er svaret. Vi tror seier må komme fra Gud, sier han.

Kuttet kontakt med russiske misjonspartnere
Krigen har også skapt en dyp splittelse mellom misjonærer. Mange protestantiske pastorer i Russland er nemlig ukrainere.
Flere av dem var nære venner av ekteparet Volyanyk, og som misjonsledere har de sendt en rekke misjonærer til Russland. Mange av dem har forholdt seg stille til det som skjer i Ukraina.
Nå har de ikke lenger kontakt med venner og pastorkolleger i Russland, til tross for at noen av dem har vært nære venner.
– Det er smertefullt. Det er mennesker som vi har vokst opp med og jobbet sammen med i 25 år.
Sasha hadde et forsiktig håp om at noen av dem ville stå opp mot Putins invasjon. Det har ikke skjedd.
– Jeg prøver å sette meg inn i deres situasjon. De ville betalt en høy kostnad ved å kritisere krigen, og ville ikke kunne fortsette tjenesten i Russland. Jeg forstår at det er et dilemma for dem. Men det er ikke naturlig for oss å ha kontakt med dem nå.
Håper ukrainere returnerer
Ukraina er i dag sterkt preget av at mange har flyktet fra landet. Tall fra UNHCR viser at 6,3 millioner ukrainere har forlatt landet siden krigens utbrudd.
Norge har tatt imot 72.000 av dem.
Ekteparet er takknemlig for at land som Norge har tatt seg av mennesker som ikke vil kunne forsørge seg selv i hjemlandet. Nå håper ekteparet imidlertid at flere vil returnere for å kunne bidra i hjemlandet.
– Jeg mener Norge bør vurdere å oppfordre flere ukrainere til å reise hjem igjen.