– Vi forbereder oss på det som kommer

– Vi forbereder oss på det som kommer. Vi ser at generasjon Z er mye mer opptatt av bærekraft og det de etterlater seg, sier Lars Erik Svanholm, daglig leder i gravferdsselskapet Svanholm & Vigdal, i Trøndelag.

Svanholm sikter til at hans selskap har begynt å tilby kunder et nytt alternativ til tradisjonelle trekister, nemlig såkalte «pappkister». Målet med kistene er å få ned det økologiske fotavtrykket under en begravelse eller bisettelse. I tillegg er kistene mer praktiske og HMS-vennlige, ifølge Svanholm.

– Vi nordmenn blir stadig tyngre, og en tradisjonell kiste kan veie opp til 60 kilo. Når du legger et menneske på 130 kilo oppi kista, er det ikke vanskelig å skjønne at dette blir tungt. En pappkiste veier til sammenlikning bare tolv kilo. At man gjør det lettere sparer også miljøet, både i bakken og ikke minst ved transport.

Nylig arrangerte Svanholm en lansering av pappkistene for alle ansatte i gravferdsselskapet, noe MN24 omtalte. Svanholm sier at alle av de rundt tjue som kom, gikk fra å være negative til positive.

– Det alle var usikre på er om man kan stole på at kistenes materiale er like sterkt som furu, gran og eik. Jeg skal ikke si at det var halleluja-stemning, men ingen hadde problemer med å kunne anbefale kista.

Kildesortering - fra vugge til grav

I Norge er det selskapet Orbit i Larvik som produserer og setter sammen pappkistene. I tillegg til å nå levere kister til Svanholm & Vigdal, leverer de også kister til enkelte begravelsesbyråer på Østlandet. Svanholm & Vigdal er det første gravferdselskapet som tar i bruk pappkister i Trøndelag.

Den såkalte Orbit-kisten (se faktaboks) består av 80 prosent mindre tre enn en tradisjonell kiste og veier kun 12 kilo. Kisten er bygd opp av en sterk lettvektsplate i papp fra svensk, bærekraftig skogbruk.

– Trefiberkonstruksjonen gjør at platene som benyttes til kista er ekstremt sterke og ettersom det er et organisk produkt, vil kisten bli spist opp av mikroorganismer som lever i bakken, og kista går raskere tilbake til naturen, sier salgsdirektør i Orbit Norge, Lars Dybwad, til Vårt Land.

– Hva er påstanden om behov fra nye generasjoner basert på?

– Antagelser. De yngre generasjonene i dag har kildesortert hele livet sitt. Når vi møter unge på ulike arrangementer, får vi høre at de synes Orbit-kistene er både kule - og at det er helt naturlig siden kistene er miljøvennlige.

Det kan både gå i retning av at det blir en billigere og mer miljøvennlig løsning som mange tar i bruk, eller at det blir noe som blir heftet med skam og fattigdom.

—  Audun Kjus, folklorist

---

Orbit-kistene

• I Norge er det selskapet Orbit som produserer såkalte pappkister, et miljøvennlig alternativ til en tradisjonell trekiste.
• Patentet er dansk og i Danmark er de på tredje året med produksjon og der selges det 400-600 kister i måneden.
• Kistene er godkjent av Standardiseringsutvalget for kister og urner.
• Ifølge Orbit er kisten 100 prosent brennbar og nedbrytbar. Kisten er testet og godkjent for vekt inntil 150 kg.
• Kilde: Orbit.

---

Sammenlikner kisten med elbilen Think

Til MN24 har Dybwad beskrevet pappkisten som den største revolusjonen innen gravferder siden «hesten ble erstattet med bilen». Svanholm mener det er å ta det et steg for langt.

– Per i dag er ikke kistene så revolusjonerende, slik vi ser det. I dag er det ikke noe krav om bærekraftige begravelser, men den dagen et slik krav kommer fra myndighetene, og det vil det, vil det være revolusjonerende, sier Svanholm.

– Designmessig sammenlikner vi kistene med den første norske elbilen Think i at den er firkanta og kanskje ikke den fineste på markedet. Men det er viktig å huske at det var da elbilene først ble akseptert, at de begynte å utvikle seg videre. Vi håper på en liknende utvikling med kistene.

Dybwad og Svanholm sier også at de tror en satsing på pappkistene vil føre til at produksjonskostnadene går ned. I dag koster den billigste pappkista 17.000 kroner, med blomstertrykk koster den 40.000 kroner.

Til sammenlikning koster en typisk trekiste et sted mellom 10-15.000 kroner. Målet er at pappkistene skal bli billigere enn vanlige trekister.

– Begravelser har i alle tider speilet hvordan det går med samfunnet.

Pappkister er ikke et helt nytt fenomen. I Sverige i 2016 ble en pappkiste av selskapet Europakistan godkjent av Sveriges Begravelsesbyråers forbund (SBF) for kremasjon. I den forbindelse stilte forbundsdirektør i SBF, Ulf Lernéus, seg kritisk til tanken om at økonomisk svakerestilte skal bli stedt til hvile i en pappkiste.

– Begravelser har i alle tider speilet hvordan det går med samfunnet. En del kløfter har blitt større når det gjelder økonomi, sa han til svenske TV4.

Folklorist og kulturhistoriker Audun Kjus påpeker at Lernéus sier, også har vært gjeldende i Norge.

– I mellomkrigstida i Norge etablerte noen av fagforeningene begravelseskasser, der de sparte penger for å ha råd til å male kistene som ble sponsa i fattigbegravelser. Dette gjorde man for å unngå skammen knyttet til å bli båret i en synlig fattigkiste, forklarer Kjus, som jobber på Norsk folkemuseum.

– Det store spørsmålet er hvordan de vil bli brukt

Vårt Land har tidligere skrevet om at gravferder i Norge har begynt å bli mer individualiserte de siste årene.

– Det er ganske eksepsjonelt at man fra 1950-tallet til i dag har hatt et formspråk i gravferder som har vært såpass likt for fattige og rike. Det at begravelser har vært brukt til å markere sosial forskjell, er den historiske standarden, forteller folkloristen Kjus.

– Vil disse kistene kunne bli en måte å markere sosiale forskjeller på?

– Det store spørsmålet blir hvordan pappkistene vil bli brukt. Dersom mange mennesker synes dette er en god ide, kommer ikke fattige begravelser til å skille seg ut. Men dersom folk er skeptiske til det og det bare er de som vil bruke så lite penger som mulig som kjøper dem, vil det bli synlig. Det kan jo både gå i retning av at det blir en billigere og mer miljøvennlig løsning som mange tar i bruk, eller at det blir noe som blir heftet med skam og fattigdom, sier Kjus.