– Jeg mener vi altfor ofte kaller det kjærlighet, det som egentlig er lidenskap, sier Mohammad Bin Mustafa.
Ved et bord i det gamle Munchmuseet på Tøyen i Oslo er han midt i en diskusjon med Alicja Ziolko. Det er valentingsdagen, og drøyt 30 personer har møtt opp til et arrangement for mennesker med ulike livssyn.
Mens mange mennesker i hovedstaden feirer den romantiske kjærligheten med sine utkårede, er deltakerne her på et slags «stevnemøte» med folk som tror annerledes enn seg selv. Konseptet har de kalt «speed-bli-kjent-med-et-annet-livssyn».
Rundt bordene diskuteres spørsmål som: Hva er kjærlighet? Hvordan snakker vi om det mellom hverandre, og hva kan vi lære fra ulike trosretninger?
Bin Mustafa og Ziolko snakker ivrig om hva ulike former for kjærlighet har til felles.
– Ja, hvis det er kjærlighet, er det kjærlighet. Og hvis det ikke er kjærlighet, er det ikke det, svarer Ziolko.
Har flere ting til felles
Som arrangør for samlinga står foreningen Pådriv, Human-Etisk Forbund (HEF) og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn Oslo (STL Oslo), Den norske kirke, Muslimsk Dialognettverk og Kvekersamfunnet. Birgit van der Lans er daglig leder for STL i Oslo og sier til Vårt Land at kjærlighet er et fint tema å samle seg rundt på tvers av trossamfunn.
I tillegg til «speed-dating», fikk deltakerne høre innlegg fra representanter for ulike trossamfunn om hva de tror kjærlighet er.
– Det er ikke så mange steder man kan komme og snakke om tro og livssyn med senkede skuldre og med innestemme. Hvor man møter folk som har veldig forskjellige ståsteder og oppdager hva man har til felles og hva man er uenige om.
---
Livssynsåpent hus
- Prosjekt for å skape et samlingspunkt for flere tros- og livssynsorganisasjoner i Hovinbyen i Oslo.
- Leter etter et lokale som kan tas i bruk for minst tre år, som lengden på pilotprosjektet.
- Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn Oslo (STL Oslo), Human-Etisk Forbund, Muslimsk Dialognettverk, Den norske kirke, Det islamske forbundet Rabita, Det islamske fellesskap Bosnia-Hercegovina i Norge og Islamic Cultural Center Norway er tros- og livssynsorganisasjonene som er med.
- Prosjekteier er Pådriv Oslo og Oslo kommune støtter økonomisk.
---
Å nettopp finne ting de har til felles blir en rød tråd for samtalen mellom Ziolko og Bin Mustafa også.
– Vi har en del ting til felles, sier Bin Mustafa.
Ziolko trekker fram at selv om hun synes det er vanskelig å definere hva hun selv tror på, har hun lett for å snakke med og forstå sin kristne tante, siden de begge tror på mirakler, forteller hun.
– Det synes jeg er veldig interessant, supplerer Bin Mustafa.
Kjønnsperspektiv i gudstroa
Litt lenger ute i samtalen kommer de over noe de ikke har til felles. Ziolko synes det er fremmed når Bin Mustafa refererer til Gud som Ham.
– De åndene jeg tror på har alle pronomenene. Jeg relaterer til noe som er alt i ett, ikke innenfor det patriarkalske systemet.
– Det er dette jeg liker med denne diskusjonen. Når noen forteller meg at de ikke tror på Gud, spør jeg dem hva de tenker at Gud er, for det kan godt være at jeg heller ikke tror på deres definisjon av Gud.
Han forklarer Allah som noe som er ulikt alt annet. Noe som ikke kan beskrives, og som ikke har kjønn.
Det er ikke så mange steder man kan komme og snakke om tro og livssyn med senkede skuldre og med innestemme
— Birgit van der Lans, STL Oslo
– Men man snakker jo om Gud som en «han», legger Ziolko til, litt undrende.
– Det er på grunn av språk. På arabisk er det ikke slik.
Leter etter lokale
Vårt Land har tidligere omtalt at en rekke aktører har gått sammen for å etablere Livssynsåpent hus i Oslo. Prosjektet ledes av foreningen Pådriv, og med seg har de en rekke aktører på tros og livssynsfeltet.
Foreløpig er det et omreisende prosjekt, uten et fysisk «hus», og de er på leting etter et egnet lokale.
– Det var fint å teste ut Gamle Munch denne gangen, for det har vi også sett på som et mulig lokale for Livssynsåpent hus, sier Birgit van der Lans i STL Oslo.
Foreløpig er det gamle Munchmuseet tatt i bruk som et flerbrukshus for kultur på Tøyen.
– Vi har fått en tilknytning
Klokka begynner å nærme seg åtte når spørsmålet «Hva vil det si å elske seg selv» dukker opp på ett av samtalekortene deltakerne har fått utdelt.
Ziolko beskriver kjærligheten til seg selv som «det nærmeste samboerskap man har», før hun sender stafettpinnen videre til Bin Mustafa, som snur seg til telefonen sin for å finne fram til en tekstpassasje.
Han vil støtte seg på noen kilder for å forklare hva han tenker om spørsmålet. Men så langt kommer vi faktisk ikke, for da kommer det umiskjennelig spraking fra høyttalerne: Seansen er over.
– Det har vært fantastisk. Vi har fått en tilknytning, vil jeg si. Vi kan gjerne ha kontakt senere, konkluderer Bin Mustafa.