Religion

Hun foreslo endring i trosbekjennelse - Språkrådet er uenig

LITURGI: I fjor sommer mente et kirkemøte-medlem at nynorsk ordvalg endrer gudsbildet i Den apostoliske trosbekjennelsen. Nå har biskopene fått svar fra Språkrådet.

«Vi ser ikke noen opplagt grunn til at trosbekjennelsen på nynorsk skal måtte løse et teologisk «problem» som ikke er løst i selve Bibelen», skriver Språkrådet i sitt svar til Bispemøtet i Den norske kirke.

Rådet har sett på den nynorske versjonen av Den apostoliske trosbekjennelsen, blant annet for å vurdere om det nynorske «skapte himmel og jord» bør endres for å bli likere bokmålsversjonen «himmelens og jordens skaper».

Språkrådet: Behold «skapte»

Argumentet fra kirkemøte-medlem Inga Stoveland Dekko er at preteritumsvarianten, «skapte», kan forstås som at skapergjerningen kun har skjedd i fortid. Det skaper et bilde av en mer passiv Gud, mener hun, som ikke nødvendigvis er aktivt skapende også i dag.

Språkrådet er ikke enig.

  • For det første viser de til flere steder i de bibelske skriftene hvor preteritumsformen brukes om Guds skapergjerninger, og at ulike norske oversettelser gjennom tiden ikke alltid har fulgt originalteksten.
  • For det andre mener de at «skapte» fungerer bedre på nynorsk.
  • For det tredje viser de til at «skapte» har vært brukt i nynorskversjonen av trosbekjennelsen i mange år, og er godt kjent av nynorskbrukere.

Språkrådet skriver i sin gjennomgang: «'Som har skapt’ ville muligens ha mildnet motsetningen mellom de to betydningene».

---

Den apostoliske truvedkjenninga (nynorsk)


Eg trur på Gud Fader,

den allmektige, som skapte himmel og jord.


Eg trur på Jesus Kristus, Guds einborne son, vår Herre,

som vart avla ved Den heilage ande,

fødd av Maria møy,

pint under Pontius Pilatus,

vart krossfest, døydde og vart gravlagt,

fór ned til dødsriket, stod opp frå dei døde tredje dagen,

fór opp til himmelen,

sit ved høgre handa åt Gud, den allmektige Fader,

skal koma att derifrå og døma levande og døde.


Eg trur på Den heilage ande,

ei heilag, allmenn kyrkje,

eit samfunn av dei heilage,

forlating for syndene,

oppstoda av lekamenog evig liv.

Amen.

---

---

Den apostoliske trosbekjennelsen (bokmål)

Jeg tror på Gud Fader, den allmektige,

himmelens og jordens skaper.


Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne sønn, vår Herre,

som ble unnfanget ved Den hellige ånd,

født av jomfru Maria,

pint under Pontius Pilatus,

korsfestet, død og begravet,

fór ned til dødsriket,

stod opp fra de døde tredje dag,

fór opp til himmelen,

sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd,

skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.


Jeg tror på Den hellige ånd,

en hellig, allmenn kirke,

de helliges samfunn,

syndenes forlatelse,

legemets oppstandelse

og det evige liv.

Amen.

---

Direktør i Kirkerådet, Ingrid Vad Nilsen, ble 1. januar i år ny styreleder for Språkrådet. I en epost til Vårt Land oppyser hun at hun ikke har hatt noe med saken å gjøre i Språkrådet.

Ikke uverdig

Språkrådet legger vekt på at det ideelle for trosbekjennelsen er å følge ordvalget i Bibelen, der det er naturlig.

Bibler

De skriver at det er godt bibelsk grunnlag for formuleringen «som skapte himmelen og jorda», og fortsetter: «Hvis den er flat eller uverdig, må man nesten si det samme om selve Bibelen».

Rådet påpeker også at nynorsk er bygd mest mulig på tradisjonelt norsk hverdagsspråk, og at det ikke er noe «uverdig med det som er jordnært og ‘nedpå’».

De inviterer til et tankeeksperiment «for å rense blikket og språkøret: Sett at Gud var kjent som Metteren med stor m, og trosbekjennelsen var innledet med ‘Jeg tror på Gud, den allmektige, Metteren av småfugler’. Det ville kanskje hatt en mer bekjennende klang enn ‘Jeg tror på Gud, den allmektige, som metter småfuglene’.»

Språkrådet mener sistnevnte eksempel er like god som førstnevnte, og dessuten er en mer naturlig norsk formulering.

Avla eller unnfanga?

Rådet har også vurdert om det bør stå «avla» eller «unnfanga» i trosbekjennelsen når det er snakk om hvordan Jesus ble til ved Den hellige ånd.

Det er førstnevnte som står i trosbekjennelsen på nynorsk i dag.

I sitt brev til Språkrådet skriver Bispemøtet: «Trolig vil ingen foreldre i noe nynorskdistrikt i dag snakke om at barnet deres er avla.»

Rådet mener de nyeste bibeloversettelsene taler for at det er bedre å beholde «avla» enn «unnfanga».

De prøver seg også på noen alternative formuleringer. «som vart til ved Den heilage ande», men påpeker at det kan være problematisk hvis Guds sønn fantes før Jesus ble til rent fysisk:

«Den apostoliske trosbekjennelsen skiller ikke kronologisk mellom ‘Jesus Kristus’, ‘Guds einborne son’ og ‘Vår herre’ (etter en overflatisk og sikkert gal lesning ble alle sammen avlet og født), og den athanasianske opererer bare med ‘født’ (i alle fall i oversettelsene). Vi blir ikke kloke på kronologien»

Trolig vil ingen foreldre i noe nynorskdistrikt i dag snakke om at barnet deres er avla

—  Bispemøtet i brev til Språkrådet

De kommer likevel med en tredje mulighet, «med alle mulige forbehold»: «som vart til menneske ved Den heilage ande».

«Men det aner oss at det er knyttet teologiske komplikasjoner til en slik formulering også», legger rådet til.

Et annet forslag Språkrådet legger på bordet er «å vera komen i mors liv», men de påpeker selv at denne formuleringen er vanskelig å bruke i trosbekjennelsen «uten å sjalte Den hellige ånd ut av bildet».

Maria som surrogatmor?

I sitt svar til Bispemøtet skriver Språkrådet at siden Jesus ble til uten manns medvirkning og uten arvemateriale fra en fysisk mannsperson, «er Maria med moderne og terminologi en surrogatmor».

De tar riktignok ikke til orde for å bruke dette begrepet i trosbekjennelsen, men for å peke på at det ikke nødvendigvis er de medisinske korrekte beskrivelsene som bør få forrang.

Videre tar Språkrådet for seg en endring i hvordan man ser på ordet «avle» i det norske språket.

For mens det før ble sett på som et nøytralt ord som kunne bli brukt på lik linje mellom mennesker og resten av dyreriket påpeker rådet at denne bruken i nyere tid har blitt overskygget av avl i betydningen oppdrett eller dyreproduksjon:

«Ordet har fått negative konnotasjoner fordi folk har hørt og sett det mest i visse saklige eller språklige sammenhenger – som innenfor landbruk eller i uttrykkene ‘avle i synd’ og ‘vold avler vold’.»



Lena Stordalen

Lena Caroline Stordalen

Lena Caroline Stordalen er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Marit Mjølsneset

Marit Mjølsneset

Marit Mjølsneset er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

VL anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Religion