Opprørt over kristen lærebok: – Hadde skolen vært muslimsk, ville den blitt nedlagt

– Da jeg tilfeldigvis så dette, tenkte jeg: «I Norge? Nei, det kan ikke stemme».

Venstres nestleder Abid Raja reagerte først med vantro da han så Vårt Lands oppslag på onsdag:

Ved menigheten Samfundets privatskoler bruker de en KRLE-bok hvor tiendeklassinger lærer at mannen skal «elske, ære, styre, regjere og forsørge sin kone». Kvinnen skal på sin side underordne seg mannen i kjærlighet. Læreboken advarer også mot å stemme ved offentlige valg og å studere utenbys.

Det har vakt reaksjoner. Rektor ved Samfundets skole sentrum, Brynjulf Korsmo, forsvarer kjønnsrollene i læreboka.

– Vi ønsker å følge det Bibelen lærer oss. Den er rettesnoren for vår tro og våre liv, sier han i en skriftlig uttalelse til Vårt Land.

Men likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon sier at læren om menn og kvinners rolle i ekteskapet gjør ham bekymret for elevene ved skolen.

– Bekymret er et veldig mildt ord. Det er det minste jeg blir. Som representant for et liberalt parti kan jeg ikke sitte stille og la dette fortsette, sier en tydelig opprørt Raja.

Det åpenbare spørsmålet er: Hvorfor aksepterer vi dette fra majoritetsreligionen?

—  Abid Raja (V)

– Ville blitt nedlagt

Raja forteller at utdragene fra læreboken traff ham ekstra sterkt fordi han dagen før deltok i NRKs Debatten om æreskultur. NRK Brennpunkt har i sin ferske dokumentar «Ære» vist hvor maktesløse Norge er overfor denne ukulturen, som særlig knytter seg til innvandrermiljøer.

Vanligvis er det islam som trekkes inn i debatter som dette, men også i kristne miljøer finnes det holdninger og verdier som kan føre til kontroll av kvinner og barn, mener Raja. Til Vårt Land kommer han med følgende tankeeksperiment:

– La oss si at det var en muslimsk skole i Norge hvor man lærte at mannen skal «elske, ære, styre, regjere og forsørge sin kone», og at den muslimske kvinnen skal underordne seg mannen i kjærlighet, sier Venstre-politikeren.

– Hvis de på den muslimske skolen også lærte at elevene ikke bør delta ved offentlige valg, ikke skal skille seg og egentlig ikke bør omgås mennesker fra andre byer, fordi de da kan komme bort fra moskeen, hvilke konsekvenser ville dette fått for skolen? Den ville blitt nedlagt.

Utfordrer ministre

Dernest spør Raja:

– Vi aksepterer altså ikke holdninger som dette blant muslimer eller fra andre minoritetsreligioner. Det åpenbare spørsmålet er: Hvorfor aksepterer vi dette fra majoritetsreligionen?

Likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon har på sin side påpekt at det er religionsfrihet i Norge, og at det innebærer at skoler som har et spesielt trosgrunnlag, kan gå ganske langt i å fremme sin egen troslære.

– Det er imidlertid ikke fritt fram, men akkurat hvor grensen går for når det er lovlig og ulovlig, må man ta stilling til i hvert enkelt tilfelle, uttalte han til Vårt Land onsdag.

Raja er selv leder for et internasjonalt nettverk for religionsfrihet, og understreker at han har religionsfriheten høyt i bevisstheten når han nå går ut og kritiserer utdragene fra Samfundets lærebok i KRLE.

– Jeg mener dette er utenfor det man kan kalle religionsfrihetens sfære, sier han.

– Hvorfor det?

– En ting er hva foreldre lærer sine barn hjemme og hva trossamfunn lærer medlemmene sine, men dette er altså snakk om en skole som mottar offentlig støtte. I Norge har vi opplæringsplikt, og med det har vi også et opplæringsansvar.

Raja har derfor sendt et skriftlig spørsmål på Stortinget til trosminister Kjersti Toppe (Sp) og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) om saken.

Pågående tilsyn

Vårt Land har spurt kunnskapsministeren om hvilke tanker hun gjør seg om den aktuelle KRLE-bokas lære om menn og kvinners roller i ekteskapet, samt hva hun eventuelt vil foreta seg i denne saken.

Kunnnskapsdepartementet viser til at Utdanningsdirektoratet (Udir) i fjor åpnet tilsyn med en av skolene til menigheten Samfundet.

– Kunnskapsdepartementet er klageinstans for vedtak Udir gjør i tilsyn, og vi kan derfor ikke uttale oss konkret om det pågående tilsynet, skriver de.

Videre påpeker de at skoler som er godkjent etter privatskoleloven skal drive sin opplæring i samsvar med de læreplanene som Udir godkjenner.

«Læreplanene skal være jevngode med læreplanverket for den offentlige skolen. Det betyr blant annet at likestilling og likeverd skal være en del av skolens verdigrunnlag, og skolen skal formidle kunnskap og fremme holdninger som sikrer disse verdiene. Lærebøkene privatskolene bruker omfattes ikke av godkjenningsordningen, men jeg har en klar forventning om at skolen følger de godkjente læreplanene», skriver departementet.

Må følge godkjente læreplaner

Vårt Land har spurt Utdanningsdirektoratet om noen av de nevnte elementene fra lærebøkene i KRLE er noe de har sett nærmere på i tilsynet, samt hvor langt de mener privatskoler kan gå i å fremme egen troslære i KRLE-undervisning.

– Temaet for det pågående tilsynet med Samfundets Skole Sentrum, er opplæring i og formidling av læreplanen og underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring, sier Marianne Granlund, avdelingsdirektør for tilsynsavdelingen i Udir, i en skriftlig uttalelse til avisen.

Hun påpeker at de ikke fører tilsyn med lærebøkene, men skolene må følge de godkjente læreplanene og kravene som følger av privatskoleloven.

– Det er styret ved skolen som har ansvaret for at skolen følger regelverket. I dette tilfellet innebærer det at elevene kan lære om teologi og tro, men de må forholde seg til læreplanene, som er godkjent av Udir, sier Granlund.