I 33 år har det singalesiske ekteparet Srima og Mika Bandara holdt fortet i Sjømannskirken i Dubai. Prester, administrasjonsansatte og frivillige har kommet og gått, men ekteparets virke som kokk og vaktmester har gått som en rød tråd gjennom kirkas arbeid de siste fire tiåra.
Etter nyttår var det slutt. Da måtte ekteparet pakke koffertene og reise hjem til Sri Lanka, uten noen markering fra Sjømannskirkens side.
– I Norge hadde de blitt innstilt til Kongens fortjenestemedalje, men som srilankiske arbeidere i Dubai blir de sendt hjem uten noen avskjed.
Det sier Jan Sigurd Rønsen, som er bosatt i Dubai og daglig leder i et emiratarabisk selskap. Han har kjent ekteparet i 22 år, og mener ekteparet har blitt behandla grovt urettferdig.
I ei tekstmelding til Vårt Land skriver Srima og Mika Bandara: «Det siste året har vært vanskelig for oss. Vi gledet oss til å pensjonere oss, etter mange gode år i Sjømannskirken. Men nå sitter vi bare igjen med vonde følelser, og tanker om hvorfor ting skjedde som de gjorde».
De har ytra ønske om at Rønsen og deres datter, Nilushi Bandara, uttaler seg på vegne av dem.
Sårbar gruppe
Før de reiste hjem var ekteparet Bandara blant om lag 8.000.000 sørøstasiatiske fremmedarbeidere i De forente arabiske emirater.
Fremmedarbeiderne er ofte ei utsatt gruppe, i et arbeidsmarked prega av svake arbeidsrettigheter og stor avhengighet til arbeidsgiver. Idet et arbeidsforhold avsluttes må arbeiderne normalt reise hjem umiddelbart, uavhengig av hvor lenge de har bodd i landet.
Vårt Land har snakka med flere tidligere ansatte og brukere av kirka, som har kjent ekteparet gjennom flere tiår. Karakteristikker som «uvurderlige», «upåklagelige» og «meget pliktoppfyllende» er gjengangere i omtalen.
Rønsen forteller at ekteparet aldri hadde vært i en arbeidskonflikt før de ble innkalt til et møte med kirkas daglige leder før jula 2022. I møtet skal daglig leder Ann Kristin Karlsen ha informert ekteparet om at de måtte pensjonere seg i løpet av februar påfølgende år.
For ekteparet skal dette ha kommet som et sjokk, ettersom Sjømannskirken hadde fornya Mikas arbeidsvisum kun ett år i forveien. Det ble da forlenga fram til 2025, og Mika gikk derfor ut ifra at dette betød at han hadde et jobbtilbud i den samme perioden.
Kan ikke dokumentere møter
I likhet med nær sagt alle momenter i saken, er også dette omstridt. I dokumenter Vårt Land har fått tilgang til, hevder Sjømannskirken på sin side at diskusjonene rundt ekteparets avgang begynte allerede i 2019. Ekteparet skal ifølge Sjømannskirken ha gitt uttrykk overfor daværende daglig leder Lena Nielsen Geving om at de så for seg å gå av om ett–to år.
Vårt Land har vært i kontakt med Geving, som ikke kjenner seg igjen i den nåværende ledelsens beskrivelse. Hun sier hun hadde løse og uformelle samtaler med både ekteparet og andre i staben om framtidstankene deres, og ikke noe som i ettertid kan tolkes som en avtale om tidspunkt for pensjon. Dermed bestrider hun Sjømannskirkens forklaring om at denne prosessen startet i 2019.
Videre hevder Sjømannskirken at det i forkant av møtet i desember 2022 ble avholdt flere møter hvor ekteparets pensjon ble diskutert. Dette er en påstand som ekteparets datter, Nilushi Bandara, omtaler som «usann». Hun sier at den eneste gangen pensjon ble diskutert var da Mikas arbeidsvisum ble fornya.
De påståtte møtene ble aldri referatført, eller dokumentert på annen måte.
Oppretta støttegruppe
I desember og januar 2023 ble det avholdt flere personalmøter. I møtene møtte arbeidsgiver mannsterkt: Både daglig leder, sjømannspresten, kirkestyrets leder og operativ leder fra kirkens hovedkontor i Bergen var involvert.
På den andre siden av bordet satt Srima og Mika aleine. Ekteparet i 60-åra har ikke engelsk som førstespråk. De opplevde at det ble snakka over hodet på dem, at det stadig dukka opp uriktige påstander, og at det ble referert til møter de enten ikke huska, eller hadde et helt annet inntrykk av.
Datteren Nilushi var tolk på to av møtene, og sier at hun med selvsyn så hvordan foreldrene ble behandla.
I januar tok ekteparet derfor kontakt med noen av nordmennene de har stifta bekjentskap med i løpet av åra. Raskt ble det stabla sammen ei støttegruppe på 23 personer. Vårt Land har prata med flere av medlemmene, som består av både tidligere ansatte og langvarige brukere av kirka.
Fikk ikke ha med bistand
Seint på kvelden i februar 2023 fikk ekteparet innkalling til et personalmøte. Formålet med møtet skal ha vært å underskrive en avtale om avslutning av arbeidsforholdet.
I fortvilelse ringte de da til Rønsen og hans ektefelle Cornelia Greschner, som umiddelbart tilbød seg å hjelpe. Ekteparet Bandara ønska å ha dem med som bisittere i samtalen, og ga dem en skriftlig fullmakt til å representere dem.
Rønsen forteller at møtet raskt ble avlyst da de kom, og at deres oppmøte ble omtalt som et «bakholdsangrep». Da en ny møtedato ble satt opp noen dager seinere fikk Bandara-paret beskjed om at Rønsen og Greschner ikke var velkomne.
Vårt Land har fått tilgang til et brev som ble skrevet av daglig leder Ann Kristin Karlsen i forkant av møtet. I brevet skriver Karlsen at støttegruppas engasjement baserer seg på en oppdikta historie. Hun hevda også at fullmakten ekteparet ga ikke er gyldig, da den ikke var et rettslig dokument i henhold til emiratarabisk lovgivning. Ifølge Karlsen forhindra personvernhensyn at de kunne ha med seg representanter på møtet.
Rønsen, som kjenner den lokale arbeidsretten godt, mener forklaringa er grunnløs. Likevel tok han med seg dokumentet til notarius publicus og fikk fullmakten legalisert. Først da fikk Rønsen og Greschner mulighet til å delta på møtet.
Som representanter for et land med sterk arbeidslovgivning burde vi gå foran med et godt eksempel i utlandet
— Jan Rønsen
Tror ekteparet ville vunnet rettssak
Ifølge Rønsen har Mika og Srima hele veien vært tydelige på at de ønska å gå av med pensjon i juni 2024, da Mika fyller 65 år. Det har også vært støttegruppas utgangspunkt forhandlingene.
Arbeidskonflikten har imidlertid tæret på ekteparet. Nilushi forteller at særlig hennes mor har fått flere helseplager som en følge av situasjonen. De gikk derfor til slutt med på en avtale hvor de gikk av i august, men fikk lønn og bosted ut desember, mot at de undertegna en avskjedssøknad.
Både datteren Nilushi og Rønsen er tydelige på at det i realiteten var snakk om en oppsigelse. Rønsen forklarer at de fire månedene med etterlønn samsvarer med det som ville vært erstatningskravet dersom Sjømannskirken ble dømt for «vilkårlig oppsigelse» i den emiratarabiske arbeidsretten.
Dermed satt ekteparet igjen med like mye kompensasjon som de kunne fått dersom de vant en eventuell rettssak. Rønsen er overbevist om at ekteparet ville fått medhold.
– Selv her i Dubai er det ikke fritt fram. I den bedriften jeg leder her, hadde jeg aldri kunnet behandle mine ansatte på en slik måte som Sjømannskirken har gjort.
Han legger til at et søksmål aldri har vært aktuelt for ekteparet. Både ut ifra kjærlighet til Sjømannskirken, men også fordi paret nå ønsker ro.
– Foreldrene mine har vært enormt dedikerte til Sjømannskirkens oppdrag i mange år. De elsker Sjømannskirken, og har hele tida vært opptatt av å ikke gå ut med noe som kan skade organisasjonens rykte. Dessverre føler vi at vi må gjøre det nå, slik at ingen andre skal havne i denne situasjonen igjen, sier Nilushi.
Får økonomiske konsekvenser
Selv med fire måneder etterlønn blir ekteparet Bandera likevel satt i en vanskelig økonomisk situasjon på grunn av utkastelsen. Huset deres i Sri Lanka var allerede leid ut og betalt for på forskudd, og ekteparet må betale kompensasjon for å få huset tilbake.
Ekteparets datter forteller at hun er svært skuffa over behandlinga foreldrene har opplevd. Nilushi er 24 år gammel, og kirka i Dubai er dermed oppveksthjemmet hennes. Hun sier at hun i utgangspunktet har forståelse for at omlegginger kan føre til nedbemanning:
– Men man burde uansett behandle folk med verdighet, og involvere dem i prosessen. Dette kom som lyn fra klar himmel, og de har framlagt så mange forskjellige forklaringer at det er vanskelig å stole på hva som er riktig.
Jan Sigurd Rønsen er oppgitt over at Sjømannskirken «gjemmer seg bak» at de lokalt ansatte er underlagt lokal arbeidslovsgivning, og mener argumentasjonen er umoralsk:
– Som representanter for et land med sterk arbeidslovgivning burde vi gå foran med et godt eksempel i utlandet. Jeg kan heller ikke forstå at dette er forenlig med kravet om kristen nestekjærlighet.
Når man velger å benytte seg av utenlandske arbeidere mener Rønsen dette burde medføre at man viser mer hensyn, ikke mindre.
– Fordi de er i en mer sårbar situasjon, og må reise ut av landet så fort de ikke har arbeid.
Sjømannskirken kjenner seg ikke igjen
Vårt Land har vært i kontakt med daglig leder for Sjømannskirken i Dubai, Ann Kristin Karlsen, som henviser til Sjømannskirkens hovedkontor.
Sjømannskirken har blitt forelagt påstandene som kommer fram i artikkelen, og Vårt Land har stilt flere spørsmål om hvordan organisasjonen har håndtert saken. Ingen fra Sjømannskirken ønsker å stille til intervju, men kommunikasjonssjef Sissel Myklebust Mæland besvarer henvendelsen per e-post.
Ifølge Mæland anser Sjømannskirken saken som en personalsak, og hun vil derfor ikke vil kommentere enkelthetene i saken.
Innledningsvis skriver Mæland at Sjømannskirken ikke kjenner seg igjen i beskrivelsene som framkommer, «og antydningene om manglende moral og nestekjærlighet»:
«For Sjømannskirken er det viktig å behandle alle ansatte på en sakssvarende og god måte. Vår oppfatning er at paret er behandlet godt og har hatt gode betingelser i Sjømannskirken i Dubai».
Videre skriver hun at lokalt ansatte skal behandles i tråd med lokale lover, men at de likevel behandles likeverdig og med samme respekt som andre medarbeidere.
Beklager opplevelsen av «uklar kommunikasjon»
Ifølge Mæland har den lokale kirkas daglige leder rådført seg med det lokale kirkerådet og juridisk kompetanse innen personalarbeid i Dubai. Kirkerådet har uttrykt støtte til daglig leder sin håndtering, og Sjømannskirkens ledelse kan ikke se at daglig leder har opptrådt klanderverdig eller på tvers av kirkas verdigrunnlag.
«Sjømannskirken beklager at kommunikasjonen har blitt opplevd uklar. Saken begynte da daglig leder tok opp tidspunktet for å gå av med pensjon, men har etter hvert utviklet seg til å bli en personalsak. Da saken endret karakter fikk ekteparet anledning til å ha med bisitter, hvilket de også har hatt på mange av møtene», forklarer Mæland.
Hun peker også på at et av resultatene av prosessen er at pensjonstidspunktet ble utsatt med «ytterligere ett år», sett i forhold til det som var kirkas krav under møtet i desember 2022.
«Pensjonen de har fått utbetalt er i tråd med lokal lovgivning. Ekteparet Bandara har vært ansatt i nærmere 33 år i Sjømannskirken i Dubai. Det er Sjømannskirkens oppfatning at ansettelsesforholdet har vært til gjensidig glede for både Sjømannskirken og familien Bandara».
