– Hvor er evnen og viljen til å ta et oppgjør med egen undervisning?
Det spørsmålet stiller Alexander Bakke Hangaas etter å ha lest Vårt Lands portrettintervju med den tidligere megakirkepastoren Ulf Ekman, som i 2014 sendte sjokkbølger gjennom det kirkelige Skandinavia ved å konvertere til katolisisme.
Menigheten Livets ord, som Ekman selv er grunnlegger av, var en toneangivende menighet i den såkalte trosbevegelsen. Denne bevegelsen er en gren av karismatisk kristendom som har lagt stor vekt på troens betydning for velsignelse og fremgang i menighetens og den enkeltes liv.
I intervjuet med Vårt Land uttrykte Ekman at han ikke har gitt helt slipp på tros-teologi, med dens forventning om at Gud kan gripe inn i hverdagen. Han mener også den har noe å bidra med i en katolsk kontekst, dersom den renses, blir dypere og «mer katolsk».
– Ansvarsfraskrivelse
Nordmannen Alexander B. Hangaas var elev ved Livets Ords bibelskole i Uppsala i starten av 1990-tallet. Hangaas har hatt en noe liknende trosreise som Ekman, ved at han forlot Livets Ord og senere returnerte til en gudstro i fellesskapet i et katolsk kirkekor. Hangaas er dog ikke katolikk og i dag går han i en pinsemenighet med sine kone.
Han reagerer kritisk på flere av uttalelsene til Ekman i portrettintervjuet.
– Ekman svarer ja til å fortsatt holde fast på trosforkynnelsen fra Livets Ord, og sier at de kanskje bare skulle vært flinkere til å «screene» andre mennesker. Så sier han at han ikke har lest sin egen bok på 15 år, men at han står inne for det meste. Hvilken ansvarsfraskrivelse!
Trosforkynnelse har ofte blitt anklaget for å være såkalt herlighetsteologi, altså teologi som lover mirakler og økonomisk velsignelse dersom man bare tror rett og nok. Denne typen forkynnelse var ikke utbredt i Livets ord, påpeker Hangaas.
Han etterlyser likevel at Ekman forklarer mer inngående hva av hans tidligere forkynnelse han mener er i overenstemmelse med katolsk tro og lære, og mener Ekman i kraft av sin tidligere rolle som forkynner har et særlig ansvar for å gjøre nettopp dette.
– Mange opplevde at hyrden deres plutselig forlot dem
Det var i 2014, 30 år etter at han startet Livets ord, at Ulf Ekman kunngjorde at han konverterte til katolsk tro.
«En mer dramatisk snuoperasjon er det vanskelig å tenke seg», skrev tidligere Vårt Land-redaktør Erling Rimehaug da nyheten ble kjent.
– For de som fulgte Ekman, tror jeg ikke det største traumet var at Ekman ble katolikk, forklarer Hangaas, og legger til:
– Det største traumet er knyttet til at Ekman i 30 år har framstilt det som at han hadde hørt fra Gud, han hadde fått åpenbaringskunnskapen som gjorde at folk burde lytte til han heller enn til andre åndelige ledere. Å utfordre denne posisjonen var et utrykk for opprør mot den Gud hadde salvet.
– I 30 år sa Ekman at det var han som hadde svarene, at det var han som hørte fra Gud. Hadde han vært mer åpen om sin tvil underveis, hadde ikke sjokket blitt så stort. Mange opplevde at hyrden deres plutselig forlot dem.
– Synes du Ekman burde be om en unnskyldning?
– Jeg ville ikke brukt det uttrykket. Men jeg mener han i større grad burde vært tydeligere på hvordan det han står for i dag, står i kontrast med det han underviste før. Siden han nå har bekjent seg til hva Den katolske kirke lærer bort, så kan han også si hva som ikke er i overensstemmelse med den læren.
Oppgjør etter troskrise
I Vårt Lands intervju med Ekman sa han at han burde vært flinkere å «screene» mennesker før de ble gitt ansvar i menigheten for «da kunne hjelpe en del mennesker som senere mente at de ikke trivdes hos oss, få slippe det.» Svaret imponerer ikke Hangaas:
– Han virker til å si at det kanskje har gått over stokk og stein iblant, men at det da er andre folks feil. Det ser jeg på som en ansvarsfraskrivelse.
Hangaas sier at han etter å ha forlatt Livets Ord gikk gjennom en troskrise og at han trengte å ta et oppgjør med flere aspekter ved forkynnelsen han mener Ekman stod for. Her nevner han overbevisningen om at det kun var på Livets ord at man kunne finne det «Gud gjør i dag».
– Jeg måtte også ta et oppgjør med forsøkene på å manipulere virkeligheten med åndelige teknikker, en praksis som minner mer om sjamanisme. Altså at jeg ved «rett tro» og «rett bekjennelse» kan få en åndelig virkelighet til å manifestere seg i den fysiske verden.
Mener det hersket en ukultur
Hangaas snakker også om at det hersket en prestasjonskultur hvor det var vanskelig å vise svakhet. Liknende uttalelser har kommet fra den av døde norske pastoren Enevald Flåten, som, inspirert av Ulf Ekman, grunnla frimenigheten Levende Ord i Norge. Til Dagen har Flåten sagt at det ble skapt en kultur i Levende Ord der man ikke kunne være ærlig med det som gikk imot.
– Det gjaldt vel å være sterk og vise styrke, og det er noe av svakheten når du er på toppen. Du kan ikke vise svakhet. Det var det samme med medarbeidere, vi pratet aldri om hvordan du egentlig har det, sa Flåten til Dagen.
Ekman har blitt forelagt kritikken fra Hangaas, men sier han ikke har anledning til å svare på den.
---
Ulf Ekman
- Forfatter og tidligere pastor.
- 73 år.
- Grunnla trosmenigheten Livets ord, men konverterte til katolisismen i 2014.
- Gift med Birgitta Ekman.
---
