Ble ekskludert som 15-åring. Så opplevde datteren det samme

Denne saken ble først publisert 29. januar. Mandag 4. mars falt dommen i Oslo tingrett. Staten frikjennes. Jehovas vitner dømmes til å betale saksomkostninger på over 1,1 millioner kroner.

Kvinnen ble utstøtt fra Jehovas vitner da hun var 15 år gammel. Dette resulterte i at hun måtte flytte ut hjemmefra, fortalte hun i retten.

– Å bli kastet ut fører til dyp fornedring og skam. Du får et behov for å få oppreisning fra de som har påført deg ydmykelsen. For meg ble det viktig å bevise for dem at jeg ikke var et umoralsk, ondt menneske, sier kvinnen til Vårt Land.

Etter å ha blitt utstøtt, vendte hun tilbake til trossamfunnet. Det var først da tenåringsdatteren ble ekskludert som 14-åring at hun begynte å stille spørsmål ved om lederne som behandlet denne saken alltid visste best.

– Det tar et helt liv å bli fri fra dette, sier kvinnen.

Mandag vitnet både hun og datteren for staten i Oslo tingrett, i tvistesaken hvor nettopp eksklusjonspraksisen til Jehovas vitner står sentralt. Retten har lagt ned referatforbud mot informasjon som kan identifisere datteren. Vårt Land har også valgt å anonymisere moren av hensyn til datteren.

Staten: Hindrer fri utmelding

Staten mener eksklusjonspraksisen blant Jehovas vitner hindrer fri utmelding, og har vist til at Jehovas vitner veileder medlemmene til å bryte kontakt med utmeldte og ekskluderte. De som vil melde seg ut, kan dermed føle seg presset til å bli værende i trossamfunnet for ikke å bli sosialt isolert, mener staten.

Praksisen innebærer også negativ sosial kontroll av døpte mindreårige, slik staten ser det. I Jehovas vitner kan man bli tatt opp som fullt medlem før fylte 18 år. Det betyr at døpte barn kan bli ekskludert dersom de bryter trossamfunnets regler. Staten mener dette krenker barns rettigheter og er et brudd med trossamfunnsloven.

På bakgrunn av blant annet dette, har Statsforvalteren i Oslo og Viken nektet Jehovas vitner statstilskudd for de tre siste årene, samt nektet dem offentlig registrering. Jehovas vitner har svart med å saksøke staten.

– En psykisk belastning et barn ikke skal ha

I retten fortalte kvinnen at hun var en aktiv del av Jehovas vitner fra hun var rundt syv år gammel. I ungdommen fikk hun problemer med den strenge, religiøse oppdragelsen. Hun begynte også å få venner utenfor Jehovas vitner.

– Jeg begikk «umoral», og alle de fire menighetene i nærområdet fikk lest opp navnet mitt med beskjed om at jeg skulle bli behandlet som en utstøtt, hevder kvinnen.

Hun var da 15 år gammel, og hadde status som «udøpt forkynner». I retten har Jehovas vitner hevdet at udøpte ikke kan ekskluderes, og at udøpte som velger å forlate trossamfunnet vil bli behandlet som en vanlig, verdslig person. Kvinnen bestrider dette, og sa at det på den tiden ble sagt at hun skulle behandles «som om hun var ekskludert».

– Jeg ble forlatt av alle. Jeg husker at jeg tok farvel med de nærmeste vennene mine, men tenkte at jeg skulle tilbake. Det handlet om liv eller død. Du er oppdratt til å tro at du dør på dommens dag om du ikke er et Jehovas vitne. Det er en psykisk belastning et barn ikke skal ha. I realiteten har du ikke et valg om du vil være en del av Jehovas vitner eller ikke, mener kvinnen.

Hun endte opp med å bo på sofaer hos venner og hadde ingen penger, forteller hun.

Jeg ble forlatt av alle

—  Tidligere medlem av Jehovas vitner

Kjærlig oppdragelse

Kvinnens mor har blitt forelagt påstandene om at hun måtte flytte ut hjemmefra. Hun ønsker ikke å kommentere saken. Jehovas vitners skandinaviske talsperson Jørgen Pedersen, skriver i en e-post at Jehovas vitners menighet aldri vil oppmuntre foreldre til å «kaste ut» en mindreårig datter hjemmefra.

– Jehovas vitner setter familielivet høyt og gir mye oppmerksomhet til å gi barna en kjærlig oppdragelse. I den hensikt har vi publisert svært mange publikasjoner og artikler som oppmuntrer foreldre til å vise kjærlighet, medfølelse og forståelse i barneoppdragelsen.

– Jehovas vitner som menighet kontrollerer ikke, eller bestemmer ikke over privatlivet til det enkelte Jehovas vitne, og foreldre treffer selvfølgelig egne avgjørelser for sin familie, skriver han.

Når det gjelder påstanden om at kvinnen ble behandlet som en ekskludert, selv om hun som udøpt ikke var fullt medlem av trossamfunnet, sier Pedersen at dette ikke er praksis.

– Jehovas vitner unngår ikke udøpte forkynnere, noe flere av vitnene i retten har bekreftet. Jeg forstår det slik at opplevelsene moren forteller om går tilbake over 40 år i tid, og vi vet ikke hva som faktisk skjedde i hennes tilfelle.

Til kvinnens påstand om at barn som vokser opp i trossamfunnet i realiteten ikke kan velge om de vil være del av Jehovas vitner eller ikke, viser talsmannen til flere vitneutsagn fra retten om barn av Jehovas vitner som aldri ble døpt.

– I følge deres vitneutsagn har de ikke følt at de ikke har hatt muligheten til å velge om de skulle bli et Jehovas vitne eller ikke.

Fikk komme tilbake

Rett etter at hun fylte 17 år, ble kvinnen mor til en datter. Tanken om at hun måtte bevise for Jehovas vitner at hun ikke var ond dukket opp. Hun begynte å gå på møter, men ingen snakket til henne, forteller hun.

En gang plukket en kvinne opp smokken til datteren som hadde falt på gulvet under et møte. Det rørte henne dypt.

– Det berørte meg at noen kunne vise meg en så kjærlig handling.

I den pågående rettssaken har Jehovas vitner flere ganger påpekt at man kan bli gjenopptatt som medlem hvis man viser oppriktig anger. Det skjedde etter hvert også med kvinnen.

Datteren ble døpt som 11-åring

Datteren hennes døpte seg som et Jehovas vitne da hun var 11 år gammel. Ifølge kvinnen ble datteren av de eldste i menigheten vurdert som åndelig moden til dette. På den tiden var kvinnen for lengst gjenopptatt som medlem av Jehovas vitner, med ny ektemann og flere barn.

Når kvinnen ser tilbake på denne perioden, omtaler hun seg selv en fanatiker som gjorde alt etter boka.

Da hun fikk høre at datteren hadde hatt sex, meldte hun fra til lederne i menigheten.

I retten ble det redegjort for hvordan den 14-årige datteren fikk saken behandlet av to såkalt «dømmende utvalg». Her skal trossamfunnets eldste – som alle er menn – ha stilt datteren svært inngående, private spørsmål om samleiet. Selv om hun skal ha gitt uttrykk for anger, ble hun likevel besluttet ekskludert.

Til dette sier Jørgen Pedersen i Jehovas vitner at de eldste har veiledning om å aldri stille upassende spørsmål.

– Dessverre har de eldste som ga åndelig hjelp til datteren tydeligvis avgått ved døden. Dermed kan de omtalte eldste ikke selv forsvare seg overfor slike anklager.

– Noen begår selvmord

Moren forteller at hun kjempet for å få omgjort beslutningen om eksklusjon av datteren. Det endte med at hun selv ble ekskludert, angivelig for å ha skapt splid og uro i menigheten.

Siden ble både hun og datteren tatt opp igjen som medlemmer. Det etterlot likevel varige mén, ifølge datteren. I retten fortalte hun at hun fortsatte å bli stemplet for det hun hadde gjort. Hun ble svært deprimert, og sleit med å komme seg gjennom videregående.

I retten ble det også et tema at datteren var 11 år da hun ble døpt. Det er en betraktelig lavere alder enn det Jehovas vitner i retten har anført at er normal dåpsalder. Dommeren stilte spørsmål om hun i ettertid tenker at hun som 11-åring var moden nok til å forstå konsekvensene av å la seg døpe.

– Nei, overhodet ikke. Utstøtelse er en form for russisk rulett. Jeg tror på at noen er oppriktig glad for den konsekvensen, men det kan også ende fatalt. Hvordan det endte for meg er ikke det verste. Noen ender med å begå selvmord, svarte datteren.

Hun fortalte at hun personlig kjenner til to tilfeller fra ungdommen hvor noen tok sitt eget liv etter å ha blitt utstøtt.

Datteren er innforstått med at Vårt Land omtaler saken, men ønsker ikke å kommentere den.

«Rykter»

Til påstanden om at noen har tatt selvmord etter å ha blitt utstøtt, skriver Jørgen Pedersen at Jehovas vitner på det sterkeste motsetter seg «slike forferdelige anklager som i følge deres egen forklaring i retten, er basert på rykter.»

– Når slike anklager undersøkes viser det seg alltid at slike påstander er ugrunnet. Uansett er det en grunnleggende og ubegrenset menneskerett at hver person i samfunnet selv kan få bestemme hvem de vil ha kontakt med. Selv om det kanskje kan ha stor betydning for en persons liv, er det likevel en fundamental menneskerettighet for alle mennesker.

Når det gjelder alder på dåp, skriver Jørgen Pedersen at Jehovas vitner ikke fastsatt en bestemt aldersgrense for dåp, siden dåpen er en personlig avgjørelse.

Symboleffekt

I dag er det over 20 år siden både moren og datteren gikk ut av Jehovas vitner. Moren forteller at behandlingen av datteren ble avgjørende for at hun til slutt forlot trossamfunnet.

– At en fjortenåring som angret og tryglet om å få forbli i menigheten ble utstøtt, kunne jeg ikke forstå at var rett. Det utløste to år med tanker om hvordan dette kunne være min tro, min bibel, min Gud, sier kvinnen.

Hun synes det var krevende å vitne, men hun håper rettssaken ender i at trossamfunnet ikke får statsstøtte.

– Jehovas vitner har sagt at de ikke vil endre eksklusjonspraksisen sin selv om det betyr at de mister statsstøtten. Betyr det da noe om de får den eller ikke?

– På en måte føles det litt meningsløst. Men det er en symboleffekt i å vise at den norske staten ikke vil støtte en praksis som jeg mener skader barn og unge, sier hun.

---

Jehovas vitner

• Jehovas vitner er et religiøst trossamfunn. De lærer at Bibelen er skrevet av Gud (Jehova), ved hjelp av forfattere som var under Guds ledelse. Derfor forstås Bibelen som Guds ufeilbarlige og pålitelige ord og den eneste nødvendige veilederen i alle livets spørsmål.
• Jehovas vitner ble etablert i USA i 1870-årene, den første tiden som en bibelstudiegruppe. Etter hvert utviklet det seg til et trossamfunn under ledelse av Charles Taze Russell (1852-1916).
• Ifølge egen statistikk var Jehovas vitner i 2022 virksomme i 239 land og hadde rundt 8,5 millioner medlemmer (aktive forkynnere) fordelt på 117.960 menigheter. Barn og andre som ikke er aktive forkynnere kommer i tillegg.
• I 2020 hadde Jehovas vitner 12.661 medlemmer i Norge.

Kilde: Store norske leksikon, Statistisk sentralbyrå og jw.org

---