– Helt siden jeg var liten har jeg vært redd for å bli ekskludert. Da ville jeg nemlig ikke komme til paradis, forteller Noomi Pilot.
Gjennom hele oppveksten har 27-åringen fra Luleå i Sverige levd tett på eksklusjonspraksisen i Jehovas vitner. Selv har hun nemlig opplevd at flere i nær familie har blitt utstøtt fra trossamfunnet, hevder hun.
Men også hun selv har fått kjenne på kroppen hvordan det er å bli frosset ut av menighet og familie. Som 18-åring ble hun ekskludert fra trossamfunnet. I hennes tilfelle fikk hun bo hjemme, og foreldrene sørget for både mat og klær, forteller hun.
– Men det var en stor psykisk belastning å bo hjemme som utstøtt. Jeg ble behandlet som en fremmed, hevder hun.
«Negativ sosial kontroll»
Ifølge Jehovas vitner blir et døpt medlem ekskludert hvis han eller hun «gjør det til en vane å bryte Bibelens moralnormer og ikke angrer». Til medlemmene er formaningen tilsynelatende klar: Da «holder vi oss borte fra vedkommende», heter det på nettsiden deres.
Denne uken startet en to uker lang rettssak i Oslo tingrett hvor nettopp eksklusjonspraksisen til Jehovas vitner står sentralt.
Staten mener praksisen hindrer fri utmelding, og har vist til at medlemmer som melder seg ut ikke lenger får ha kontakt med familie og venner i menigheten. Dermed kan de føle seg presset til å bli værende i trossamfunnet.
Praksisen innebærer også negativ sosial kontroll av døpte mindreårige, slik staten ser det. I Jehovas vitner kan man bli tatt opp som fullt medlem før fylte 18 år. Det betyr at døpte barn kan bli ekskludert dersom de bryter trossamfunnets regler. Dette mener staten krenker barns rettigheter.
På bakgrunn av blant annet dette har Statsforvalteren i Oslo og Viken nektet Jehovas vitner statstilskudd for de tre siste årene, samt nektet dem offentlig registrering. Jehovas vitner har på sin side svart med å saksøke dem.
[ Rakel meldte seg ut av Jehovas vitner: – Det er brutalt ]
– Har konsekvenser
Prosessfullmektig Anders Ryssdal representerer Jehovas vitner under den pågående rettssaken. I retten på mandag avviste han blant annet at eksklusjonspraksisen gjør at noen mindreårige føler at de må bli i trossamfunnet.
Han argumenterte med at bruddet mellom gjenværende og tidligere medlemmer ikke er så absolutt som staten hevder.
– Det er ikke snakk om en fysisk eksklusjon, der man ikke får møte hverandre. Utmeldte og ekskluderte kan fremdeles komme på møter, synge sanger og motta åndelig veiledning.
Videre viste han til at familiebånd ikke brytes, og at familie fremdeles har ansvar for å ta vare på hverandre, selv i tilfeller der noen ikke lenger er medlem. Slektninger som bor sammen er unntatt fra prinsippet om å unngå kontakt, påpekte han.
– Det kommer klart fram at praksisen med eksklusjon ikke setter de bånd for vanlig familiekontakt som staten hevder. Men det har selvsagt konsekvenser å melde seg ut av et samfunn.
Intern domstol
Så lenge Pilot kan huske har familien vært aktive Jehovas vitner i Luleå i Sverige. Selv ble hun døpt som 13-åring. I 2013, da hun var 17 år gammel, flyttet familien til Sørfold i Nordland. Der ble de en del av Jehovas vitners lokale menighet i Fauske.
Både menigheten og lokalsamfunnet beskriver Pilot som lite. Det ble derfor lagt merke til dersom noen ikke overholdt Bibelens normalnormer, ifølge henne.
– I Jehovas vitner skal ikke to av ulikt kjønn være alene sammen. Da jeg som 17-åring fikk meg kjæreste, ble det derfor fort rapportert til de eldste i menighetene, forteller hun.
Deretter ble hun innkalt til menighetens interne domstol, som besto av tre eldstebrødre.
– Jeg ba om unnskyldning for det jeg hadde gjort, for jeg var livredd for å bli ekskludert. Men samtidig var jeg i konflikt med meg selv. Jeg var ung og visste ikke hva jeg egentlig trodde på, men jeg følte at jeg ville leve mitt eget liv uten at noen skulle ha kontroll over meg.
Hun valgte derfor å fortsette kjæresteforholdet, noe som førte til to nye møter med de eldste. Til slutt besluttet de å ekskludere henne. Pilot var da 18 år.
– Jeg var med på møtet i menigheten da jeg formelt ble ekskludert. Folk var hyggelig mot meg i starten av møtet og hilste på meg. Etter at det ble opplyst at jeg ikke lengre var et Jehovas vitne, så de ned i bakken og var kalde. Det var virkelig en stor overgang, forteller hun.
[ «Jeg ser frem til å vitne mot Jehovas vitner på fredag» ]
– Delte ikke måltider
Allerede før eksklusjonen opplevde hun det som utfordrende å bo under samme tak med foreldrene, og hun forteller at det ble store diskusjoner om kjæresteforholdet hennes. Store deler av tiden bodde derfor hun og kjæresten hos venner av dem.
– Men noen ganger måtte jeg dra hjem, for jeg hadde ikke en plass å være eller hadde ikke penger.
Også etter eksklusjonen fikk Pilot bo hjemme. Men med den nye statusen hardnet forholdet til foreldrene til, forteller hun.
– Det var psykisk tøft å være der, for jeg fikk ikke ta del i familielivet. Vi spiste for eksempel ikke sammen, og den eneste kommunikasjonen var praktiske beskjeder. For eksempel «her har du mat» eller «skal du vaske klær?». Jeg fikk også høre hvor galt de mente jeg levde, hevder hun.
18-åringen maktet derfor å bare bo hjemme i ei uke.
– Deretter handlet det bare om å overleve, forteller hun.
Vårt Land har forelagt Pilots påstander til hennes far. Han ønsker ikke å kommentere dem i offentligheten, men sier at både han og kona er veldig glad i datteren.
– Vi ønsker ikke å henge ut henne eller noen andre i media, og vil holde saken innenfor familien, sier han.
Jørgen Pedersen, talsmann for Jehovas vitner i Skandinavia, sier at Jehovas vitner oppfordrer foreldre til å ta seg kjærlig av sine barn og at hver familie må selv treffe sine egne avgjørelser i spørsmål om barneoppdragelse.
Les tilsvaret fra Jehovas vitner i sin helhet nederst i artikkelen. Den lokale menigheten Pilot tilhørte ønsker ikke å kommentere påstandene.
[ Jeg ble ekskludert fra Jehovas vitner, men valgte å komme tilbake. ]
– Besatt av djevelen
– Også i familier utenfor Jehovas vitner kan valg av kjæreste føre til konfliktfylte forhold mellom foreldre og barn. Det kan også føre til brudd mellom dem. Hva gjør ditt tilfelle annerledes?
– I mitt tilfelle var det ikke bare mine foreldre som var motstander av valg av partner, men også menigheten var pådriver for at forholde måtte avsluttes. De måtte adlyde dem, er Pilots oppfatning.
Selv beskriver hun kjæresten som «snill og ordentlig», men fordi han ikke var et Jehovas vitne opplevde hun at han ikke hadde menighetens aksept.
– I «verden» setter foreldrene kanskje ned foten for et kjæresteforhold fordi de ser noe i partneren som en 17-åring ikke gjør. Mens de ofte handler utifra egne prinsipper og sunn fornuft, følger Jehovas vitner menigheten slavisk for å selv være et «godt forbilde», hevder hun.
Redselen for å bli ekskludert har Pilot båret med seg helt siden hun var liten, forteller hun. Ifølge henne ble det i menigheten malt et dystert bilde av de utstøtte.
– De nevnte til og med at de levde i satans verden. Ved å kontakte dem kunne man selv bli påvirket av det onde. Jeg var derfor veldig redd for de som var utstøtt og var redd for å bli utstøtt selv.
Hun forteller at hun selv har vært med på å snu ryggen til ekskluderte.
– Det gjorde vondt å fryse dem ut, men jeg gjorde det for å redde meg selv.
Etter at det ble opplyst at jeg ikke lengre var et Jehovas vitne, så de ned i bakken og var kalde
— Noomi Pilot
Tolker læren strengt
I rettssaken i Oslo tingrett står blant andre Hilde Langvann på vitnelisten til staten. Hun er leder for Hjelpekilden, en livssynsnøytral organisasjon som tilbyr bistand til mennesker med bakgrunn fra lukkede eller strenge religiøse miljøer.
I likhet med Statsforvalteren mener også hun at eksklusjonspraksisen til Jehovas vitner kan defineres som negativ sosial kontroll av barn.
– Selv om ikke alle opplever å bli ekskludert, så mener vi alle kjenner det på kroppen, fordi det er en hengende trussel der om konsekvenser hvis man ikke tenker og handler rett. Det hindrer en i å leve et fritt liv, mener Langvann.
– Svakhet i loven
Langvann er ikke sikker på om en eventuell seier for staten vil gagne barna i Jehovas vitner. Trossamfunnet har selv vært tydelig på at de ikke kommer til å endre sin praksis.
– Ved å frata Jehovas vitner støtte kan de fortsette eksklusjonspraksisen, men de er ikke lengre forpliktet til å føre dialog med staten. Det mener jeg er en svakhet i trossamfunnsloven, sier hun.
I rettssaken har Noomi Pilot vært et vitne for staten. Hun forteller at årene i Jehovas vitner har gått hardt utover psyken hennes, og hevder at hun er blitt diagnostisert med posttraumatisk stresslidelse.
– Å leve i vissheten om at du kan miste normal kontakt med familie og venner dersom du gjør noe galt, er skremmende. Fysisk holder de deg ikke tilbake, men psykisk er det et fengsel, sier hun.
Jehovas vitner svarer
Jørgen Pedersen, talsmann for Jehovas vitner i Skandinavia, har blitt forelagt påstandene i artikkelen. Han skriver følgende i en e-post:
«Vi respekterer Noomi Pilots følelser og hennes grunnleggende rett til å fortelle sin opplevelse. Naturligvis er vi ikke i en posisjon til å uttale oss om hennes, eller familiens, forhold, eller uttalelsene relatert til hva som skjedde når hun bodde hjemme i slutten av tenårene. For å få et mer komplett bilde, ville det selvfølgelig være en god ide å også høre foreldrenes versjon av saken.
Men uansett, Jehovas vitner oppfordrer foreldre til å kjærlig ta seg av sine barn. De kontrollerer ikke familielivet til medlemmene. Hver familie må selv treffe sine egne avgjørelser i spørsmål om barneoppdragelse, og Jehovas vitners religion forstyrrer ikke familierelasjoner.
Vi vil også løfte frem at det å bli et av Jehovas vitner er et fritt og informert valg, noe som også var tilfelle for den intervjuede. Ingen blir presset til å bli et av Jehovas vitner, som er grunnen til at Jehovas vitner ikke døper spebarn. Den religiøse litteraturen til Jehovas vitner bruker Bibelen som autoritet. Bibelen oppfordrer hver enkelt til å øve opp «sine oppfatningsevner» til å skjelne mellom rett og urett, og leserne blir oppfordret til å treffe informerte avgjørelser basert på Bibelske prinsipper og deres samvittighet. (Hebreerne 5:14). Hver enkelt tilbeder står fritt til å treffe moralske beslutninger og til å velge om han eller hun ønsker å tjene Gud og leve etter Bibelske prinsipper, eller ikke. Dette er også tilfellet når det gjelder Bibelens prinsipper om seksualmoral og eksklusjon (1. Korinter 5:11-13; 2. Johannes 1:9-11).
Anklagen om at alle Jehovas vitner, som teller over 12.000 i Norge og mer enn 8,6 millioner verden over, føler «en hengende trussel der om konsekvenser hvis man ikke tenker og handler rett» er ikke bare feil, den er fornærmende. Dette har blitt bekreftet av mange vitneutsagn under den pågående rettsaken. Vi respekterer følelsene og valgene til dem som ikke lenger ønsker å være et av Jehovas vitner. Samtidig mener vi det er rimelig å be om at følelsene og de personlige avgjørelsene til dem som med glede ønsker å tilbe sin Gud på en fredelig måte, også blir respektert.»
---
Jehovas vitner
- Jehovas vitner er et religiøst trossamfunn. De lærer at Bibelen er skrevet av Gud (Jehova), ved hjelp av forfattere som var under Guds ledelse. Derfor forstås Bibelen som Guds ufeilbarlige og pålitelige ord og den eneste nødvendige veilederen i alle livets spørsmål.
- Jehovas vitner ble etablert i USA i 1870-årene, den første tiden som en bibelstudiegruppe. Etter hvert utviklet det seg til et trossamfunn under ledelse av Charles Taze Russell (1852-1916).
- Ifølge egen statistikk var Jehovas vitner i 2022 virksomme i 239 land og hadde rundt 8,5 millioner medlemmer (aktive forkynnere) fordelt på 117.960 menigheter. Barn og andre som ikke er aktive forkynnere kommer i tillegg.
Kilde: Store norske leksikon og jw.org
---
