I et brev til Kirkerådet i Den norske kirke gir Åpen folkekirke sine innspill til gjennomføringa av årets kirkevalg. I ei liste på 17 punkter kommer den kirkepolitiske organisasjonen med innspill og kritikk av valgets organisering og Den norske kirkes informasjonsarbeid.
Dårlig kommunikasjon og bevisstgjøring er en gjennomgående kritikk i brevet, hvor Åpen folkekirke gir uttrykk for at kirka ikke har vært gode nok til å informere befolkninga om valget.
For å bøte på problemet foreslår Åpen folkekirke blant annet å be staten om hjelp. Under et av punktene skriver Åpen folkekirke at de har diskutert hvorvidt «Valgdirektoratet kunne gjort noe mer for å informere om det digitale valget».
Lista skriver også at «det bør være mulig å informere om muligheten til å stemme digitalt i forbindelse med det offentlige forhåndsvalget».
Human-Etisk Forbund reagerer
Det får Human-Etisk Forbunds leder Christian Lomsdalen til å reagere. Dersom det foreslås at det offentlige skal distribuere info for Den norske kirke, viser dette «en fullstendig mangel på forståelse for at man ikke lenger er ei statskirke», sier Lomsdalen.
Han legger til at den samme kritikken også gjelder eventuell formidling av informasjon rundt kirkas forhåndsvalg i offentlige stemmelokaler.
– Dette valget må nesten Den norske kirke stå for selv. Jeg håper virkelig at Valgdirektoratet ikke inngår samarbeid med en privat organisasjon.
Departementet vil ikke vurdere endring
Valgdirektoratet hører inn under Kommunal- og distriktsdepartementet, som har det overordna ansvaret for gjennomføringa av offentlige valg. Etter departementets svar å dømme ser det ikke ut som om Lomsdalen trenger å bekymre seg nevneverdig.
Siri Dolven, avdelingsdirektør i seksjon for valg og lokaldemokrati, skriver i en e-post at det etter departementets syn «er viktig at man unngår sammenblanding av valgene».
Avdelingsdirektøren viser til at det regjeringsnedsatte Valglovutvalget nylig gjennomgikk valgloven, og at det ikke ble foreslått endringer i skillet mellom valga. Avslutningsvis skriver hun at departementet derfor «ikke kan se at det er grunnlag for å vurdere å endre på ansvaret knyttet til gjennomføringen av kirkevalget».
[ Regjeringen krymper friskolekutt etter proteststorm ]
NRK får kjeft
Også mediene får gjennomgå for mangelfull dekning av valget. Særlig rettes det kritikk mot NRK, som Åpen folkekirke mener har «et spesielt ansvar». I brevet settes dette i sammenheng med at NRK er «den statlige finansierte og eide rikskringkasteren».
NRKs nyhetsredaktør Knut Magnus Berge mener det ikke er så relevant hvem som eier kanalen, og peker i stedet på kanalens oppdrag. Det er ifølge ham å bidra til å styrke demokratiet, og ettersom kirkevalget er en demokratisk prosess har NRK absolutt et ønske om å dekke valget.
– Så kan man si at omfanget av vår dekning nok speiler interessen i befolkninga. Jeg skal ikke si at vi har hatt ei omfattende dekning, men vi har hatt flere saker på TV, radio og nett, sier han.
Overlot jobben til Vårt Land
Videre stiller Åpen folkekirke spørsmål om det var for få stemmeavlukker i valglokalene til den fysiske valget, og skriver at lista har mottatt flere tilbakemeldinger på at folk har latt være å stemme på grunn av lang kø i lokalene.
I et annet punkt kritiseres Kirkerådet for manglende intern og ekstern informasjon om valgresultatet i etterkant. «Det går ikke an å vente i ti dager på de siste resultatene, som tilfellet i år var for flere bispedømmer», er en av tilbakemeldingene fra lista.
Åpen folkekirke mener også at «det må være mulig å løfte fram noen forskjeller og interessante vinklinger for å gjøre materialet salgbart i offentligheten», og bemerker at dette arbeidet nå ble overlatt til Vårt Land.
– Kan berolige Lomsdalen
Gard Sandaker-Nielsen forteller at det i forlengelse av Åpen folkekirkes egen evaluering var naturlig for dem å løfte noen av deres tanker opp til Kirkerådet, for å bidra til at neste valggjennomføring blir bedre.
Han understreker at de to punktene som omhandler forholdet til det offentlige valget kun utgjør to av 17 punkter. Han sier også at dette var ment som innspill til Kirkerådet, og at det er opp til dem hvorvidt de ønsker å ta forslaga videre.
– Jeg kan berolige Lomsdalen med at vi vet veldig godt at vi ikke lenger er ei statskirke. Men vi er ei grunnlovsfesta, landsdekkende kirke, som finansieres av staten og kommunene. Så det er en dobbelthet der, som vi som samfunn og kirke må finne ut av.
Punktet om at Valgdirektoratet kunne informert om det digitale valget var ifølge Sandaker-Nielsen et innspill til årets valgkamp. Ifølge Sandaker-Nielsen drev kirka denne høsten «valginovasjon», og tanken var at kirkas erfaring med å stressteste et digitalt valg kanskje kunne vært interessant for direktoratet.
Derfor kunne man ha undersøkt om dette var noe direktoratet var interessert i å informere om, ettersom en høyere valgdeltagelse ville gitt større overføringsverdi til et eventuelt offentlig digitalvalg.
Han viser også til at det er en lang tradisjon for at de to valga arrangeres i tilknytning til hverandre, og at arrangørene av det ene valget informerer om det andre.
– Å informere betyr ikke samrøre.
[ Synagogen trekker seg ut av krystallnatt-markering: – Vi føler oss litt alene ]
Kirkerådet svarer
Kirkerådsdirektør Ingrid Vad Nilsen skriver i en e-post at Kirkerådet har spurt alle valglistene om å dele deres erfaringer og innspill, og at Åpen folkekirkes brev vil bli tatt med inn i den videre evalueringa.
– Som jeg har sagt tidligere, er det sunt for det kirkelige demokratiet at det går en debatt om hvordan valget bør avholdes.
I et debattinnlegg i etterkant av valget skreiv hun at folk flest kjente til kirkevalget, men at de valgte å ikke delta. Hun viste til to undersøkelser som skal underbygge påstanden.
Sandaker-Nielsen sier at han ikke har sett undersøkelsen det refereres til, som ikke ligger tilgjengelig på kirkas nettsider. Han vet derfor ikke hvor representativ den er.
– Innspillene bygger på vår erfaring fra å drive valgkamp, hvor vi opplevde at de vi møtte stort sett ikke visste om valget.
Han ser fram til videre evaluering, med både dokumentasjon og diskusjon om årets valggjennomføring. Håpet hans er at det kan borge for ei bedre gjennomføring neste gang.
