Dagen før åpningsseremonien på Lillehammer i 1994 stod Ludvig Nessa på flyplassen Fornebu, og ventet på tolv abortaksjonister som skulle komme fra USA for å være med på abortmarkeringer under OL.
Men han ventet forgjeves. For i amerikanernes bagasje fant politiet små plastdukker og bilder av aborterte fostre. Aksjonistene ble bortvist med henvisning til utlendingslovens 27e, fordi politiet mente det var grunn til å tro at de planla å gjøre noe straffbart.
Det satte de norske abortaktivistene i en knipe. De hadde gått høyt ut i mediene og lovet en markering over «tapt blod som følge av de mange tusen fosterdrap» under åpningsseremonien. Ludvig Nessa forteller nå at den konkrete planen var å plassere røde nødbluss i grantrær rundt åpningsseremonien.
Nå stod abortaktivistene uten en plan.
Skrik-tyveriet ble redningen
Redningen kom helt uventet: Klokken halv sju på morgenen, noen timer før åpningssermonien, ble Edvard Munchs Skrik stjålet fra Nasjonalgalleriet. Overvåkningsvideoen viser at det var to menn som tok det, og fordi Nessa og Knudsen tidligere hadde brukt en karikatur av maleriet i abortkampen, ble de oppringt av en journalist fra Arbeiderbladet.
– Han spurte om det var Børre og jeg som stjal maleriet. Jeg sa «ingen kommentar» og la på, og satt med en følelse av at han trodde vi hadde gjort det.
At to prester var mistenkt for å stjele maleriet, ble en mediesak verden rundt. Nessa og Knudsen sendte ut en faks med bilde av Skrik, og teksten: «Hva har størst verdi: Et barn eller et bilde?». En TV-reporter spurte om det hele var en spøk.
Prestene svarte med å holde opp en plastdukke av et foster og si: «Dette er ingen spøk!».
Ødela for amerikanerne
Da ringte en av amerikanerne som hadde blitt sendt tilbake fra Fornebu, og var sur fordi amerikanske politikere hadde avlyst møter med dem – fordi de ikke ville bli knyttet til kunsttyveriet.
– Vi stjal ikke maleriet. Vi stjal bare tyveriet. Men det var kjærkomment, for planene vi hadde hatt gikk i vasken, sier Nessa.
Det ble raskt klart at prestene ikke hadde noe med tyveriet å gjøre. I mai kom maleriet til rette, etter hjelp fra Scotland Yard. Pål Enger, som ble dømt for heleri, regnes nå som hovedmannen bak tyveriet.
Noen dager senere dro abort-prestene til OL, hvor de blant annet hevdet at et fallskjermhopp var en anti-abortmarkering. De som utførte fallskjermhoppet benektet dette til VG.