Forsker på folks åndelige erfaringer med rusmiddel

– Når erfaringer som dette er viktig for enkelte mennesker, så mener jeg at jeg har en plikt som prest til å ta det på alvor og undersøke hva det er, sier Silje Trym Mathiassen.

Vanligvis er hun dialogprest ved Kirkelig Dialogsenter i Stavanger, men de tre siste årene har hun hatt permisjon for å skrive doktorgradsavhandling om folks åndelige erfaringer ved bruk ayahuasca. Forskningen skjer i regi av Universitetet i Stavanger og Norges forskningsråd.

For den gjengse kirkegjenger er ayahuasca ikke akkurat et ord som står fremst i pannebrasken, og slik var det lenge også for Mathiassen. Men de siste årene har hun stadig oftere møtt mennesker i sjelesorg som har fortalt om sin erfaring med det som av Store Norske Leksikon defineres slik:

Ayahuasca en urtete som brukes i rituelle seremonier av sjamaner og urbefolkningen i regnskogsområdene i Sør-Amerika. Den virker psykoaktivt, kan fremkalle hallusinasjoner og gir endret virkelighetsoppfatning.

I Norge står rusmiddelet på narkotikalisten og er forbudt. Men også her til lands arrangeres det ayahuasca-seremonier, erfarer Mathiassen.

– I sjelesorgsamtaler har flere fortalt meg at de gjennom slike seremonier har fått åndelige opplevelser, noe de har hatt behov for å snakke om, men også trengt hjelp til å tolke.

Seremonier i mørke

Som prest i Den norske kirke kunne hun ha avvist opplevelsene deres som en kjemisk påvirkning av hjernen, advart dem mot rusmiddelet og ferdig med det. Men Mathiassen ønsket i stedet å finne svar på hvorfor enkelte opplever dette som meningsfullt og livsforvandlende.

Neste år håper hun å fullføre doktorgradsavhandlingen «Hellige planter – åndelige erfaringer. En studie av rituell praksis med ayahuasca.»

I studien har hun dybdeintervjuet 14 informanter som oppgir at de har eller har hatt åndelige opplevelser som følge av ayahuasca-seremonier. I tillegg har hun fått være flue på veggen under en rekke seremonier i Norge.

Det har ledet henne til hytter langt fra allfarvei, men også til private boliger. Der har hun fått overvære seremonier som har vart fra fem til syv timer.

En typisk ayahuasca-seremoni beskriver hun slik:

På gulvet ligger deltakerne på madrasser, mens en rituell leder innleder seansen ved å spre røyk av tobakk og duften av blomsteressenser ut i rommet. Vedkommende synger og spiller på instrumenter.

Så kommer de fram, en etter en, og drikker ayahuasca. Dernest legger deltakerne seg ned igjen og venter på virkningen. Denne delen av seremonien skjer i stummende mørke, forteller hun.

Selv vil hun ikke anbefale bruk av ayahuasca, og viser til at stoffet både er ulovlig og at brukerne i verste fall kan bli suicidale. Hun ønsker heller ikke å teste rusmiddelet selv.

[ Søker guddommelig innsikt i omstridt plante ]

Sier de så Jesus

Effekten av ayahuasca varierer, ifølge Mathiassen. Selv har hun vært vitne til flere som har grått, enten stille eller høylytt. I etterkant har de fortalt henne at tidligere traumer kom opp.

Men flere har også fortalt om åndelige opplevelser, ifølge henne.

– En av de jeg intervjuet mente å ha sett Buddha. Andre har opplevd å se engler, Jesus og Maria.

I avhandlingen tolker hun erfaringene deres ut fra et religionsvitenskapelig perspektiv.

– Den rituelle rammen rundt inntak av ayahuasca er med å lage en forventning hos deltakerne om at dette har et åndelig aspekt. Alle jeg har intervjuet definerer også opplevelsene som åndelige erfaringer.

Noen setter det på linje med å føde et barn, så sterk er erfaringen

—  Silje Trym Mathiassen, dialogprest

Leser Bibelen med ny interesse

For enkelte informanter ble ayahuasca-seremonien en livsforvandlende opplevelse, forteller Mathiassen.

– Noen setter det på linje med å føde et barn, så sterk er erfaringen, sier Mathiassen.

Mange forteller om endringer av relasjoner. Dette gjelder relasjoner til naturen, relasjoner mellom mennesker og gudsrelasjoner.

– Mange sier at de har fått et helt annet utbytte av å gå i kirken etter at de har deltatt i disse seremoniene, eller de forteller at de leser Bibelen med en ny interesse, forteller hun.

Selv hadde Mathiassen forventet at de fleste deltakerne tilhørte nyåndelige miljøer og at de hadde lite utdannelse. Men flere ulike religiøse tilhørigheter og yrkesgrupper var representert blant informantene. Mange hadde høy akademisk utdannelse.

Enkelte definerte seg som buddhister og nyåndelige. Andre beskrev seg selv som kristne og var døpt og konfirmert i Den norske kirke.

[ Kristen psykiater var LSD-pionér i Norge ]

Vil ikke anbefale rusmiddelet

– Som prest, tenker du Gud kan møte mennesker i ayahuasca-seremonier?

– Jeg tror at Gud møter mennesker over alt og i alle situasjoner, og jeg tror at mennesker kan erfare å møte Gud på måter som kan være helt fremmede for meg som prest, sier hun.

Hun påpeker at selv om ayahuasca-seremoniene er en ekstrem rituell praksis, kan de likevel fortelle noe viktig:

– Hva er folks åndelige lengsler i vår tid? Hva opplever de å få i disse seremoniene som de ikke får i kirken? Hvordan kan kirken møte deres behov? Det er noe jeg ønsker å jobbe med i forlengelsen av denne studien.

Som kirke mener jeg vi må være åpne for at mennesker kan ha åndelige opplevelser på måter som kan virke fremmede for oss

—  Silje Trym Mathiassen, dialogprest

Prest med i eksperiment

Selv har hun fulgt forrige ukes psykedelia-debatt i Vårt Land med stor interesse. Den norske presten Jo Hegle Sjøflot deltok da på en kristen retreat i Amsterdam hvor han skulle teste det psykedeliske stoffet psilocybin.

Virkestoffet psilocybin finnes blant annet i fleinsopp, og har en hallusinogen effekt.

Tidligere bymisjonsprest Gyrid Gunnes var blant dem som var kritisk til psykedelika-eksperimentet.

– Det er rart at middelklassen, som jo vi prester er en del av, skal leke med noe som skaper ødelagte liv for så mange mennesker, uttalte hun.

Mathiassen sier at hun har stor respekt for Gunnes som fagperson, men synes utsagnet hennes om at dette er en lek er en nedvurdering av menneskers åndelige søken.

– Som kirke mener jeg vi må være åpne for at mennesker kan ha åndelige opplevelser på måter som kan virke fremmede for oss, og i hvert fall ikke avvise dem bastant. Når vi avviser et menneskes åndelige erfaring, avviser vi noe av det dypeste og mest identitetsskapende vi har. Hvem skal definere hva som skal kunne regnes som en åndelig erfaring? I min studie tar jeg utgangspunkt i deltakernes subjektive erfaringer og analyserer dette ut fra religionsvitenskapelige perspektiver.

[ Religionsforsker: Bruk av rusmidler kan i enkelte tilfeller være beskyttet av religionsfriheten ]

---

Ayahuasca

• Ayahuasca er en urtete som brukes i rituelle seremonier av sjamaner og urbefolkningen i regnskogsområdene i Sør-Amerika.
• Plantene som inngår i ayahuasca, er ikke oppført på narkotikalista, men blandinger med innhold av DMT er å anse om narkotika, og ayahuasca er dermed omfattet av narkotikadefinisjonen.
• Urteteen har en rusgivende virkning på kroppen. Den virker psykoaktivt, kan framkalle hallusinasjoner og gir endret virkelighetsoppfatning.
• Ayahuasca er generelt lite giftig i både akutt og kronisk bruk, men det foreligger enkelte rapporter om plutselige dødsfall i forbindelse med bruken, uten at sammenhengen mellom dødsårsak og de inntatte stoffene er godt klarlagt. Bruken kan i sjeldne tilfeller utløse psykoser, maniske episoder eller vedvarende hallusinasjoner.

Kilde: Store norske leksikon

---