Har kjent seg motarbeidet i Oslo-skolen: Nå jubler de over løfte fra byrådet

Tirsdag ble samarbeidsavtalen for det nye, borgerlige byrådet som skal styre Oslo de neste årene lagt frem. Høyre og Venstre skal styre, med støtte fra Frp og KrF.

Samarbeidsavtalen består av 36 punkter. Det siste av dem slår fast at byrådet skal følge opp Bakkevig-utvalgets innstilling om forslag til tros- og livssynspolitikk for Oslo kommune.

Det skal blant annet innebære at skoleledere skal finne gode løsninger for elevinitierte religiøse samlinger, slår byrådet fast.

Har sett økning i skolelags-nekt

Det får Karl Johan Kjøde til å juble. Han er generalsekretær i Laget (NKSS), som hjelper elever å arrangere kristne samlinger i skoletiden på skoler og studiesteder.

– Vi er veldig glad for at det settes politisk fokus på problemet.

Han sier de ofte opplever at de kristne skolelagene motarbeides fra skolenes ledelse.

[ Kristne ble nektet bønnestund inne på skolen – nå får elevene lavvo ]

– Har dere opplevd å bli motarbeidet i Oslo-skolen også?

– Ja, absolutt. For oss har det blitt det normale i møte med offentlige skoler.

Han mener hovedstaden er viktig for Laget, som jobber med skoler over hele landet.

– Oslo er viktig som Norges hovedstad. Vi har et sterkt studentarbeid i byen, men på skolesiden har vi slitt i motbakke i mange år. Jeg tror én av årsakene til det er at skolelag har blitt motarbeidet, og at det kan ha tatt gnisten fra noen.

Han er likevel avventende til å se byrådets signal vil bety for skolelagene i praksis.

– Det betyr i alle fall at man ønsker å ta inn over seg det livssynsåpne språket, og gå inn i saker med en holdning om at man vil løse utfordringene for elevene.

Mener rektornekt bør høre fortiden til

– Nå går det ut et nytt signal til Oslo-skolene om at man skal ha en åpen holdning til elevenes religiøse aktiviteter, og finne løsninger for at man skal kunne dele troen med andre i skolehverdagen, sier Øyvind Håbrekke, som er KrFs bystyrerepresentant i Oslo.

Han mener det er et naturlig grep i overgangen til et livssynsåpent samfunn.

– Vi har sett tilfeller der elever har blitt nektet å ha religiøse samlinger som kristne skolelag i skoletiden. Det bør høre fortiden til. Dette handler om frihet mangfold, og at man skal kunne leve ut troen og personligheten sin også på skolen.

– Gjelder dette først og fremst kristne skolelag?

– Jeg kjenner best til eksempler fra den kristne skolelagsbevegelsen, men det kan godt være ulike tilfeller fra ulike trosretninger.

– Gir dette en garanti for skolelagene kan operere fritt i Oslo-skolen?

– Det er en garanti om en mer åpen holdning enn før. Så er det er opp til den nye utdanningsbyråden å gjennomføre dette i praksis, sier Håbrekke.