Ja, jeg sier dere: Dersom ikke deres rettferdighet langt overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i himmelriket. Dere har hørt det er sagt til forfedrene: ‘Du skal ikke slå i hjel. Den som slår i hjel, skal være skyldig for domstolen.’ Men jeg sier dere: Den som blir sint på sin bror, skal være skyldig for domstolen, og den som sier til sin bror: ‘Din idiot!’ skal være skyldig for Det høye råd, og den som sier: ‘Din ugudelige narr!’ skal være skyldig til helvetes ild. Om du bærer offergaven din fram til alteret og der kommer til å tenke på at din bror har noe imot deg, så la gaven ligge foran alteret og gå først og bli forlikt med din bror. Så kan du komme og bære fram offergaven din! Skynd deg å komme overens med motparten din mens du ennå er sammen med ham på veien. Ellers vil motparten din overgi deg til dommeren, og dommeren til vakten, og du blir kastet i fengsel. Sannelig, jeg sier deg: Du slipper ikke ut derfra før du har betalt til siste øre.
Matt 5, 20-26
Tekstblikk: Lovlæreren Jesus
Ole Jakob Filtvedt, professor i Det nye testamentet ved MF vitenskapelig høyskole
Prekenteksten begynner i 5,20, hvor Jesus holder frem hva som skal til for å komme inn i himmelriket: En rettferdighet som langt overgår den til de skriftlærde og fariseerne. Dette utsagnet hører tett sammen med 5,17–19 hvor Jesus bekrefter sin forpliktelse på lovens bud. I 5,21–47 finner vi en serie med caser hvor Jesus henviser til loven og så legger til «men jeg sier dere». Prekenteksten har tatt med den første av disse, den som tar utgangspunkt i forbudet mot å slå i hjel. Jesu utleggelse av dette budet viser hvor misvisende det er å betegne dette som noen «antitese», slik det har vært vanlig å gjøre. Jesus forkaster ikke budet, men utlegger det slik at dets fulle rekkevidde og betydning trer frem.
En av titlene Matteus gir Jesus er «lærer» (Matt 23,10). Evangeliet munner ut i oppdraget om å gjøre alle folkeslag til Jesu disipler ved å «lære dem å holde» alt det Jesus har befalt (28,19–20). I vår iver etter å få frem at Jesus er så mye mer enn en lærer, har vi kanskje av og til gjort ham til noe mindre enn dette. Særlig hvis vi kommer fra sammenhenger hvor «lovisk» er et skjellsord. I Matteus er det omvendt: det er lovløsheten, anomia (nomos=lov), som fordømmes. Når anomia oversettes med «urett» (Matt 7,23; 13,41; 23,28) står man i fare for å skjule for norske lesere at det ikke bare har å gjøre med et abstrakt etisk ideal (rett/urett), men med loven, den jødiske Torah.
Som mange andre jøder i sin tid utforsket Jesus hvor dypt Skriftens bud lodder. Forbudet mot å «slå i hjel» rammer ikke bare selve voldshandlingen, men også sinnet og uforsonligheten som ligger til grunn, hevder Jesus. Og dermed reiser han et spørsmål som både jødiske skriftlærde og greske filosofer i samtiden var opptatt av, og som fortsatt brenner: hvordan mestre eget sinne? Lovlæreren Jesus viser oss at å elske og tilbe Gud aldri kan frikobles fra det å elske og leve forsonet med vår neste. Lovens to store bud henger uløselig sammen og gir oss nøklene til å tolke alle de andre.
Prekenblikk: Kan det ikke være bra å bli sint iblant?
Lena Caroline Stordalen, teolog og journalist i Vårt Land
Teksten er en ganske hard påminnelse om at handling betyr noe i troens verden.
Filtvedt løfter frem et godt poeng: Sinnet og uforsonligheten bak en voldshandling rammes også av budet mot å slå i hjel.
Teksten inviterer til refleksjon omkring egen oppførsel og eget sinne. En invitasjon til å følge Jesus er også en invitasjon til å behandle andre mennesker med respekt. Det henger sammen.
Men: Er det ikke nok å tro? Hva med tilgivelse? Kan man ikke bli for opptatt av handling? Gir det egentlig mening å sammenligne det å bli sint med det å drepe?
Og: Kan det ikke være bra å bli sint iblant? Hva når man blir sint fordi ens egne grenser er tråkket over?
Det er mange spørsmål den som preker kan ta tak i.
Senere i kapittelet er særlig relasjonelle grenser et aktuelt tema. For skal man virkelig la være å sette seg til motverge mot den som gjør ondt mot en (5,39)? Mange kan trenge å høre det motsatte. Lever man i utrygge relasjoner så må man få høre at man kan søke hjelp og komme seg ut; man trenger ikke gi kappen til den som allerede har tatt skjorten (5,40). Man skal behandle andre med respekt, og fortjener også selv å bli behandlet med respekt. Det må gå begge veier.
Det er ekstra viktig at dette blir sagt i kristne sammenhenger hvor man ofte har løftet frem viktigheten av å holde ut, ofre seg eller vende det andre kinnet til.
---
Bibelbetraktninger
- Hver onsdag får du bibelbetraktninger for helga. De er skrevet ut fra søndagens tekster, hentet fra tekstrekkene som blant annet Den norske kirke bruker. Iblant er den gammeltestamentlige teksten i fokus.
- Tekstblikket gir fagkunnskap om bibelteksten, og er skrevet av en bibelviter. Prekenblikket angir noen punkter til inspirasjon for forkynnelse over teksten.
- Våre skribenter er: Ellen Aasland Reinertsen, Hans Johan Sagrusten, Hilde Brekke Møller, Marianne Bjelland Kartzow, Håkon Sunde Pedersen, Ole Jakob Filtvedt, Karl Olav Sandnes og Ingunn Aadland.
---
[ Forrige ukes Lillesøndag: Et uhørt budskap ]
