Religion

Biskopene vil ikke endre trosbekjennelsen til «vi tror»

BEKJENNELSE: «Vi tror på Gud Fader», sier danskene, og svenskene likeså. Bispemøtet viser til lang tradisjon og at bekjennelsen må endres ved lov, og anbefaler å bruke den nikenske bekjennelsen i stedet.

– Jeg er en lojal person. Når jeg får nei fra biskopene, synes jeg det er vanskelig å gå videre med det. Men jeg tror de tar feil i vurderingene sine, sier Ronald Mong, sokneprest i Hana menighet i Sandnes i Den norske kirke.

Ronald Mong, sokneprest i Hana menighet, Stavanger bispedømme

Han har gått i kirka i Danmark, og der lyder den apostoliske trosbekjennelsen slik: «Vi tror på Gud Fader, den Almægtige, himmelens og jordens skaber», og tilsvarende med «Vi tror på Jesus Kristus» og «Vi tror på Helligånden» i de to neste leddene. Det gjør det også i Göteborg i Sverige.

I Den norske kirke heter det «Jeg tror på Gud Fader» i trosbekjennelsen som brukes mest. I juni svarte Bispemøtet ved preses Olav Fykse Tveit på henvendelsen fra Hana menighet via Stavanger bispedømmeråd på spørsmålet om «vi» i den apostoliske bekjennelsen.

Biskopene anbefaler ikke å endre bekjennelsen, og viser til at den apostoliske trosbekjennelsen i jegform har gått i arv fra før reformasjonen, i alle fall siden rundt år 750. En lignende formel finnes også allerede rundt år 400.

Men Bispemøtet viser også til at bekjennelsesskriftene for Den norske kirke er fastsatt ved lov, og at biskopene «ser det derfor som krevende å skulle endre en tekst av denne type».

Den opprinnelige formen

Tarald Rasmussen er professor emeritus i kirkehistorie, og understreker at jegformen utvilsomt er den opprinnelige formen på grunnspråkene, og at den ble fulgt opp i hele den tyske kirken.

– Likevel: ikke bare Danmark, men også Sverige har en variant hvor de bruker vi. Jeg skjønner hvorfor de spør om dette i Stavanger. Når bekjennelsen blir lest i en menighet, sitter man i et fellesskap og bekjenner fellesskapets tro. Samtidig er jeg enig i svaret fra Olav Fykse Tveit og biskopene der de holder fast på den opprinnelige ordlyden i en så stramt formulert historisk tekst.

Rasmussen tror at endringen til «vi» kan være en frihet man i de danske og svenske versjonene har tatt seg i oversettelsen av teksten. Men han understreker at Luther ikke gjorde det.

Tarald Rasmusen
Professor emeritus i kirkehistorie
Det teologiske fakultet, UiO

Del av dåpsliturgien

Merete Thomassen mener jegformen kan ha sammenheng med at den apostoliske trosbekjennelsen i oldkirken inngikk i dåpsundervisning og dåpsliturgi, der den som skulle døpes skulle bekjenne troen.

– Det er nok grunnen til at det er et «jeg», sier Thomassen, som er førsteamanuensis i liturgikk ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Hun understreker at mange liturgiske tekster har et «jeg» som subjekt, men at det kan ses på som et mer åpent jeg enn å bare sikte til individet «jeg».

– Liturgiske tekster veksler mellom jeg og vi. Som i Salmenes bok, for eksempel, sier Thomassen.

Hun synes det er bra at soknepresten i Hana reiser spørsmålet, men synes ikke det er en god idé å endre trosbekjennelsen, hvis begrunnelsen er at den skal kjennes mer inkluderende.

– Jeg er mer redd for forflatning. Jeg vil gjerne at vi er inkluderende, men tror ikke det skjer ved å gjøre de liturgiske tekstene overtydelige, sier Thomassen.

Mats Tande, Merete Thomassen, Maj-Britt Aagaard og Freddy ? smakstester altervin brukt i ulike norske kirker. Fotografert i Vårt Lands lokaler. Fotografert 31.03.22.

– Folk flest kan den apostoliske, ikke den nikenske

Bispemøtet anbefaler Hana menighet å benytte den nikenske trosbekjennelsen som nettopp starter med «Vi tror». Men soknepresten i Hana mener det ikke løser saken for deres del.

– Biskopene sa at vi bare kan bruke den nikenske trosbekjennelsen, men folk flest kan den apostoliske, og det er den vi bruker, sier Mong.

I et innlegg i Vårt Land skriver han at å endre trosbekjennelsen fra «jeg tror» til «vi tror» vil være med å skape en mer inkluderende gudstjeneste, og at det vil være enklere for den som sliter med troen, eller elementer i den, å kunne si «vi tror», slik at «vi» bærer frem menighetens tro.

– Jeg fikk en henvendelse ganske med en gang etter innlegget fra en som skrev at hun tier under trosbekjennelsen, «men jeg kunne vært med i et vi». Jeg tenker ikke at det er en forflating, men veldig inkluderende. Det samme gjelder Fadervår, at det er mange som ber den bønnen sammen.

Kunne trengt en gjennomgang av den augsburgske

Tarald Rasmussen mener biskopene har rett i at det også er et juridisk spørsmål å endre subjektet i bekjennelsen.

– Dette er ikke bare en oversettelse, men en endring. Det er interessant som biskopene skriver, at hele bekjennelsesskriftene våre er fastsatt ved lov. Der er den augsburgske bekjennelsen med, og der står det ganske mye som er omstridt i våre dager. Vi kunne absolutt ha en diskusjon om hva man vil med den augsburgske bekjennelsen i dag, sier Rasmussen.

Hva som er bakgrunnen for at Sverige og Danmark har vi-form, har Vårt Land ikke klart å finne svar på foreløpig.

Ronald Mong har ikke planer om å ta spørsmålet videre på noe vis, men er ikke sikker på at siste ord er sagt i spørsmålet.

– Jeg tror dette kommer, sier han.

---

Den apostoliske trosbekjennelse

  • Den eldste av tre oldkirkelige bekjennelser (den apostoliske, den nikenske og den athanasianske). I de vesterlandske kirker brukes den som trosbekjennelse ved dåpen, og i Den norske kirke leses den dessuten av prest og menighet sammen ved høymesser. I sin nåværende form («Jeg tror på Gud fader, den allmektige …») stammer den apostoliske trosbekjennelse fra 500-tallet. I en noe kortere form kan den følges tilbake til før år 150 og Symbolum Romanum («den romerske bekjennelse»).
  • Romanum, som går tilbake til 100-tallet, er en trinitarisk bekjennelse til «Gud Fader», «Kristus Jesus» og «en hellig Ånd». Apostolicum er en modifisert og litt utvidet utgave av Romanum og har trolig sin opprinnelse i Sør-Frankrike. I løpet av 800-tallet ble den apostoliske trosbekjennelse enerådende i vestkirken.
  • Bekjennelsen kalles apostolisk fordi den symbolsk knyttes til Jesu tolv disipler, apostlene.
  • Kilde: Store norske leksikon

---




Les mer om mer disse temaene:

Turid Sylte

Turid Sylte

Turid Sylte er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion