Religion

Mener kirken har rigget seg for en nedtur

DEN NORSKE KIRKE: Ordningen med kirkevalg debatteres, etter at oppslutningen ble lavere enn mange forventet. Nå tar kirkerådsdirektøren til orde for forenkling.

– Vi har laget et valg som ender med en nedtur hver gang, fordi vi ikke får like mange stemmer som vi sier at vi vil ha.

Det sa kirkerådsdirektør Ingrid Vad Nilsen da Kirkerådet i Den norske kirke møttes torsdag. Her adresserte hun flere utfordringer og dilemmaer med ordningen for kirkevalg.

Av de drøyt tre millioner stemmeberettigede medlemmene av Den norske kirke (DNK) viser foreløpige tall at det var det ni prosent som avga stemme i årets kirkevalg.

29 prosent færre medlemmer stemte sammenliknet med forrige valg i 2019, da 12,6 prosent stemte.

Vad Nilsen påpekte at nesten ni prosent oppslutning ikke er dårlig for et medlemsdemokrati, selv om Kirkerådets sekretariat hadde ønsket større oppslutning.

– Det er viktig at vi rigger oss slik at vi får en fortelling der valget blir en opptur, sa kirkerådsdirektøren.

MØTE: 21. og 22. september er Kirkerådet samlet i Bodø.

Vil forenkle

Etter at oppslutningen om kirkevalget ble kjent, har flere kritisert ordningen.

En skuffet Kirkerådsleder skrev i Vårt Land tidligere denne uken at «vi skal evaluere valget, men allerede nå kan vi se at dette ikke er bærekraftig i lengden.»

Kristin Gunleiksrud Raaum tar i kronikken til orde for å diskutere valgordningen og skriver at «alt for mange har brukt alt for mye tid på at alt for få deltar i kirkevalget».

Også Vårt Lands kommentator Sigrid Rege Gårdsvoll, nevner ressursbruken i en kommentar: «Å ha 15.000 valgfunksjonærer i sving i 2.700 valglokale er ein vanvittig rigg». Hun mener den eneste måten å sikre at kirken ikke ender opp som valgtaper er å endre spillereglene. «Første steg må være å skrape en valgordning som ikke står i stil med størrelsen på valget», mener Gårdsvoll.

Under kirkerådsmøtet ga Ingrid Vad Nilsen tydelig uttrykk for et ønske om å forenkle ordningen frem mot neste kirkevalg i 2027. Ordningen skal evalueres, drøftes og bli gjenstand for undersøkelsen, men kirkerådsdirektøren delte likevel noen inntrykk av hvilke problemer kirken har.

– Vi vet at vi bruker mye penger valg, men må innse at det ikke skaper nok engasjement for kirka lokalt. Vi må vurdere om det er bærekraftig.

Komplisert valg

Årets kirkevalg kostet i overkant av 70 millioner kroner. 30-50 millioner gikk til å fasilitere valget lokalt og regionalt, opplyste Vad Nilsen.

Videre påpekte Vad Nilsen at kirkevalget er komplisert og at oppmerksomheten om det kan drukne i kommune-og fylkestingsvalget, som pågår parallellt. Hun sammenliknet også kirken med andre organisasjoner, slik som Norges Idrettsforbund og Røde kors, der mange er tilfredse medlemmer selv om de ikke er med på å bestemme.

– For folk flest er ikke kirka en institusjon med et politisk fortegn. Da er det vanskelig å forstå at det fungerer som et politisk valg.

At årets kirkevalg for første gang også pågikk digitalt, mente hun imidlertid at var en suksess. Drøyt 92.000 stemte digitalt.

– Like muligheter

Flere kirkerådsmedlemmer kommenterte ordningen torsdag.

Karin Elin Berg, leder for Borg bispedømmeråd, sa seg enig i at ordningen må vurderes på bakgrunn av et godt kunnskapsgrunnlag.

– Selv om ikke alle ønsker å være med på å bestemme, må folk få vite at de har muligheten. Alle medlemmer må ha like stor mulighet og anledning til å stemme.

Kjersti Gautestad Norheim, prest i Birkeland menighet i Bergen, trakk også fram at kirkevalget er ressurskrevende. I hennes menighet har det vært mange mennesker i opplæring og arbeid, både med gjennomføring og informasjon i forkant.

– Det er et utrolig stort spenn mellom rigget i forkant og resultatet etterpå, sa hun.

Kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum kommenterte noen muligheter til neste valg:

– Det kan for eksempel være at folk kan stemme på menighetskontor i forbindelse med gudstjenester, eller andre alternativer som ikke beslaglegger ressurser på samme måte.

---

Kirkerådet

  • Kirkerådet er kirkens «regjering», og styrer skuta mellom kirkemøtene. Kirkemøtet er det øverste demokratiske organet i kirken og kan kalles kirkens «storting».
  • Kirkerådet iverksetter Kirkemøtets beslutninger. I tillegg forbereder Kirkerådet saker til Kirkemøtet og foreslår vedtak, men Kirkemøtet står fritt til å stemme mot dem.
  • Kirkerådet har 17 medlemmer; 11 leke* medlemmer fra hvert sitt bispedømmeråd, 1 lek* kirkelig ansatt og fire prester. Alle disse blir valgt av Kirkemøtet. I tillegg er preses, den ledende biskopen, medlem.
  • Kirkerådets leder velges blant Kirkerådets leke* medlemmer.
  • Kirkerådet har opptil fem møter i året.
  • Kirkerådet avgir uttalelser når departementet ber om det.

* Leke medlemmer er i denne sammenhengen folk som ikke har en vigslet stilling i Den norske kirke.

Kilder: Vårt Land, Store Norske Leksikon, Den norske kirke.

---

Les mer om mer disse temaene:

Morten Marius Larsen

Morten Marius Larsen

Morten Marius Larsen er nyhetsleder på religionsavdelingen i Vårt Land.

Marit Mjølsneset

Marit Mjølsneset

Marit Mjølsneset er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion