Menighet i vekst starter ny epoke med historisk kirke

I 1887 ble det reist en nygotisk metodistkirke i Kongsberg. Men på de 136 årene kirken har stått, har Kongsberg endret seg fra gruveby til en moderne og multikulturell by med færre metodister – og flere katolikker.

I 2021 tok Oslo katolske bispedømme over Kongsbergs tradisjonsrike metodistkirke. Etter to år med omfattende restaureringsarbeider blir kirken på lørdag vigslet som Sta. Barbara katolske kirke.

– Litt enkelt sagt har det vært en forlovelse siden vi kjøpte kirken. Kirkevigselen er en vielse. Da er det bryllup og vi kan starte det nye livet sammen. Det åpner en ny epoke, sier sogneadministrator og prest Khiem Duc Nguyen.

St. Barbara kirke

Deter biskop i Oslo katolske bispedømme Bernt Eidsvig som har ansvar for selve vigslingen. Som lokal prest er Nguyens oppgave å salve kirkeveggene.

– Er det en egen liturgi for vigsling?

– Ja, det er en spesiell liturgi. Hele kirken blir velsignet, og så blir også alteret der man feirer messe velsignet på en spesiell måte. Hele tanken er å gjøre en ting til noe hellig, forteller Nguyen.

Standardbygg fra USA

Da kirken ble bygget som metodistkirke, var det vanlig praksis å gjenbruke tegninger som kom ferdig fra utlandet. Kirken i Kongsberg er i amerikansk-gotisk stil, en modell som ble kalt 5D, tegnet av amerikanske Benjamin D. Price (1845-1922). Kirken er det eneste bygget av akkurat denne typen i Norge.

Forøvrig var det var også i denne kirken Norges første kvinnelige prest ble vigslet, da Agnes Nielsen (senere gift Howard) ble vigslet her i 1954. Det var sju år før Ingrid Bjerkås ble Den norske kirkes første kvinnelige prest i 1961.

Da Oslo katolske bispedømme tok over kirken i 2021, oppdaget de at bygget var i mye dårligere stand enn de hadde trodd. Grunnen under kirkegulvet måtte graves ut og forsterkes. Takkonstruksjonen var skjev, treverket var råttent. Etter to år har prislappen på restaureringsarbeidene blitt rundt 8,5 millioner kroner.

St. Barbara kirke

Trist, men bra tross alt

Metodistvekkelsen kom til Norge i 1856, da den første metodistkirken ble etablert i Sarpsborg. Menigheten på Kongsberg ble etablert i 1873, og ville blitt 150 år om to uker. Men i 2020 ble menigheten avviklet og kirkebygget avvigslet.

Vidar Bjerkseth var prest i Metodistkirken fra 1983 til 1993. Han har blandede følelser for det som har skjedd med kirken, for det er alltid trist når en metodistmenighet legges ned.

– Ikke minst fordi det er en menighet med en 150 år lang historie. Men sånn er det, og da jeg jeg i det minste glad for at bygget fremdeles skal brukes som kirke.

Han forteller at det var få aktive medlemmer igjen, og at både menighetsdriften og driften av bygget hadde blitt en uforholdsmessig tung bør for dem å bære. Da menigheten i Kongsberg ble lagt ned, ble de fleste medlemmene overført til menigheten i Drammen.

– Menigheten på Kongsberg vokste fram fra en vekkelse blant bergverksarbeiderne. Det var en vekkelse som var med å forandre byen, selv om ikke medlemstallet reflekterte det. Men det fortelles om sang og bønn i gruvegangene.

Menigheten var på sitt største rundt år 1900. Deretter gikk den gradvis tilbake. Men det aktive søndagsskolearbeidet og kirkens sentrale plassering i bybildet har bidratt til at mange i Kongsberg har hatt et forhold til kirken, forteller han.

.

En multikulturell menighet i vekst

Det har gått 20 år siden Hilde Schlaupitz konverterte til katolisismen. Hun er tidligere menighetsrådsleder for den katolske menigheten som nå endelig får sitt eget, vigslede bygg i gruvebyen. Dette er en menighet i vekst, forteller hun.

– Det er en veldig multikulturell og fargerik menighet, hvor vi norske er i mindretall. Jeg tror alle setter pris på det fellesskapet, sier Schlaupitz.

St. Barbara, som kirken nå får navn etter, er skytshelgen for matematikere, artillerister og andre som jobber med eksplosiver.

– Navnet er viktig, sier Hilde Schlaupitz, med henvisning til Kongsbergs historie som gruveby.

– Jeg er glad for at kirken får et navn som er tett knyttet til historien, sier hun.