Krisetall for kirken: Drøyt 30 prosent færre har stemt

Av de drøyt tre millioner stemmeberettigede medlemmene av Den norske kirke, var det ni prosent som avga stemme i årets kirkevalg.

Det viser foreløpige tall fra Kirkerådet. Vårt Land får opplyst at kirken ikke venter store endringer når de endelige tallene offentliggjøres.

Dermed har 29 prosent færre medlemmer stemt sammenliknet med forrige valg i 2019, da 12,6 prosent stemte. I antall deltakere har oppslutningen sunket fra 386.000 til 272.000.

Hvis man sammenlikner med rekordåret i 2015, da 16,7 prosent av medlemmene stemte, er det 46 prosent færre stemmer. Årets oppslutning er den laveste siden dagens valgordning ble innført.

Nedgang i alle bispedømmer

Tallene viser en markant nedgang i alle landets bispedømmer.

Den største nedgangen har vært i Borg bispedømme. Her var det 37 prosent færre som gikk til de fysiske eller digitale valgurnene, sammenliknet med for fire år siden. Deretter følger Oslo, hvor 34 prosent færre stemte.

Stavanger bispedømme har hatt minst nedgang, men også her var det en nedgang på 22 prosent.

Årets valg koster kirken 70,8 millioner kroner, ifølge tall avisen Dagen har fått innsyn i. Hver stemme har dermed en prislapp på 260 kroner.

Vil videreføre digital satsing

Kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum forteller til Vårt Land at hun er skuffet, og at resultatet etter hennes mening er altfor dårlig.

Idet Vårt Land ringer har Raaum akkurat blitt forelagt tallene, og hun har derfor ikke rukket å danne seg noen analyse.

– Men dette må vi snakke ordentlig om i tiden framover. Jeg har ingen analyse nå, utover at jeg merker meg at om lag én tredjedel av stemmene er avgitt digitalt. Jeg tror det sier noe om hvilken retning vi må jobbe videre i når vi skal utvikle valgordningen videre.

[ Sigrid Rege Gårdsvoll: Kyrkja må droppe valdagen ]

Årets valg er det første der det har vært mulig å avgi stemme digitalt, noe 92.000 personer gjorde.

Raaum legger til at hun registrerer at det også har vært en nedgang i det offentlige kommunestyre- og fylkestingsvalget. Hun understreker at de to valgene ikke er direkte sammenlignbare, men at det kan være et moment å ta med inn i den videre drøftingen.

---

Kirkevalget

• Kirkevalget 2023 ble holdt 10. og 11. september, parallelt med det offentlige kommunestyre- og fylkestingsvalget.
• I kirkevalget velges representanter til menighetsråd, bispedømmeråd og Kirkemøtet (Den norske kirkes øverste demokratisk valgte organ). Valgperioden er på fire år.
• 2023 var det første året man kunne forhåndsstemme digitalt.

---

Håpet innfridde ikke

– Mange er jo medlemmer av organisasjoner og foreninger uten å ha noe ønske eller behov for å delta i det interne medlemsdemokratiet. Burde Den norske kirke endre mentaliteten og forventningene til valgdeltagelsen?

– Vi jobber for å skape engasjement hos våre medlemmer på veldig mange måter – og valg er én del av dette. Vi jobber hele tida med å forstå hva det betyr, og bør bety, å være kirkemedlem.

Raaum sier at vi lever i en brytningstid, hvor mange holdninger er i endring. Det gjelder blant annet forståelsen av hva det vil si å være kirke, kirkas rolle i samfunnet, men også forståelsen av hva det betyr å medlem av en organisasjon er i endring.

– Så vi må fortsette å gjøre så godt vi kan med å følge med på hvilken forståelse og forventninger som knyttes til kirka.

– Gikk du for hardt ut, da du i forkant av valget trodde valgdeltagelsen ville øke?

– Nei. Jeg sa at jeg hadde et håp, og det hadde jeg. Det håpet ble ikke innfridd. Så må vi se om det er grep vi har gjort, som vi ikke burde ha gjort, eller hva vi bør gjøre annerledes.

Vårt Land har kontaktet valgforsker Bernt Aardal og spurt han om valgdeltakelsen. Han er tilbakeholden med å mene noe enda, i og med at tallene er foreløpige.

– Av erfaring kommenterer man gjerne at valgdeltakelsen har vært lavere enn før, også går det noen dager der man får tak i alle stemmene, også ser det ikke så galt ut likevel.

Likevel påpeker han at forventningen til dette kirkevalget har vært at valgdeltakelsen skulle ligge høyere, siden man før første gang kunne forhåndsstemme digitalt.

[ Foreløpig beregning: Her får konservative lister flere mandater ]