– Det er noe med den selvrettferdige måten å tolke en tekst på, som gjør meg veldig opprørt, sier Monica Isakstuen.
I podkasten Dokka snakker den aktuelle forfatteren om sitt forhold til tro, kirke og forfattergjerningen.
Og hun forteller at det hun liker minst med kristen tro, er at den gir noen makt til å etablere lover og regler som lar dem sette seg over andre.
– Det kan være om spørsmål jeg selv har kavet med: For eksempel om abort, eller om hvordan vi får barn og under hva slags forhold de skal vokse opp. Da forstår jeg ikke at noen kan sitte med soleklare svar og mene at disse også skal gjelde for alle andre.
Det hun liker mest med kristen tro er at den gir mennesket noe å lene seg på, strekke seg etter og håpe på. Og Jesu fordomsfrie måte å møte mennesker.
Bokaktuell
Isakstuen jobbet en periode som ungdomsarbeider i en menighet i Den norske kirke. Nå har hun et litt mer uavklart forhold til kirken.
Denne høsten er hun aktuell med De små jentene. Romanen handler om en kvinne som tilbringer en sommerdag sammen med sine to døtre og sin mor i familiens feriehus. Hun slites mellom moren, som krever at måltidene skal spises til fast tid og i ordnede former, og jentene sine, som bare vil bade og være frie.
I sin anmeldelse i Vårt Land skriver Ingeborg Misje Bergem at «det er en hollywoodsk feilkobling at familiesammenkomster trenger spektakulære skandaler for å bli spennende drama. Monica Isakstuens intelligente roman, De små jentene, viser at krangling om bordskikk kan skape mer enn nok krøll i relasjoner og selvfølelse».
Baksiden av mennesket
I tillegg til å snakke om tro, snakker Isakstuen om det å være forfatter i podkasten.
– Det jeg forsøker er å feste noe sant til dokumentet, om hvordan jeg opplever å være menneske. Særlig de sidene av å være menneske vi ikke er så stolte av, som ikke er så vakre, tiltalende eller elskelige.
Hør hele samtalen mellom Isakstuen og Dokka her:
I Dokka snakker vi lett om tunge ting. Åste Dokka og ukas gjest tar opp spørsmål knyttet til tro og eksistens.