Det er som med en mann som skulle dra utenlands. Han kalte til seg tjenerne sine og overlot dem alt han eide: En ga han fem talenter, en annen to og en tredje én talent – etter det hver enkelt hadde evne til. Så reiste han.
Han som hadde fått fem talenter, gikk straks bort og drev handel med dem og tjente fem til. Han som hadde fått to talenter, gjorde det samme og tjente to til. Men han som hadde fått én talent, gikk og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
Da lang tid var gått, kom tjenernes herre tilbake og ville holde regnskap med dem. Han som hadde fått fem talenter, kom fram og hadde med seg fem til og sa: ‘Herre, du ga meg fem talenter; se, jeg har tjent fem talenter til.’ Herren hans svarte: ‘Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din herre!’ Også han med to talenter kom fram og sa: ‘Herre, du ga meg to talenter; se, jeg har tjent to til.’ Herren hans svarte: ‘Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din herre!’
Så kom også han fram som hadde fått én talent, og sa: ‘Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster hvor du ikke har sådd, og sanker hvor du ikke har strødd ut. Derfor ble jeg redd og gikk og gjemte talenten din i jorden. Se, her har du ditt.’ Men herren svarte ham: ‘Du dårlige og late tjener! Du visste at jeg høster hvor jeg ikke har sådd, og sanker hvor jeg ikke har strødd ut. Da burde du ha overlatt pengene mine til dem som driver med utlån, så jeg kunne fått dem igjen med renter når jeg kom tilbake. Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har de ti talentene! For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har. Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.’
Matt 25, 14–30
Tekstblikk: En grådig Gud
Ole Jakob Filtvedt, professor i Det nye testamente ved MF Vitenskapelig Høyskole
I antikken var det vanlig å tenke at dersom noen blir rikere vil det med nødvendighet innebære at noen andre blir tilsvarende fattigere. Man var skeptiske til lån med renter, eller tanken om at formuer «vokser». Tenker vi slik ser vi kanskje enda tydeligere hvor vanskelig det er å skulle la herren i Matt 25,14–30 fungere som et bilde på Gud/Jesus. En herre som krever at den enorme rikdommen hans vokser videre. Lignelsen synes å «innrømme» at dette skjer på en tvilsom måte, ved at det høstes der man ikke har sådd, og sankes der man ikke selv har strødd ut. Den som allerede har skal få mer, og den som ikke har skal bli fratatt selv det han har (25,29). Herren kalles rett ut en «hard mann» (25,24).
Tre tolkningsmuligheter synes aktuelle. Man kan forsøke å «unnskylde» de støtende elementene i lignelsen, slik at dette likevel kan fungere som et fint bilde på Gud/Jesus. Det er lettere sagt enn gjort. Eller så kan man gå til det drastiske skritt å anta at det er den tredje tjeneren som er lignelsens helt, fordi han står opp imot et urettferdig system. Men dette virker som en usannsynlig tolkning av lignelsen slik den nå er plassert og rammet inn.
En siste mulighet er å anta at lignelsen bevisst er formulert for å støte. Vi skal kjenne avsky mot herren og bli sjokkert når Jesus lar hans oppførsel fungere som et bilde på himmelriket. Litt som i Lukas 16,1–13, der den «uhederlige» forvalter er den usannsynlige helten. Når en som opptrer umoralsk gjøres til forbilde, får Jesus frem et dramatisk poeng. Tanken kan ikke være at man i ett og alt skal etterligne dette forbildet, men at det finnes et gyldig poeng gjemt midt i den tvilsomme fremferden.
Hva er så dette poenget? Et mulig svar kunne være: Gud utbrer nå sitt voksende rike med samme grenseløse engasjement som en kynisk og grådig kapitalist som aldri synes formuen hans kan vokse fort nok. Og dette skal du nå være med på! Hvis du synes det er et støtende bilde, så har Jesus kanskje oppnådd akkurat det han forsøkte på.
Prekenblikk: Gave og oppgave
Åste Dokka, teolog og kommentator i Vårt Land
Det er utvilsomt sannhet i denne teksten. For den som har mye, får ofte mer, og den som har lite, får ofte mindre. Privilegier har en tendens til å hope seg opp, og det har problemer også.
I et kristent livsperspektiv er det også slik at den enkelte av oss får gaver – menneskelige eller økonomiske ressurser – og at disse gavene også representerer oppgaver for oss. Å ikke forvalte ressursene sine, men grave dem ned, kan derfor sees som en unnlatelsessynd. Har du mulighetene til å gjøre den store eller den lille verden til et bedre sted, så plikter du også å gjøre det.
Like fullt er brutaliteten i lignelsen svært anfektende. Hvis herren i teksten skal være et bilde på Gud – noe som ikke er gitt – er Gud nådeløs og holder seg strengt til en like for like-tankegang. Predikantens problem og oppgave er å ta teksten på alvor, uten å forkynne en tro som ikke har rom for vår feighet og unnfallenhet. Da er det også befriende å lese det ordet som følger rett etter dagens lignelse. Det er nemlig men.
[ Forrige ukes lillesøndag: «Guds barmhjertighet» ]
---
Bibelbetraktninger
- Hver onsdag får du bibelbetraktninger for helga. De er skrevet ut fra søndagens tekster, hentet fra tekstrekkene som blant annet Den norske kirke bruker.
- Våre skribenter er: Ellen Aasland Reinertsen, Hans Johan Sagrusten, Hilde Brekke Møller, Marianne Bjelland Kartzow, Håkon Sunde Pedersen, Ole Jakob Filtvedt, Karl Olav Sandnes og Ingunn Aadland.
---
