Endelig kan den tidligere prosten synge med

Under åpningsgudstjenesten til årets kirkemøte i Vår Frues kirke i Trondheim var det lagt særlig vekt på inkludering. Det hele ble en oppvisning i hvordan en gudstjeneste kan tilrettelegges for alle – uavhengig av deltagernes funksjonsvariasjon.

På årets kirkemøte til Den norske kirke (DNK) skal medlemmene behandle en omfattende sak om universell utforming av og i kirka, og programposten har blitt trukket fram som én av møtets viktigste.

Likestilt med resten

– Jeg tror man kan si at dette er den mest inkluderende gudstjenesten som har blitt arrangert i Norge. I alle fall så langt vi i Kabb vet om.

Det sier Øyvind Woie, generalsekretær i Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte (Kabb).

Organisasjonen har vært involvert i å gjøre åpningsgudstjenesten og innholdet tilgjengelig for flere. Woie var selv til stede på gudstjenesten.

– Det unike på dagens gudstjeneste er at mennesker som ikke ser kan delta i sanntid, uten noen form for tilrettelegging. Det bidrar til at man føler seg likestilt med resten av menigheten.

Tilrettelagte program og ny app

Blant annet har det blitt trykka opp egne gudstjenesteprogram for blinde, svaksynte og dyslektikere. Det vil si at programmet er tilgjengelig med punktskrift, storskrift og digitalt – i tillegg til det vanlige programmet.

Man tok også i bruk appen «i Kirken», og ifølge Kirkerådet var det «kanskje første gang en gudstjeneste har alt dette».

– Idet noen som har appen installert kommer nærmere Vår Frues kirke enn to hundre meter, får du opp automatisk opp programmet og salmene for gudstjenesten i appen, forteller Woie.

Dette blir første gang Kabb tar i bruk appen. Takket være den kan personer få innholdet i gudstjenesten kommunisert på ulike måter på sin egen telefon eller nettbrett. Enten med ekstra stor skrift, som hvit skrift på svart bakgrunn, som en lyd, eller som punktskrift som kan leses for dem som har med en såkalt leselist.

– På denne måten får vi til en positiv og brei tilrettelegging, sier Woie.

– Helt essensielt

I tillegg til tilbudet for dem som ser dårlig eller for eksempel har dysleksi, er det også andre elementer ved gudstjenesten som er ment å være inkluderende. Det er blant annet tolking til tegnspråk og deler av liturgien og musikken er på samisk. Woie påpeker også at det er en god rullestolrampe i Vår Frues kirke og at det er installert teleslynge.

Det unike på dagens gudstjeneste er at mennesker som ikke ser kan delta i sanntid, uten noen form for tilrettelegging. Det bidrar til at man føler seg likestilt med resten av menigheten.

—  Øyvind Woie, generalsekretær i Kabb

Woie sier deres mål i arbeidet med appen har vært å finne løsninger som ikke er for kompliserte eller kostbare. Han forteller at appen er integrert i et planleggingsverktøy for gudstjeneste kalt Labora Verksted, som mange i DNK allerede bruker.

På den måten finnes det allerede mange menigheter i Norge som enkelt kan ta i bruk appen, og slik gjøre gudstjenesteprogram og salmer tilgjengelig for flere.

– I stedet for at noen på forhånd må melde fra om at de kommer, eller be om å få vite hvilke salmer som skal bli sunget, stiller man på denne måten likt med alle andre. Og det er helt essensielt når man jobber mot ekskludering, sier Woie.

[ Hun er ung, blind og har bidratt til ny resolusjon: – Den norske kirke må tilrettelegges for alle ]

Handikapforbundet positive

Regionkontorleder i Handikapforbundet, Tina Marita Rønning, er også positiv til gudstjenesten:

– Så får man håpe at deltagerne tar med seg dette hjem, er bevisste på temaet og ser at det er mulig.

Hun peker på at regjeringen i mai fikk overlevert en NOU (Norges offentlige utredninger) ved navn På høy tid – Realisering av funksjonshindredes rettigheter, hvor funksjonshindredes tros- og religionsfrihet nevnes eksplisitt.

– Det er jo positivt, men det sier også kanskje noe om hvordan situasjonen er mange steder i dag. Vi har en lang vei å gå før funksjonshemmede kan delta i samfunnet på lik linje med andre, og religionsfrihet er jo en viktig rettighet for mange, sier Rønning.

Rønning trekker også fram det positive ved nye digitale verktøy som kan brukes på telefonen. Hun forteller at de ofte møter holdninger om at universell utfordring er for dyrt – ei holdning hun mener er både trist og problematisk.

– Det fine med apper er at når de først er utvikla så er kostnaden tatt, og de kan brukes igjen og igjen. Samtidig håper jeg kirka ser på universell utforming i et helhetlig perspektiv, og også husker på den fysiske utforminga av kirkerommet.

[ Tare Teksum er blind og døv. Snart har han syklet over 300 mil for å besøke 29 stavkirker ]

Paulus’ kroppslige bilde

Også salmene, bibeltekstene og prekenen hadde en tydelig sammenheng med det overordna temaet. Her handla det om kirkas enhet, og at alle har en plass og ei rolle i kirka.

Prekenen ble holdt av Ole Kristian Bonden og tok utgangspunkt i Første korinterbrev 12:12–20. Her skriver apostelen Paulus om hvordan kirka er én kropp, hvor hvert medlem utgjør én kroppsdel, og at hver kroppsdel er nødvendig:

«Lik kroppen er én selv om den har mange lemmer, og alle lemmene utgjør én kropp enda de er mange, slik er det også med Kristus».

I prekenen tok Bonden utgangspunkt i Paulus’ kroppslige bilde, men problematiserte ei tolkning som knytter metaforen opp mot funksjon.

– Når Paulus skriver, er ikke kroppen bare et bilde på menigheten, fellesskapet, samfunnet eller kirka. Paulus sprenger dette bildet med å gi kroppen en kvalitet i seg selv. Kroppen er Kristus, sa Bonden.

I tillegg til Bonden var også vertsbiskopen i Nidaros, Herborg Oline Finnset, med å forrette gudstjenesten. Med var også Linda Berntzen, prost i Døvekirken, og Kabbs styreleder Mette Lilleeng.

---

Kirkemøtet 2023

• Kirkemøtet er det øverste demokratiske organet i Den norske kirke, som møtes en gang i året. Møtet omtales ofte som «Den norske kirkes storting».
• Til sammen er det 116 stemmeberettigete som samles under årets møte på Scandic Nidelven i Trondheim, 4.–8. august.
• Kirkemøtet består av 77 leke medlemmer som representerer sine respektive bispedømmeråd. Dette er de demokratisk valgte representantene, som ble valgt i ved kirkevalget i 2019.
• I tillegg består møtet av 22 representanter for prester og leke kirkelig tilsatte, som er valgt av henholdsvis prestene og de leke tilsatte i bispedømmene. Landets 12 biskoper, leder for Samisk kirkeråd og tre samiske representanter, samt én representant for Døvekirken møter også med stemmerett.
• Kirkerådet er kirkas øverste organ mellom kirkemøtene, og forbereder sakene i forkant. Kirkerådet innstiller også på forslag, men Kirkemøtet står fritt til å stemme imot disse.

---