Religion

Mener kirken bryter loven når de vektlegger samlivsform ved ansettelse

DEN NORSKE KIRKE: Oslo bispedømmeråd mener Den norske kirke ikke har lov til å vektlegge samlivsform ved tilsettinger. Professor i rettsvitenskap er uenig.

– Vi tror ikke Den norske kirke lenger kan bruke hjemmelen som gir mulighet til å vektlegge samlivsform ved tilsettinger, sier Gard Sandaker-Nielsen, leder i Oslo bispedømmeråd i Den norske kirke (DNK), samt leder av Åpen folkekirke.

Snart skal Kirkemøtet ta stilling til om tilsettingsorganer i DNK fortsatt skal få lov til å spørre om en arbeidssøker lever i et likekjønnet forhold og legge vekt på dette i en ansettelsesprosess.

Kirkemøtet er det øverste demokratisk valgte organet i DNK og starter sitt årlige møte i Trondheim fredag 4. august.

Saken har vært på bred høring i DNK. I den forbindelse har blant andre arbeidsgiverorganisasjonen KA og Oslo bispedømmeråd (OBDR) stilt spørsmål ved om kirken i det hele tatt har lov til å vektlegge samlivsform ved tilsettinger i dag.

– Forrang til det ene synet

Trossamfunn har i dag et unntak fra likestillings- og diskrimineringsloven og kan forskjellsbehandle søkere etter gitte kriterier. For eksempel må forskjellsbehandlingen ha et saklig formål og ikke være uforholdsmessig inngripende overfor den eller de det gjelder.

Stavanger bispedømme er i dag det eneste bispedømmet i DNK som benytter seg av dette unntaket.

Men etter at Kirkemøtet i 2016 vedtok at likekjønnede kan gifte seg i kirken, er det ikke gitt at kirken kan forskjellsbehandle homofile jobbsøkere til vigslede stillinger, mener Oslo bispedømmeråd.

Med vedtaket fikk DNK to teologisk begrunnede syn på likekjønnet ekteskap. Bispedømmerådet mener derfor at det «må være adgang for den enkelte til å gi uttrykk for og å praktisere sitt syn på likekjønnet samliv».

«Å nekte tilsetting av personer som har inngått ekteskap med en av samme kjønn, vil imidlertid frata disse personene retten til å praktisere sitt syn som ansatte i kirken. I praksis gir man da i slike situasjoner forrang til det ene synet, noe som bryter med Kirkemøtets forutsetning», skriver de i sitt høringssvar.

Der etterlyser de også en juridisk gjennomgang av dagens ordning.

– Vi hadde håpet at Kirkerådet skulle gjøre en vurdering av om dagens praksis faktisk er innenfor regelverket, men det har de ikke gjort, sier Gard Sandaker-Nielsen. Han fortsetter:

– Uansett er det nå viktig at Kirkemøtet vedtar at Den norske kirke som trossamfunn skal slutte å forskjellsbehandle søkere på bakgrunn av at de er gift med en av samme kjønn. Det er det mange som har ventet lenge på.

Har trolig lov

Lansering av ny Veileder for utenrikstjenestens arbeid med tros- og livssynsfrihet.

Selv om Kirkerådet anbefaler at dagens åpning for å forskjellsbehandle jobbsøkere opphører, fastholder de at praksisen er lovlig. I sakspapirene til Kirkemøtet viser de blant annet til tidligere lovforarbeider som de mener understøtter dette.

«Så lenge det ligger fast at det er rom for ulike syn i lærespørsmålet, antar Kirkerådet at det etter en konkret vurdering kan skje lovlig forskjellsbehandling i saker om tilsetting i visse kategorier stillinger», skriver de.

Vibeke Blaker Strand har forståelse for hvorfor det stilles spørsmål ved nødvendigheten av dagens praksis. Hun er professor i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet på Universitetet i Oslo.

– Med to likestilte samlivssyn i kirken kunne man sagt at det ikke er nødvendig med forskjellsbehandling på grunn av samlivsform, fordi man kan velge den mest liberale forståelsen, sier hun.

Hun mener likevel at dette vil være å trekke diskrimineringsregelverket for langt.

– Etter mitt syn vil det i dag kunne forekomme enkelttilfeller der tilsettingsorganer i Den norske fortsatt har lov til å vektlegge samlivsform i forbindelse med ansettelser i vigslede stillinger, sier hun.

Klare forutsetninger

Hun forteller at dette handler om den nærmere balansen mellom lovgivningen om diskrimineringsvern på den ene side og religionsfrihet og religiøs selvbestemmelsesrett på den annen.

– Det ligger i religionsfriheten at en stat aldri skal kunne definere innholdet i en religion. Men diskrimineringslovgivningen trekker opp rammer for adgangen til å forskjellsbehandle, som gir kirken og andre trossamfunn en begrunnelsesplikt.

Det innebærer at ansettelsesorganet må begrunne hvorfor samlivsform har avgjørende betydning for utøvelsen av det aktuelle arbeidet eller yrket.

– Etter mitt syn gir lovgivningen i dag rom for dette i menigheter som bygger på en konservativ forståelse av synet på samkjønnet samliv, sier Strand.

Hun understreker at dette må ses i sammenheng med at jussen gir trossamfunn frihet til å definere sine egne strukturer og sitt trosgrunnlag.

– Nå når Den norske kirke har blitt løsrevet fra staten, har den fått et større handlingsrom til å bevege seg enten i mer liberal eller i mer konservativ retning, sier Strand.

Et lærespørsmål?

I Kirkerådets anbefaling til vedtak legges det til grunn at det å etterspørre samlivsform ved tilsetting ikke er å forstå som et lærespørsmål. Det er et premiss som bør få konsekvenser, mener arbeidsgiverorganisasjonen KA.

Med det «vil forskjellsbehandling av personer som har inngått likekjønnet ekteskap uansett være ulovlig etter likestillings- og diskrimineringsloven, og slik diskriminerende praksis må i så fall opphøre umiddelbart», mener de.

Strand forteller at kirken har frihet til selv å definere hva som skal anses som et relevant lærespørsmål i forbindelse med ansettelser. Dersom forslaget vedtas, vil KA ha rett i sin argumentasjon, mener hun.

– I så fall har kirken selv valgt å lukke døren for forskjellsbehandling på grunn av samlivsform ved ansettelser. Men det kan jo selvfølgelig være noen som er uenig i at dette ikke er et lærespørsmål, sier hun.

I sakspapirene til Kirkemøtet går det fram at menighetsråd og kirkelige fellesråd som uttaler seg mot Kirkerådets forslag, gir uttrykk for at de mener saken ikke kan vurderes uten at det berører lærespørsmålet.

---

Kirkemøtet

  • Kirkemøtet er det øverste demokratisk valgte organet i Den norske kirke
  • Kirkemøtet består av medlemmene i de elleve bispedømmerådene i tillegg til leder av Samisk kirkeråd, til sammen 116 medlemmer.
  • I 2023 gjennomføres Kirkemøtet 4.–8. august i Trondheim

Kilde: Den norske kirke

---

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Mer fra: Religion