Dere skal ikke samle skatter på jorden, hvor møll og mark ødelegger, og hvor tyver bryter inn og stjeler. Men dere skal samle skatter i himmelen, der verken møll eller mark ødelegger og tyver ikke bryter inn og stjeler. For der skatten din er, vil også hjertet ditt være.
Øyet er kroppens lampe. Om øyet ditt er klart, er det fordi kroppen er fylt av lys. Men om øyet ditt er sykt, er det fordi kroppen er fylt av mørke. Er nå lyset i deg mørke, hvor dypt blir ikke da mørket!
Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.
Matt 6, 19-24
Tekstblikk: Å leve det største budet
Ole Jakob Filtvedt, professor i Det nye testamente ved MF Vitenskapelig Høyskole
Når Jesus blir spurt om hva som er lovens største bud, svarer han: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand» (Matt 22,37). Jesu undervisning i Matteusevangeliet kan tolkes som en dybdeutleggelse av dette største og første budet om å elske og tjene Israels ene Gud med alt en er og har. Det er dette Jesus selv testes på i ødemarken (4,1–11). Det er dette idealet han møter den rike unge mannen med (19,16–22). Og dette er også et fruktbart perspektiv på Matt 6,19–24.
Her fastholder Jesus at man må velge mellom å tjene Gud og mammon, slik Israel ikke skal tilbe andre guder enn Israels Gud. Hva det vil si å tjene mammon oppsummeres i 6,19, det handler om å «samle skatter på jorden». Verbet som oversettes med «tjene», doulévo, brukes typisk i slave-herre relasjoner.
Slike relasjoner ligger nok til grunn for utsagnet om at det er umulig å «tjene to herrer». Mennesket synes å være dømt til å «slave» under noen eller noe. Det finnes ikke noe nøytralt rom der mennesket kan få være sin egen sjef. Problemet med å tjene mammon er altså ikke bare at man ender opp med å tillegge rikdom for høy verdi, men også at man ender opp med å selge seg selv som slave til rikdommen. Man vinner kanskje hele verden, men taper sin sjel (16,26).
Hva det vil si å tjene Gud, eller samle skatter i himmelen, utlegges i Matteus med vekt på praksis. Det handler om Jesu innskjerpede tolkning av budene (5,21–48). Om fromhet som ikke er orientert mot andre menneskers anerkjennende blikk (6,1–18). Og et liv som ikke styres av «verdslige» bekymringer (6,25–34). Kort sagt: Det handler om å faktisk gjøre, ikke bare høre, hva Jesus sier (7,24–28).
Samtidig forankres praksis i «hjertet». Det samme hjertet som man ifølge det største budet skal elske Gud med. Hvordan man lever, avslører hvor ens eget hjerte befinner seg (6,21). Og hvilken Herre man tjener.
Prekenblikk: Skjelne og handle
Åste Dokka, teolog og kommentator i Vårt Land
De tre poengene i prekenteksten står hos Matteus som en del av bergprekenen. De er ordtaks-aktige og kan godt stå for seg selv, fordi de ikke inngår i selvstendige narrativer eller tekstbolker. En predikant denne dagen må kanskje velge mellom dem for å holde fokus.
Like fullt er det en helhet her. De tre visdomsordene har noe felles: Det er evnen til å skjelne mellom det som har verdi og det som ikke har verdi, mellom lys og mørke, mellom hvilke herrer man tjener.
Oppfordringene om å ikke satse på de jordiske skattene, men på Gud, er like relevante i dag som de alltid har vært. Men i tillegg til materielle fristelser, har vi enda flere instanser som krever vår oppmerksomhet og lojalitet enn disse ordenes første tilhørere. Vi kan lett la oss underholde døgnet rundt og aldri trenge å ta et selvstendig valg. Vi er omgitt av aktører som vil ha pengene våre og tankevirksomheten vår, og metodene deres er mer treffsikre enn noen sinne.
Å være våken overfor hva vi bruker timene, hendene og livet vårt til, er dypt nødvendig. Hvis ikke overmannes vi av hva andre vil med oss. Å skjelne mellom godt og ondt, bestemme seg for hvilken vei som er rett, og faktisk mobilisere viljen til å gå den, er vanskelig, men samtidig innen rekkevidde.
For allierer vi oss med andre som har blikket festet samme sted, blir det lettere. Derfor er det en velsignelse å tilhøre vår tids største motkultur, den verdensvide kirke. Sammen kan vi klare å skape steder for motstand og være en kropp fylt av lys.
[ Forrige ukes lillesøndag: «Du er ein gud som ser meg» ]
---
Bibelbetraktninger
- Hver onsdag får du bibelbetraktninger for helga. De er skrevet ut fra søndagens tekster, hentet fra tekstrekkene som blant annet Den norske kirke bruker.
- Våre skribenter er: Ellen Aasland Reinertsen, Hans Johan Sagrusten, Hilde Brekke Møller, Marianne Bjelland Kartzow, Håkon Sunde Pedersen, Ole Jakob Filtvedt, Karl Olav Sandnes og Ingunn Aadland.
---
