Religion

Mener forslag til ny troslov mistenkeliggjør en hel sektor

TROSLOV: Ingrid R. Joys opplever regjeringens demokrativilkår som en mistenkeliggjøring av alle trossamfunn. – Vi opplever at vi fremstilles som skumle, sier hun. Barne- og familieminister Kjersti Toppe er uenig.

– Vi opplever det som en mistenkeliggjøring av en hel sektor. Tros- og livssynssamfunn i Norge ønsker ikke å undergrave demokratiet vårt.

Det sier Ingrid R. Joys om demokrativilkåret som fremmes som et nytt tillegg i Trossamfunnsloven. Joys er generalsekretær for paraplyorganisasjonen Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL).

I forrige uke ble forslag om endringer i trosloven sendt på høring. Ett av forslagene er å frata trossamfunn som motarbeider den demokratiske styreformen statsstøtten.

«Oppfordring og støtte til terrorhandlinger og voldelig ekstremisme i Norge og andre land vil også være i kjernen av hva som omfattes av det nye nektingsgrunnlaget (...) », står det i høringsnotatet.

– Vi opplever at vi fremstilles som skumle, sier Joys.

– Hører ikke hjemme

Joys mener at å inkludere et slikt demokrativilkår ikke hører hjemme i en troslov.

– Terrorhandlinger og voldelig ekstremisme er forbudt i Norge, og vil rammes av andre lover, sier hun.

Generalsekretæren forstår at det kan finnes trossamfunn som ikke ønsker fellesskapets beste. Hun mener dette også gjelder for andre samfunnssektorer, og synes myndighetene må ta i bruk andre virkemidler enn Trossamfunnsloven for å få bukt med det.

Joys understreker at ingen av STLs medlemmer vil rammes av et slikt tillegg.

Er det ikke positivt å ha med et slikt vilkår for å luke ut de som motarbeider demokratiet, selv om det kanskje ikke gjelder så mange?

Nei, jeg tror man har mange måter å luke ut de som motarbeider demokratiet på med andre lover. Et slikt tillegg hører ikke hjemme i Trossamfunnsloven, svarer hun.

---

Rydder i troslov

  • Barne- og familieminister Kjersti Toppe er statsråden med ansvar for tros- og livssynssektoren i Støre-regjeringen.
  • Dagens utgave av Trossamfunnsloven ble vedtatt våren 2020 og trådte i kraft 1. januar 2021. Den er en helhetlig lov for hele tros- og livssynssektoren.
  • Det er nå sendt ut et høringsnotat om endringer i Trossamfunnsloven. Fristen er 15. oktober.

---

Er positive

Human-Etisk Forbund, som er medlem av STL, ser derimot positivt på forslaget fra regjeringen.

Lars-Petter Helgestad, leder for politisk avdeling i Human-Etisk Forbund, understreker imidlertid at forbundet ikke har behandlet høringsnotatet ennå.

Lars-Petter Helgestad

– Et slikt vilkår vil være tydelig og lett å forholde seg til, sier Helgestad.

Han kan likevel forstå Joys opplevelse av en mistenkeliggjøring.

– Samtidig så er dette tillegget en respons på noe som Stortinget har etterspurt. Så mitt inntrykk er at det ligger en mistanke der allerede, sier Helgestad.

Uenig

Barne- og familieminister Kjersti Toppe er ikke i enig i at demokrativilkår er med på å mistenkeliggjøre en hel sektor.

– Det er mange lover i Norge som kunne blitt tolket som en mistenkeliggjøring av sektoren den regulerer, men som selvsagt ikke har det som utgangspunkt, sier hun til Vårt Land.

Barne- og familieminister Kjersti Toppe

Toppe mener forslaget kan ses på som en logisk utvidelse og presisering av vilkårene for å nekte tilskudd i gjeldende Trossamfunnslov, på bakgrunn av vedtak i Stortinget og Stålsett-utvalgets vurderinger.

Stålsett-utvalget skulle fremme forslag som kunne bidra til å skape en mer helhetlig politikk på tros- og livssynsfeltet.

– Stortinget har i ulike sammenhenger vært opptatt av tiltak som kan motvirke innflytelsen til antidemokratiske krefter i Norge. Stålsett-utvalget la til grunn at den aktivt støttende tros- og livssynspolitikken skal bidra til å bygge opp under samfunnets fellesverdier, og at denne målsettingen legger til grunn at et vilkår for støtte må være at tros- og livssynssamfunnet ikke bidrar til å undergrave samfunnets grunnleggende verdier, sier Toppe.

– Illiberal

– Når man må gjøre en avtale med noen om at de ikke kan bryte norsk lov, så har du allerede skapt et inntrykk av at dette er nødvendig, sier generalsekretæren Ingrid R. Joys i STL.

Hele tilskuddsordningen for tros- og livssynssamfunn bygger på liberale verdier, så det gir mening at hvis noen motarbeider disse verdiene så får de ikke motta tilskuddet

—  Lars-Petter Helgestad, leder for politisk avdeling i Human-Etisk Forbund

Joys mener regjeringen må være obs på at den nye loven ikke skal begrense folks rettigheter.

– I sin jakt etter å være liberal, kan man ende opp med å være illiberal, sier hun.

Helgestad mener dette er en kjent innvending, men han mener vilkåret bygger på demokratiske verdier som myndighetene prøver å fremme.

– Hele tilskuddsordningen for tros- og livssynssamfunn bygger på liberale verdier, så det gir mening at hvis noen motarbeider disse verdiene så får de ikke motta tilskuddet, sier han.

«Det må kunne forventes av staten at den ikke gir økonomisk støtte til organisasjoner som undergraver de demokratiske institusjonene, verdiene og prinsippene den selv bygger på», er noe av forklaringen i høringsnotatet.

Joys vil ikke svare på om hun ser noen positive sider ved demokrativilkåret ennå. Først skal det utarbeides et høringsutkast i STLs styre. Hun understreker at dette er hennes umiddelbare reaksjon etter å ha lest høringsnotatet.

Stusser over presisering

I høringsnotatet står det at tros- og livssynssamfunn står « … fritt til å drive lovlig tros- og livssynsmessig virksomhet og hente inntekter fra andre kilder», om de fratas statsstøtten.

Også dette stusser Joys over.

– Om noen trossamfunn fratas tilskuddet på grunn av at man bryter med demokrativilkåret, som beskrives med ganske alvorlig fortegn, så håper jeg ikke at man kan fortsette med den virksomheten slik som det står presisert, sier hun.

Om man oppfordrer til terrorhandlinger eller voldelig ekstremisme må ikke svaret være å trekke tilskuddet, mener Joys.

– Da må myndighetene på banen med kraftigere lut, sier hun.

Dette er grunnen til at hun ikke synes et slikt demokrativilkår hører hjemme i Trossamfunnsloven.

Statsforvalter må vurdere

Det er statsforvalteren som skal vurdere alvorlighetsgraden, om det skal nektes tilskudd eller at tilskudd eventuelt skal avkortes, kan Toppe opplyse om.

– Bestemmelsen gjelder samfunnet selv eller personer som representerer samfunnet. Det går derfor ikke an å trekke en generell slutning om at trossamfunnet ikke skal kunne drive virksomheten videre. I vurderingen skal det særlig legges vekt på tiltak trossamfunnet har satt i verk for å forhindre forholdet og om det fremstår som forsettlig, sier hun.

– Vil regjeringen vurdere å fjerne demokrativilkåret fra endringene i Trossamfunnsloven?

– Nå er forslaget sendt på høring og fristen for høringssvar er 15. oktober. Etter det vil regjeringen gjøre en vurdering av forslaget på bakgrunn av høringssvarene, svarer Toppe.

Les mer om mer disse temaene:

Julie Horpestad

Julie Horpestad

Julie Horpestad er tilknyttet Vårt Land som journalist i religionsavdelingen.

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion