Menigheten Samfundet kan miste tilskudd: – Å frata statsstøtte er bare en sovepute, mener professor

– Det er et særegent mønster at norske myndigheter ønsker å frata statstilskudd på grunn av handlinger og praksis som de synes å mene er mot menneskerettighetene, sier Dag Øistein Endsjø.

Han er professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Nylig omtalte Vårt Land boken Alene ut, der tidligere Samfundet-medlem Robin Andersen forteller om sitt brudd med menigheten. Andersen beskriver Menigheten Samfundet som et lukket trossamfunn der man ikke skal ha unødvendig kontakt med folk som ikke er medlemmer. Som tenåring ville han bryte ut, og som en konsekvens av utmeldelsen opplevde han et brudd med familie og venner.

Etter at artikkelen ble publisert, ba Barne- og familiedepartementet Statsforvalteren i Agder om å vurdere menigheten Samfundet opp mot trossamfunnsloven og trossamfunnsforskriften. En konsekvens av en slik vurdering kan være at Menigheten Samfundet mister statsstøtten.

[ Brøt med menigheten: – Visste jeg at jeg kom til å såre familie og venner ]

– Myndighetene forpliktet til å gripe inn

Departementet har bedt Statsforvalteren vurdere menigheten opp mot trossamfunnsloven paragraf 6. Ifølge den kan et trossamfunn nektes statstilskudd dersom trossamfunnet blant annet krenker barnerettigheter, bryter lovbestemte diskrimineringsforbud eller på andre måter alvorlig krenker andres rettigheter og friheter.

– Hvis dette faktisk handler om at barn eller andres menneskerettigheter blir brutt, er myndighetene i stedet forpliktet til å gripe direkte inn og hindre praksisen i de respektive trossamfunnene, sier Endsjø, som understreker at han ikke kjenner til Samfundet spesifikt.

– Er det å fjerne statsstøtten en enkel fra statens side å signalisere handlekraft på?

– Hvis staten skulle ha rett i at dette handler om svært alvorlige brudd på grunnleggende rettigheter, kan man spørre seg hvorfor staten faktisk aksepterer at disse bruddene vedvarer. Å frata statsstøtte innebærer her bare en sovepute.

Han legger til:

– Myndighetene fremstår som mer moralske, uten at noe endres.

Peker på vilkårlighet

Endsjø presiserer at han uttaler seg på generelt grunnlag. Han mener at det trengs klarere regler på feltet.

– Dersom den uønskede praksisen ikke er imot menneskerettighetene, men i stedet faller inn under trossamfunnenes interne trosfrihet, blir det ikke mindre problematisk, fordi det virker nokså vilkårlig på hvilke trossamfunn myndighetene ønske å kutte statsstøtten til, sier han.

Myndighetene fremstår som mer moralske, uten at noe endres.

—  Dag Øistein Endsjø, professor ved Universitetet i Oslo

– Staten kunne nektet å gi statsstøtte til trossamfunn som har noen som helst religiøs praksis internt som ville vært ulovlig i samfunnet generelt, som all praksis som er rasistisk, homo- eller kvinnediskriminerende, sier Endsjø.

Han påpeker at det imidlertid ville rammet et ganske stor del av trossamfunnene.

– Selv Den norske kirke måtte ha sluttet med sin offisielle anerkjennelse av to syn på disse spørsmålene.

[ Ønsket debatt om trosfrihet for barna i Samfundet ]

– En krevende balanseøvelse

– Å nekte eller frata tros- og livssynssamfunn den generelle statsstøtten er en krevende balanseøvelse. Her kreves det juridisk og religionsfaglig skjønn.

Det sier Sturla Stålsett, professor i diakoni, religion og samfunn ved MF vitenskapelige høyskole. Han peker på at det er relativt kort tid siden den nye trossamfunnsloven trådte i kraft, og mener saken om Samfundet kan kaste lys over hvordan loven forvaltes i praksis.

Også han uttaler seg om saken på generelt grunnlag.

Når Statsforvalteren skal vurdere å frata statsstøtte, må det skje en avveining av hvorvidt bruddene skjer med forsett, hvor alvorlige og omfattende de er og om de er systematiske, sier Stålsett. Han fremhever at det som gjør spørsmål spesielt krevende på tros- og livssynsfeltet, er det man kan kalle en «særskilt makt over sinn, samvittighet og selvbilde».

Hvordan skal myndighetene dømme i grenselandet mellom faktisk og opplevd krenkelse?

—  Sturla Stålsett, professor ved MF vitenskapelige høyskole

[ Bjørnar Moxnes får støtte fra bibelskolelærer ]

Grensen mellom faktisk og opplevd krenkelse

– Vi vet at svært mange mennesker har blitt påført skade i rammen av tros- og livssynspraksis, uten at det er så lett å juridisk fastslå at noen lover eller rettigheter faktisk er brutt. Hvordan skal myndighetene dømme i grenselandet mellom faktisk og opplevd krenkelse?

Stålsett fremhever også maktskjevheten mellom storsamfunnet og tros- og livssynsminoriteter, og at det er derfor spesielt viktig å bygge tillit og hindre vilkårlighet.

Tror folk har kontakt

Vårt Land har tidligere bedt ledelsen i Menigheten Samfundet kommentere Robin Andersens påstander om at menighetens medlemmer er forventet å kutte unødvendig kontakt med folk som ikke lenger er medlemmer, og at det også gjelder familie.

– Helt generelt kan vi si at vi tror de fleste som opplever at et familiemedlem går ut av menigheten, har kontakt med vedkommende, har forstanderne Tormod og Sigmund Aamodt uttalt.

De har ikke ønsket å kommentere Andersens opplevelser spesifikt, men sier at «på generelt grunnlag kan vi ikke nekte for enkeltmenneskers opplevelser, og vi synes det er trist at noen sitter igjen med negative opplevelser fra vår menighet»

---

Menigheten Samfundet

• Trossamfunnet ble stiftet i 1890 etter at en gruppe sterkttroende på Sør- og Sør-Vestlandet ikke kunne akseptere endringer i liturgien i statskirken.
• Menigheten Samfundet har menigheter i Egersund og i Kristiansand. Menigheten eier og driver egne skoler.
• Skolelærer Bernt Lomeland var den sentrale lederen ved bruddet med statskirken, og medlemmene har siden blitt kalt lomelendere.
• Samfundet benytter en bibelutgave som er utgitt på eget forlag og bruker en revidert utgave av Kingos salmebok, utgitt i 2008.
• Kilde: Menigheten Samfundet, Store norske leksikon og boken Alene ut

---