– Folk får tåle at jeg er kristen

«Broren min», sier artisten Hkeem, mens han gir Patrick Makosir et håndtrykk og en klapp på skulderen.

Sammen har de akkurat sunget hitlåten deres «Danser videre i livet» foran 50.000 oppmøtte på Rådhusplassen i Oslo, under den prestisjetunge konserten VG-Lista Topp 40. Her opptrer artister som har preget topplistene i året som har gått.

Selv om Makosir har erfaring fra TV-bransjen, som programleder for NRKs Julemorgen og skuespiller i den populære julekalenderen Snøfall, er dette hans til nå største opptreden.

Som liten drømte gutten fra Oslo om å bli artist og leve av musikken. I en alder av 21 gjør han det allerede.

– Jeg har ingen plan B, jeg gjør dette 100 prosent.

Men selv om spillejobbene blir flere og flere, og Makosir vil hevde seg i en bransje han beskriver som tøff og konkurransepreget, virker det ikke til å prege hans stressnivå nevneverdig.

Hvor han finner tryggheten sin er ukjent for de fleste.

Fra historier til musikk

Iført flip flops, vide bukser og en svart kardigan møter den fremadstormende artisten Vårt Land ved Holmlia Senter utenfor Oslo.

Her har han vokst opp, og her bor han fortsatt sammen med sin far og lillebror.

Med et bakoverlent ganglag hilser han på flere som gir han et lite nikk eller vink. Til forskjell fra når han går på Karl Johan, er ikke dette fans, men naboer og venner som han har hatt hele livet.

Og det er i samtale med disse at Makosir henter inspirasjon til låtene sine.

– Når noen jeg kjenner forteller meg en historie, så tenker jeg med en gang: hvordan kan jeg formidle dette i en låt?

Til nå har artisten gitt ut syv egne låter på Spotify, og ti i samarbeid med andre artister.

– Hvis du må beskrive musikken din med tre ord, hva sier du da?

– Ouuuf, svarer Makosir, lener seg litt tilbake og tenker seg om.

– Sårbar, ærlig og unpredictable. Hva blir det på norsk a?

For ordens skyld, betyr det altså «uforutsigbar».

Et soul child

Den sårbare, ærlige og uforutsigbare musikken har alltid vært en naturlig del av Makosir sitt liv.

I femte klasse begynte han å synge i koret Oslo Soul Children. Da fikk artistkarrieren en gnist.

– Jeg har fått mange sceneopplevelser med koret, det største var da vi sang på hovedscenen på Skjærgårds for noen år siden.

På ungdomsskolen fikk 21-åringen mer og mer interesse for å skrive egne tekster, og på videregående begynte han å spille inn ideene sine. Første gang han var i studio, var på videregående, forteller han.

– Eller studio og studio, det var en kompis som hadde en pc og en mikrofon. Og the rest is på en måte history. Jeg sitter fortsatt på rommet og lager musikk liksom.

I år skal Makosir spille på hovedscenen på den kristne festivalen Skjærgårds som soloartist.

– Det er ingenting jeg liker mer enn å spille konserter, og kunne spille på hjemmebane er helt fantastisk.

---

Patrick Makosir

• Spiller på hovedscenen på Skjærgårds Music and Mission Festival
• Aktuell med låten «Litt for sent» sammen med Arif
• Artist og skuespiller
• Singel
• 21 år

---

Trygghet i Gud

Fra første til tiende klasse gikk Makosir på den katolske skolen St. Sunniva i Oslo. Det ble et enkelt valg, fordi den fem år eldre søsteren allerede hadde gått der i noen år.

Makosir sin far, som kommer fra Kenya, er katolikk. Moren er også kristen, så den kristne troa har alltid hatt en naturlig plass i familien.

– Vi pleide å synge for maten, be kveldsbønn og gå i kirka.

De siste to årene har det derimot blitt færre turer i kirka, og flere opptredener på scenen.

Selv om jeg ikke er så flink til å gå i kirka, så hører jeg på gospel hver dag

—  Patrick Makosir

– Jeg skulle ønske jeg gikk oftere i kirka, fordi det føles så rett. Men de siste årene har nesten alt jeg har gjort blitt blendet av musikken.

– Hvordan kommer troa di til uttrykk i hverdagen?

– Jeg pleier fortsatt å be kveldsbønn og takke Gud, og så har jeg et kors på nattbordet. Jeg er ikke så flink til å lese i Bibelen, men så er jeg også dårlig på å lese andre bøker, sier Makosir og humrer.

«Takk»

På Skjærgårds skal Makosir synge låten «Takk», en låt som han ennå ikke har gitt ut, men som retter en takk til alle som har hjulpet han på veien mot å bli artist.

– Jeg føler at det jeg har fått til ikke skyldes tilfeldigheter. Det er noen som sørger for at jeg får stå opp, at jeg puster og at jeg får drikke rent vann. Det vil jeg ikke ta for gitt, men takke for.

Jeg ser Gud i alt. Gud er min veileder og trygghet

—  Patrick Makosir

Som tjueåring oppvokst i Oslo har det ikke alltid vært like «kult» å si at man tror på Gud. Makosir har opplevd å være den ene kristne i vennegjengen, men han tror at omtrent halvparten av alle kompisene er troende.

– Det er veldig trygt å ha kristne venner, fordi da møter man ikke så mange fordommer på grunn av troa man har.

Artisten stopper opp når han skal svare på hvordan han ser på Gud. Et spørsmål han ikke har tenkt så mye over, og et svar han ikke helt klarer å formulere med en gang.

– Det er vanskelig å forklare.

Han tenker seg om før han fortsetter.

– Jeg ser Gud i alt. Gud er min veileder og trygghet. Jeg hadde ikke vært noen ting uten. Ingenting hadde vært noen ting uten.

Ikke sjenert

Å være kristen har hjulpet på veien mot å bli artist, tror Makosir.

– Det er mye konkurranse i musikkbransjen, og alle har lyst til å tråkke på hverandre for å komme øverst. Da er det fint for meg å kunne lene meg mot Gud og vite at han er med meg on the way.

– Er det vanskelig å være kristen i en kommersiell musikkbransje?

– Jeg har ikke snakket så sykt mye om det, så det er ikke sikkert folk vet at jeg er det.

Han er uansett ikke redd for å få kristenstempelet. Om folk vil høre på musikken hans eller ikke, bør ikke henge sammen med hva han tror på, mener han.

– Folk får tåle at jeg er kristen.

Hører på gospel hver dag

Tilbake på Holmlia skjærer sola gjennom en hvit skydott på himmelen. Sommerferien er like rundt hjørnet, og i slagene mellom sommerens spillejobber bruker Makosir tid på å hente inspirasjon fra andre artister.

– Jeg hører mye på Stormzy, sier Makosir.

Like etter får undertegnede og de som befinner seg ved Holmlia Senter denne formiddagen høre en strofe fra den store britiske rapperen, fremført av den norske artisten.

Briten er åpen kristen, og et forbilde for Makosir.

De treffsikre tonene avbrytes av ham selv, før han sier:

– Selv om jeg ikke er så flink til å gå i kirka, så hører jeg på gospel hver dag.

Gospel er blitt 21-åringens åndelige påfyll i en hverdag fylt av skating, venner og musikk. En gang i fremtiden håper artisten å kunne høre på sin egen musikk for det samme formålet. Han vil at troa skal reflekteres i musikken.

---

4 raske

• Gud er: Alt
• Jeg klarer meg ikke uten: Luft
• På gravsteinen min skal det stå: Takk for meg
• Boka alle må lese: Wim Hof-metoden av Wim Hof

---

Investering i musikken

For to år siden flyttet Makosir til Lillehammer hvor han begynte på Lillehammer Institute of Music Production and Industries (Limpi).

Selv om det ble drømmeåret til den unge artisten, var det også det tyngste til nå.

– Fokuset var kun på prestasjon og jeg jobbet kjempemange timer i døgnet.

Makosir bestemte seg for at året på musikkskolen skulle bli en investering i karrieren.

– Dette året ble troa mi ekstra viktig, og jeg måtte be til Gud: «Yo, Gud, jeg trenger en hjelpende hånd i dag».

Selv om året bestod i utallige arbeidstimer og høy musikkproduksjon, klarte Makosir likevel å beholde roen.

– Jeg er ganske lat som person, så jeg håndterer høyt press på en god måte. Men hvis jeg produserer noe som ikke slår an, stiller jeg heller høyere krav til meg selv neste gang.

Lang erfaring

Selv om Makosir har valgt å satse på musikken, er han for mange unge et kjent fjes fra TV-skjermen.

Allerede i barneskolealder var Oslo-gutten programleder for Julemorgen på NRK, og da han gikk på ungdomsskolen spilte han i den populære julekalenderen på NRK, Snøfall.

– Den erfaringen har hjulpet meg masse med å bli trygg foran hundrevis av folk.

Han husker fortsatt følelsene han fikk rett før han skulle på direktesendt TV som tiåring. De samme følelsene kjenner han på før en spillejobb.

– Det er skummelt hver gang man gjør seg klar for å gå ut på scenen.

Gå imot frykten

– Det er et sitat jeg lever etter, eller det er vel egentlig Will Smith sitt sitat. Han sier at på den andre siden av frykt, så har Gud plassert de beste tingene i livet. Og det gir så mye mening.

Makosir begynner å ramse opp.

– Alle synes det er skummelt å ta Speedmonster eller hoppe fra timeteren. Men når man først har gjort det så gir det en så god følelse.

Han opplever det å bli spurt om å spille på konserter og festivaler på samme måte.

– Å bli spurt er en blanding av det beste som finnes i verden, og et mareritt. Det er skummelt fordi folk forventer ting av deg, samtidig som drømmen er å stå på en scene.

I januar i fjor fikk artisten en telefon fra NRK P3 om at han var «månedens urørt», som betyr at Makosir ble trukket frem som noen folk burde få mer kjennskap til, gjennom blant annet eksponering på radiokanalen, på nett og i sosiale medier.

– Det var gøy, en opplevelse og en reise.

Vil fylle spektrum

Etter at Makosir sin musikk har blitt mer og mer kjent, har også spillejobbene blitt flere og flere. Og en god konsert krever bra lyd, flinke musikere og et gira publikum, skal vi tro artisten.

– Og standup. Jeg må skrive litt humor til Skjærgårds.

Selv om han ennå er ung, har Makosir hatt både gode og dårlige konsertopplevelser.

– Jeg har spilt konsert der det bare har vært tre mennesker, og ingen er med, og jeg bare «let’s go, let’s go». Men så har jeg også fått spille på Neon-festivalen i Trondheim og VG-lista i år, hvor stemninga har vært en annen.

– Hva er din største drøm som artist?

– Det er å fylle spektrum, og bare spre godt budskap.

– Jeg har også lyst til å lage en gigantisk internasjonal hit, om jeg bare er låtskriver eller produsent på ett eller annet.

Musikken vil han altså leve av, han har ingen plan B.

[ MIN TRO: Luis fikk leve ]