– Innsamlingen har gått litt i rykk og napp, sier Jim Are Jensen.
Han er nestleder i Sørreisa kirkelige fellesråd, og er fornøyd med å endelig fylle kirkerommet med orgelmusikk.
Men det har tatt sin tid.
– Vi ble valgt inn i fellesrådet for fire år siden, da sto det 800.000 kroner på orgelkontoen. Det er ikke nok til et nytt orgel, men vi ville effektuere saken etter nærmere 40 år med venting, forteller Jensen.
Vi ville effektuere saken
— Jim Are Jensen
Han sier at folkefinansieringen tok lenger tid enn planlagt. For å få på plass den siste summen prøvde de å starte en «spleis», altså en innsamlingsaksjon gjennom nettsiden spleis.no.
På spleisen som ble opprettet kom de ikke lenger enn til to prosent av målet. De fikk altså inn 2.400 kroner av målet på 95.000.
Jensen forklarer at orgelet er finansiert av innsamlede midler fra kollekt, spleis og gaver som har finansiert orgelet med en prislapp på 850.000 kroner. 50.000 er kommet fra menighetens egne midler.
Rune Skagestad, kirkeverge i Stavanger kirkelige fellesråd, frykter at også de må vente lenge på å realisere orgel-drømmen.
De samler for tiden inn penger til et nytt orgel i Utstein kloster, men håper på en mer effektiv finansieringsrunde enn i Sørreisa.
– Vi venter ikke like lenge som Straumen kapell.
I Utstein avsluttet de innsamlingsaksjonen på spleis.no etter å ha nådd én prosent av målet. Det er laget tre ulike spleiser til orgelet i Utstein, med mål på til sammen 1,6 millioner kroner. Det er samlet inn 18.010 kroner fra private givere.
Orgelinnsamling
– Det er god klang og organisten er fornøyd, forteller Jensen i Sørreisa.
Han snakker med Vårt Land mens han nyter sola hjemme.
Nestlederen forteller at de er fornøyd med å være ferdig, men at det gjerne kunne tatt litt kortere tid.
– Denne finansieringen skulle nok aldri ta så lang tid. De som startet den fikk jo aldri oppleve det nye orgelet.
[ – Å spille orgel har en berusende effekt ]
Skagestad i Stavanger mener heller at pengene skal komme fra det offentlige systemet enn fra private givere.
– Det er ikke folkets ansvar å holde kirkene i drift. Orgel er en del av kirkebyggene, og det skal derfor finansieres av kommunen, mener han.
Det er ikke folkets ansvar å holde kirkene i drift.
— Rune Skagestad
I trossamfunnsloven står det at det er kommunen som har ansvar for å sikre tilskudd til kirkens virksomhet. Tilskuddet skal i følge loven sikre at «kirkebyggene holdes i forsvarlig stand, slik at de kan benyttes til gudstjenester og kirkelige handlinger.»
Anskaffelse og vedlikehold av orgel er en del av dette, i følge Hovedorganisasjonen KA.
– Orgel blir en del av helheten til kirken, og dermed i utgangspunktet kommunalt ansvar. Likevel vet vi at dette praktiseres ulikt fra sted til sted, og at det er vanlig at det samles inn penger til både orgel og andre ting, forteller Hanne Moltubakk Kempton, spesialrådgiver i avdeling for kirkebygg og eiendomsforvaltning i KA.
Dersom ansvaret rent formelt er kommunalt, kan det synes å være forskjell mellom liv og lære. Selv om orgel i utgangspunktet skal finansieres av kommunen er det flere eksempler på at det ikke alltid er de som holder orglene i hevd.
På ulike folkefinansierings-nettsider er det opprettet omtrent 30 innsamlingsaksjoner for å restaurere eller kjøpe nye orgler i løpet av de siste fem årene. Alle ble avsluttet uten å komme i mål, altså uten å nå den ønskelige summen.
[ I Narvik bygger 11-åringene sitt eget orgel ]
Orgelstatistikk
I følge rapporten Kirkens særskilte verdier fra 2022 finnes det 930 orgler i Norge.
Mellom 2005 og 2021 har menighetene selv rapportert tilstanden til orgelet i kirkebyggene.
Tallet på orgler som er i «dårlig» og «mindre bra» tilstand har i en periode på 16 år vært på rundt 20 prosent.
Det betyr at det er 186 kirkebygg i Norge som har behov for å restaurere eller kjøpe nytt orgel. Dette er selvrapporterte tall, og det finnes ingen nasjonal oversikt over faglige tilstandsvurderinger av orglene.
Hovedorganisasjonen KA forklarer at når det kommer til selvrapportering på tilstanden på bygningsmasse kan det forekomme underrapportering, men at man er mer usikker på hvordan det slår ut på orgler.
– Der kan det være annerledes. Kantor kjenner ofte instrumentet sitt godt, og vil dermed ha mer kunnskap om det er noe som ikke fungerer slik det skal, sier Kempton.
