Når Det Norske Misjonsselskap (NMS) slår på stortromma er det åpenbart noe som vekkes i landets kristenfolk.
For første gang på seks år har Norges første misjonsorganisasjon de siste dagene samla medlemmene til generalforsamling og sommerfest. Da nøler ikke trofaste lesere av Vårt Land med å gi uttrykk for sin klare forventning: at avisa er til stede for å dekke «alt det fantastiske» som skjer der.
Heldigvis kan redaksjonen betrygge om at journalist og fotograf allerede sitter i bilen på vei nordover. Og misjonsselskapet er heller ikke snauere på å levere til forventningene:
– Målet var 700 deltagere. Den ambisjonen har vi jo sprengt med god margin. Her er det om lag 900, forteller leder for arrangementskomiteen, Greta Gravås Aarthun.
Flere må følge på storskjerm
Det byr også på enkelte utfordringer.
På Hell, like sør for Stjørdal, vrimler det med folk. I konferansesalen på Scandic Hotel er scenen nedskalert for å gi plass til så mange som mulig. Likevel må de uheldigste av deltagerne følge kveldsmøtene på storskjerm fra tilstøtende møterom.
Når følget beveger seg videre til Værnes kirke fylles den gamle middelalderkirka til randen, og når forsamlingen seinere inntar nye Stjørdal kirke renner det rett og slett over.
– Klarer vi å trekke enda litt innover? spørres det fra scenen.
– Nei, jeg tror vi allerede har tøyd brannforskriftene nok, er svaret.
Resultatet er at forsamlinga fyller hele inngangspartiet, og tyter ut av begge inngangene.
Atle og Guri Moe er blant dem som storkoser seg på sommerfesten. På 80-tallet var ekteparet misjonærer i Etiopia, og kjærligheten til NMS har alltid vært stor.
– Her er det så kjekt. Vi møter så mange folk vi kjenner fra hele landet, sier Guri.
Atle forteller at de hadde gledet seg til Ålesund for tre år sida, og skuffelsen var stor da arrangementet ble avlyst på grunn av pandemien.
– Det er viktig for organisasjonen å møtes. Det gir påfyll og engasjement, og en følelse av at en er del av noe større.
Spøker med hårfargen
Det er ikke til å stikke under stol at det for det meste er godt voksne folk som vrimler rundt i hotellgangene. Flere av deltagerne spøker med at hårfargen på deltagerne er litt for ensformig – det går stort sett i grått.
Det betyr imidlertid ikke at det ikke finnes representanter fra den yngre garde. På programmet står eget opplegg for både barn og unge.
De yngste har fått prøve seg som pilegrimer, hvor de blant annet har laga seg egne pilegrimsstaver. De eldre ungdommene har fått bryne seg på klatreveggen og dratt på tur til middelalderfestningen på Steinviksholmen.
Flere unge voksne er også til stede. To av dem er teologistudentene Guro og Andreas Næsheim Reknes, som tilbringer sin første sommer som ektefolk.
Guro har vært aktiv i NMS Ung sida ungdomsskolen, og er i dag organisasjonens nestleder. Andreas er imidlertid fersk til organisasjonen.
Begge er storfornøyde med å være til stede.
– Jeg opplever at NMS setter veldig pris på de yngre. Vi får plass og tillit til å ta egne initiativ, og jeg opplever egentlig organisasjonen som veldig framoverlent, sier Guro.
Jeg opplever at NMS setter veldig pris på de yngre. Vi får plass og tillit til å ta egne initiativ
17 seminarer
Mens Guro har sittet opptatt i møtesalen har Andreas hatt større frihet til å delta på noen av de 17 seminarene deltagerne kan velge mellom.
– Det har vært kjempespennende. Jeg har lært masse, og det er veldig kloke hoder som samles. Det er en veldig spennende mulighet til å lære mer om kirke- og menighetslivet i andre land, sier han.
Ekteparet forteller at de har tro på organisasjonens framtid.
– En av de internasjonale gjestene sa at det ikke er så viktig at man er ung, men at organisasjonen har en «ung innstilling». Jeg tror det ligger noe i det. Jeg opplever at organisasjonen er vital og framoverlent, og tørr å tenke nytt, sier Guro.
Andreas legger til at de begge ser for seg å arbeide i Den norske kirke.
– Det er det faktisk veldig inspirerende å være her, hvor jeg opplever en veldig framtidstro.
En av de internasjonale gjestene sa at det ikke er så viktig at man er ung, men at organisasjonen har en «ung innstilling». Jeg tror det ligger noe i det
— Andreas Næsheim Reknes
– Tror dere det er noen forskjell på hvordan deres generasjon tenker misjon?
– Det kan jo hende. Men jeg føler at man forholdsvis tidlig tok et oppgjør med «ovenfra og ned»-tankegang, og det som har vært av historisk rusk. Så må vi selvfølgelig passe oss for det, men jeg opplever at det er en veldig stor ydmykhet om at vi har vel så mye å lære av kirkene vi samarbeider med, svarer Guro.
– Ja, for meg så virker det som om misjonsarbeidet handler om å støtte lokale menigheter med deres arbeid, ikke at vi skal komme og bestemme, legger Andreas til.
Kry arrangementssjef
Leder for hovedkomiteen for arrangementet, Greta Gravås Aarthun, strålende fornøyd med gjennomføringa – og åpenbart kry over det hun og vertskapet i Region Trøndelag har fått til.
– Det er jo første gang vi er på et hotell, og det har jo gjort at vi har lært masse. Men jeg synes det går gått veldig bra, og folk synes det er veldig hyggelig at vi bor under samme tak, sier hun.
Følelsen av å endelig være i mål, etter tre år med planlegging, beskriver hun som «surrealistisk». Å være på hotell gjør også at man frigjør krefter, som de ansatte og frivillige kan bruke på å være vertskap.
– Og her har ingen tittel på navneskiltene, alle stiller likt. Man kan ha så mange generaler man vil, men uten de frivillige får man ikke gjort noen ting.
Man kan ha så mange generaler man vil, men uten de frivillige får man ikke gjort noen ting
— Greta Gravås Aarthun
Endret mandag 3. juli kl. 15:54: I en tidligere utgave av denne saken sto det at NMS var Norges største misjonsorganisasjon. Dette stemmer ikke. De er Norges første misjonsorganisasjon.