Ta dere i vare for de falske profetene! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver. På fruktene skal dere kjenne dem. Plukker man druer av tornebusker eller fiken av tistler? Et godt tre bærer god frukt, et dårlig tre bærer dårlig frukt. Et godt tre kan ikke gi dårlig frukt, og et dårlig tre kan ikke gi god frukt. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden. Derfor skal dere kjenne dem på fruktene.
Matteus 7,15-20
Tekstblikk: Å kjenne treet på fruktene
Ole Jakob Filtvedt, professor i Det nye testamente ved MF
Å bære frukt er av Bibelens mest brukte metaforer for det å leve i pakt med Guds vilje. I Matt 7,15–20 advarer Jesus mot falske profeter og fremsetter følgende kriterium for å avsløre dem: «på frukten skal treet kjennes».
Å «kjenne treet på fruktene» er en metafor som har begynt å leve sitt eget liv helt frikoblet fra Matt 7,15–20. Ofte utlagt slik: «sjekk om det funker i praksis». Kriteriet anvendes ikke bare på personer, men også på menigheter, dogmer eller institusjoner. Hvis det ikke funker i praksis, hvis de målbare resultatene er dårlige, da må det være noe galt.
Men dette er neppe noen god tolkning av Jesu utsagn.
Rett etterpå kritiserer jo Jesus noen som ser ut til å få ting til å «funke» veldig godt i praksis, med både fine ord og mektige gjerninger, som Jesus likevel ikke vedkjenner seg. Fordi de gjør urett (7,21–23). Her er vi ved sakens kjerne: Å bære god frukt handler rett og slett om å gjøre Guds vilje slik dette er utlagt og tolket av Jesus selv.
Hvilke «resultater» dette gir på kort sikt, er ikke alltid gitt. Hele fortellingen om Jesus er en stående påminnelse om at Gud kan være på ferde nettopp der hvor ingenting synes å «funke» i praksis. Himmelriket er en skjult perle man lett kan overse. Et lite sennepsfrø som er dømt til å undervurderes. Gjennom hele 6,1–18 møter vi følgende refreng: «Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg».
Å kjenne treet på fruktene er derfor lettere sagt enn gjort, for den gode frukten Jesus snakker om kan umulig være begrenset til det mennesker ser at lykkes. Det må også omfatte alle dem som i trofasthet lever sitt liv i lys av det himmelriket som er underveis, uten at det ser ut til å lede til noe som helst.
Allerede nå kan vi se om mennesker «lar sitt lys skinne» for andre, når de gjør det gode (5,16).
Men hvilken virkning dette til syvende og sist får, hvilke skatter som er samlet i himmelen (6,20) og hvordan Gud vil lønne dem som følger Jesu eksempel – det må vi erkjenne at vi ennå ikke vet.
Prekenblikk: Ansvar og evne
Åste Dokka, teolog og kommentator i Vårt Land
Trusselen om falske profeter har alltid virket skummel på meg. Noen kommer til å utgi seg for å være noe de ikke er, og si ting som ikke er sant. Hvem kan det være? Kan det til og med hende at det er meg? Selv om impulsen denne advarselen gir til å være kritisk, er god, er frykten ikke nødvendigvis så fruktbar.
Men én side av denne teksten er til gjengjeld betryggende. Det er tilliten Jesus gis oss til vår egen dømmekraft. To ganger referer Matteus at vi skal «kjenne dem på fruktene». Det er altså mulig å skille en falsk profet fra en ekte profet. Det kommer an på hvilke konsekvenser formidlingen deres får.
En del kristen forkynnelse påstår at mennesket ikke har evne til å skille godt fra vondt. At vår evne til å skjelne er så formørket av syndefallet at den ikke kan brukes, og at ting vi tror er godt, i realiteten er vondt. Denne teksten taler mot en sånn oppfatning. Den tilkjenner oss både ansvaret for å skjelne og evnen til å gjøre det.
[ Forrige ukes lillesøndag: Hastverk til evigheten ]
---
Bibelbetraktninger
- Hver onsdag får du bibelbetraktninger skrevet ut fra helgens tekster.
- Våre skribenter er: Ellen Aasland Reinertsen, Hans Johan Sagrusten, Hilde Brekke Møller, Marianne Kartzow, Håkon Sunde Pedersen, Ole Jakob Filtvedt, Karl Olav Sandnes og Ingunn Aadland.
---
