Firma gir besøksvenn mot betaling. Fransiskushjelpen reagerer

I mange år har frivillige i ideelle organisasjoner besøkt eldre og ensomme over hele landet. Det gjør de fremdeles, men i tillegg tilbyr nå andre aktører besøksvenn mot betaling.

Firmaet VilMer er blant dem som besøker eldre og ensomme, mot at de betaler en viss sum i måneden. NRK meldte saken først.

– Ikke alle vil ha råd

– Vi reagerer på dette. Frivilligheten er en grunnpilar i det norske samfunnet, sånn har det alltid vært.

Det sier Gunnar Simonsen Thingnes, som er fungerende generalsekretær i Fransiskushjelpen i Oslo. Han setter ikke pris på at noen tar seg betalt for å tilby besøk til mennesker som ønsker det.

Thingnes påpeker at besøkstjeneste ikke er en erstatning for helsepersonells behandling eller hjemmehjelp.

– Det er en ordning som kan forebygge ensomhet. Skal man ta betalt for dette, så er det ikke alle som vil ha råd til det, i en tid med økende kostnader og forskjeller.

– Vi trenger frivilligheten for å sikre at alle skal få tilgang, ikke bare de med stor lommebok.

Hos VilMer er ordinær pris for ukentlig besøk 1.990 kroner i måneden. Åtte besøk i måneden koster 3.990 kroner.

[ «Fattige familier trenger kontanter» ]

Mener verdisynet påvirker tjenesten

Thingnes Simonsen mener det er satset for lite på frivilligheten, og at dette kan være grunnen til at det oppstår aktører som tar seg betalt for det andre gjør frivillig.

– Man må ha flere, og større, tilskuddsordninger for å finansiere frivilligheten.

– Jeg tror verdisynet som ligger i bunn vil påvirke tjenesten. Det er sikkert flinke folk som er besøksvenner selv om de får betalt. Men frivillige er med fordi de ønsker å bidra og å være et medmenneske, ikke for å tjene penger.

[ NRK-profil Tore Strømøy etterlyser gransking av urett begått mot døve ]

Mener de eldre er ekstra sårbare

Diakon Rita Eldholm leder besøkstjenesten i Åsane menighet i Bergen, som er et livssynsåpent tilbud.

– Jeg skjønner at eldre kan være villige til å betale for den type tjeneste, for det er et stort behov. Men da er de er ekstra sårbare.

Hun medgir at frivillige ikke nødvendigvis klarer å dekke behovet som finnes.

– Vi går til alle som vi klarer å skaffe besøkere til, men det er krevende å få nok frivillige.

Hun synes likevel det er etisk krevende at noen tjener penger «på andre menneskers ensomhet».

– Vi vil aldri ta penger

I Filadelfiakirken Drammen er Sidsel Bergstrøm en av to ledere for besøkstjenesten.

– Man får glede selv av å glede andre. Jeg føler jeg blir velsignet, sier hun om tjenesten.

Hun vil ikke mene så mye om at noen andre tar seg betalt for å besøke eldre og ensomme.

– Men vi kommer aldri til å ta penger for dette.

[ Konverteringsforbudet: – Rart å juble for noe som er selvsagt ]

Har strevd lenge med å få nok frivillige

Øystein Landgraff er daglig leder for selskapet VilMer. Han understreker at betalt hverdagsvenn bare er én av tjenestene som selskapet tilbyr. Mesteparten handler om digitale løsninger for sykehjem og dagtilbud, som frivillighetsplattform (der besøk ikke koster noe) og en VR-løsning som brukes av kommunale institusjoner.

– Vi har i fem-seks år prøvd å finne en modell for hjemmeboende. Men det er nesten umulig å finne nok frivillige, sier Landgraff.

Inntrykket VilMer får gjennom kontakt med institusjoner og politikere i de 100 kommunene selskapet har avtaler med, er at det er et stort behov for hjemmebesøk av noen som kan bidra til aktiviteter og sosial kontakt.

At besøkstjenesten ikke kan erstatte hjemmehjelp eller behandling fra helsepersonell, er Landgraff helt enig i.

– Vi gjør ikke noen av det som er helsepersonells oppgaver, og i forhold til hjemmehjelp er vi bare et supplement. Mange opplever at hjemmetjenesten ikke rekker det de ønsker, sier Landgraff.

Ønsker å tilby støttekontakter

Landgraff mener at Fransiskushjelpen har et godt poeng i at det ikke er alle som har råd til å betale for en tjeneste som hverdagsvenn. De som ikke har råd til å betale, henvises til Røde Kors.

– Vi er i dialog med flere kommuner om hvordan vi kan løse dette sammen, og håper det kan lede fram til støttekontakter og lignende. Vi har sett at man i Finland har fått med seg bedrifter som har sponset de som ikke har råd selv, sier Landgraff.

Landgraff understreker at hverdagsvenn ikke skal være konkurrent til frivillige besøkstjenester.

– Når noen har tatt kontakt med oss, er det ofte fordi de ikke har fått tilstrekkelig hjelp fra frivilligsentralen, Røde Kors eller andre. Vi vil ha et godt forhold til frivilligheten, sier Landgraff.

Han opplyser at 99 prosent av inntektene til VilMer kommer fra kommuner i Norge, Sverige og Danmark som betaler for tjenester.

– Jeg ser ikke hvorfor noen skulle være kritisk til hverdagsvenn-tilbudet. Jeg opplever at politikere på alle sider uttrykker at det er et stort behov for dette. Det kommer til å mangle 100.000 helsepersonell, og problemet blir bare større og større. Da må vi se på hva som er kjernen i ensomheten mange opplever, eller hvordan vi kan hjelpe personer med demens der pårørende har en stor belastning, sier Landgraff.